• blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
• rikelig med utflod
• hos yngre kvinner, før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med fastlegen din.

Livmorkreft må ikke forveksles med livmorhalskreft.

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Holde en livsstil som ikke fører til høyt blodtrykk.
• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Overvekt øker risikoen for kreft i livmoren. Det skyldes at fettvevet produserer og frigir østrogener. Hormonforstyrrelser er med på å øke risikoen for celledelinger og skader i livmorvevet, som senere kan føre til kreft.
• Være fysisk aktiv.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

• Sen overgangsalder.
• Få eller ingen barnefødsler.
• Langvarig bruk av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen. Moderne østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen gis derfor i kombinasjon med hormonet Progesteron, som motvirker østrogen og beskytter slimhinnen i livmoren mot kreftutvikling. Effekten av østrogenet for plager i forbindelse med overgangsalder er likevel god.
• Tidligere strålebehandling mot underlivet.

Hvis det er mistanke om at du kan ha kreft i livmoren, er disse undersøkelsene vanlige:

• Gynekologisk undersøkelse hvor man tar prøve fra livmoren. Dette gjøres med et tynt instrument som føres opp livmorhulen. Inngrepet er ikke smertefullt og det er ikke nødvedig med bedøvelse. Prøven blir sendt til undersøkelse for å finne ut om det er kreftceller og hvilken type kreftceller det eventuelt er.
• CT-undersøkelse av lunger, mage og bekken blir tatt for å finne ut om sykdommen har spredt seg.
• Det tas MR av bekkenet for å se om kreftvevet har vokst inn i veggen av livmoren, eller har spredt seg til bekkenet.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for livmorkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for livmorkreft (helsedirektoratet.no)

Hvilken behandling du får er avhengig av celletype og hvor langt sykdommen har kommet.

Operasjon

Den vanligste behandlingsformen for livmorkreft er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet og langs de store blodkarene som ligger på bakre bukvegg. Eggstokkene blir fjernet fordi det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan være en årsak til at livmorkreft utvikler seg.

Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Dersom prøvesvaret viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler Det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren. Da er det vanlig å gi cellegift etter operasjonen. Det gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall.

Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, gis strålebehandling eller cellegift i stedet.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Spredning eller tilbakefall

Ved et tilbakefall som er begrenset til bekkenet, vil det være aktuelt å gi strålebehandling. Tilbakefall utenfor bekkenet vil som oftest bli behandlet med cellegift. Hormonbehandling kan også være aktuelt. På samme måte som østrogen kan ha en uheldig innvirkning på livmorkreft, kan det andre kvinnelige kjønnshormonet, progesteron, virke hemmende på kreftsykdommen. Progesteron gis som tabletter.

Kontroller avtales med legen, men de fordeler seg gjerne slik:

• de første to årene: 3-4 kontroller i året
• tredje til og med femte år: kontroll hver 6. måned

Deretter er det årlig kontroll, eller individuell tilpasning. Kontrollen består av klinisk undersøkelse, inkludert gynekologisk undersøkelse.

Har du fått kirurgisk behandling, får du oppfølging med gynekologisk undersøkelse og celleprøve fra enden av skjeden. Har du fått strålebehandling får du oppfølging med gynekologisk undersøkelse. Det har ingen verdi å ta cytologisk prøve etter gjennomgått stråleterapi.

Senskader

Senskader kan variere fra person til person.

Etter strålebehandling:

• tarmplager, diaré
• tørr og mindre elastisk skjede

Snakk med legen og få eventuelt en henvisning til ernæringsfysiolog for kostråd som reduserer diareplager.

For å forhindre plager med tørr og mindre elastisk skjede etter strålebehandling, kan du gjenoppta samleie eller lære å bruke glasstav. Snakk med legen din om disse plagene.

Samliv og seksualitet

Mange kvinner kan føle at deres kvinnelighet er forsvunnet og de kan miste selvtillit og lysten til sex. Hvis den manglende lysten vedvarer, kan det være godt for både deg og partneren å snakke med lege eller sexolog.

Ved operasjon fjernes livmor, eggstokker og av og til lymfeknuter i bekkenet. Disse organene er ikke livsviktige og du kan leve et bra liv uten dem, der også sex og samliv har en naturlig plass. Det kan ta tid til å venne seg til forandringene.

Tidlig overgangsalder

Hos kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen, vil en operasjon bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører. Kroppen kommer i overgangsalderen​. Dermed vil du kanskje oppleve å få plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger.

Lymfødem

Dersom det er fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan du oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem og kan reduseres eller behandles av fysioterapeuter. 

Andre senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

I 2018 fikk 797 kvinner livmorkreft i Norge. Kreft i livmoren må ikke forveksles med livmorhalskreft.

Risikoen for livmorkreft øker med alderen. De fleste kvinner som rammes er over 60 år. Hos mange oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for å bli kreftfri.

Arvelighet kan gi en økt risiko for å utvikle livmorkreft. Familier med arvelige kreftsykdommer kjennetegnes ved at sykdommen inntrer i relativt ung alder, og at flere familiemedlemmer, ofte over generasjoner, får samme kreftform.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen,er det nå 84,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det 96,3 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.