• blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
• rikelig med utflod
• hos yngre kvinner før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Risikofaktorer for å få livmorkreft

• høyt blodtrykk
• overvekt
• diabetes
• sen overgangsalder
• få eller ingen fødsler

Langvarig bruk av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan øke risikoen for at du kan få livmorkreft. Moderne østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen gis derfor i kombinasjon med hormonet progesteron.

Progesteron motvirker østrogen og beskytter slimhinnen i livmoren mot kreftutvikling. Du har likevel god effekt av østrogenet for plager i forbindelse med overgangsalder.

Overvekt øker risikoen for kreft i livmoren. Det skyldes at fettvevet produserer og frigir østrogener. Disse hormonforstyrrelsene er med på å øke risikoen for celledelinger og skader i livmorvevet, som senere kan føre til kreft.

Hvis det er mistanke om at du kan ha kreft i livmoren, er disse undersøkelsene vanlige:

• Gynekologisk undersøkelse hvor man tar prøve fra livmoren. Ofte er det nødvendig med en utskrapning fra livmorhulen. Dette blir gjort i lett narkose. Prøven blir sendt til undersøkelse for å finne ut om det er kreftceller og hvilken type kreftceller det eventuelt er.
• Lungerøntgen (røntgen thorax) blir tatt for å finne ut om sykdommen har spredt seg til lungene.
• Det tas MR av mageområdet/bekkenet for å se om det er spredning dit..

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for livmorkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for livmorkreft (PDF, helsedirektoratet.no)

Hvilken behandling du får er avhengig av celletype og hvor langt sykdommen har kommet.

Operasjon

Den vanligste behandlingsformen for livmorkreft er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. Ofte fjernes også lymfekjertler i bekkenet.

Eggstokkene blir fjernet fordi det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan være en årsak til at livmorkreft utvikler seg.

Etter operasjonen blir den fjernede livmoren undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling.

Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren.

Kvinner i denne gruppen vil som oftest bli tilbudt strålebehandling etter operasjonen.

Strålebehandling

Strålebehandling kan drepe de kreftcellene som eventuelt måtte være igjen etter en operasjon. Dette reduserer faren for tilbakefall. Strålingen gis enten utenfra mot bekkenregionen eller innvendig via skjeden.

Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, gis strålebehandling i stedet.

Ved livmorkreft med spesielle celletyper, kan cellegift være aktuelt i kombinasjon med både kirurgi og strålebehandling.

Spredning eller tilbakefall

I slike tilfeller kan hormonbehandling være aktuelt. På samme måte som østrogen kan ha en uheldig innvirkning på livmorkreft, kan det andre kvinnelige kjønnshormonet, progesteron, virke hemmende på kreftsykdommen. Progesteron kan gis enten i sprøyte eller tablettform.

• de første to årene: Kontroll hver 3. måned
• fra tredje til og med femte året: Kontroll hver 6. måned
• etter fem år: Kontroll årlig

Hvilke undersøkelser som gjøres, avhenger av sykdom og hvilken behandling du har fått.

Lungerøntgen (røntgen thorax) tas hvert år.

Har du fått kirurgisk behandling, får du oppfølging med gynekologisk undersøkelse og celleprøve fra enden av skjeden.

Har du fått strålebehandling får du oppfølging med gynekologisk undersøkelse. Det har ingen verdi å ta cytologisk prøve etter gjennomgått stråleterapi.

Seneffekter

Seneffekter kan variere fra person til person.

Etter strålebehandling:

• tarmplager, diaré
• tørr og mindre elastisk skjede

Snakk med legen og få eventuelt en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog for kostråd. Da vil du blant annet få vite hva man bør unngå av matvarer for å minske diaréplager.

For å forhindre plager med tørr og mindre elastisk skjede etter strålebehandling, kan du gjenoppta samleie eller lære å bruke glasstav. Snakk med legen din om disse plagene.

Samliv og seksualitet

Mange kvinner kan føle at deres kvinnelighet er forsvunnet og de kan miste selvtillit og lysten til sex. Hvis den manglende lysten vedvarer, kan det være godt for både deg og partneren å snakke med lege eller sexolog.

Ved operasjon fjernes livmor, eggstokker og av og til lymfeknuter i bekkenet. Disse organene er ikke livsviktige og du kan leve et bra liv uten dem, der også sex og samliv har en naturlig plass. Det kan ta tid til å venne seg til forandringene.

Tidlig overgangsalder

Hos kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen, vil en operasjon bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører. Kroppen kommer i overgangsalderen​. Dermed vil du kanskje oppleve å få plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger.

Lymfødem

Dersom det er fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan du oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem.

Andre seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Risikoen for livmorkreft øker med alderen. De fleste kvinner som rammes er over 60 år. Hos mange oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.

Arvelighet kan gi en økt risiko for å utvikle livmorkreft. Familier med arvelige kreftsykdommer kjennetegnes ved at sykdommen inntrer i relativt ung alder, og at flere familiemedlemmer, ofte over generasjoner, får samme kreftform.

Kreft i livmoren må ikke forveksles med livmorhalskreft.

I 2015 var det 779 kvinner som fikk livmorkreft i Norge. Fra 2011 til 2015 var andelen som fortsatt levde etter fem år 83,4 prosent.