Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Livmorhalskreft - symptomer og behandling

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen.

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Symptomer på livmorhalskreft

Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Symptomer kan være

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Årsaker og forebygging

Humant Papillomavirus (HPV)

De fleste tilfeller av livmorhalskreft utvikler seg langsomt ved at normale celler gradvis forandrer seg til forstadier til kreft, også kalt celleforandringer.

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) er årsaken til utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft.

Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset av seg selv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringer de må behandles for, men bare én prosent utvikler livmorhalskreft.

Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet med HPV, men mange partnere øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

Vaksine mot Humant Papillomavirus (HPV)

HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til alle jenter fra 12 årsalder. Det finnes mange ulike virus innen gruppen Humant Papilloma. HPV 16 og 18 er per i dag de vi vet kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir beskyttelse mot disse, og er derfor nyttig også for voksne kvinner selv om de kanskje allerede har vært smittet med andre typer HPV.

Alle leger kan skrive ut resept på HPV-vaksine. Vaksinen kan settes av lege, legesekretær, helsesøster eller sykepleier. Det finnes dessuten ofte vaksinekontorer og helsestasjoner som setter vaksiner hver dag.

Masseundersøkelse mot livmorhalskreft

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge Livmorhalsprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Livsstilsvalg som bidrar til å forebygge kreft

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Røyking ​og nedsatt immunforsvar ser ut til å gi økt risiko for utvikling av livmorhalskreft.

Undersøkelse og diagnose

Celleprøve

Du bestiller selv time til gynekologisk undersøkelse​ hos fastlegen din. Undersøkelsen tar noen få minutter. Celleprøven tas med en liten børste, som legen bruker for å samle opp overflateceller fra livmorhalsen.

​​​Hvis det oppdages lette celleforandringer i prøven, må du ta ny prøve og en HPV-test etter 6 måneder. Viser nye prøver fortsatt celleforandringer og du i tillegg tester positivt for HPV, vil du bli henvist til gynekolog.

For å kunne vurdere celleforandringene mer grundig, foretar gynekologen en kolposkopi. Det er en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert. Hvis vevsprøven (biopsien) viser alvorlige celleforandringer, må du behandles kirurgisk (konisering).

Viser prøvene at du har kreft, vil det bli gjort ytterligere undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.

  • MR-undersøkelse av magen og bekkenet
  • røntgen av lungene (røntgen thorax)
  • cystoskopi – en undersøkelse av blæren

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for livmorhalskreft

Pakkeforløp for livmorhalskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for livmorhalskreft (PDF, helsedirektoratet.no)

Behandling av livmorhalskreft

Rundt 3000 kvinner i Norge behandles hvert år for celleforandringer eller forstadier til kreft i livmorhalsen. I noen tilfeller forsvinner celleforandringen av seg selv.

Hvilken behandling du skal ha, bestemmes av hvilket stadium sykdommen befinner seg på og hvor stor svulsten er. Hvis sykdommen er i et tidlig stadium, blir du tilbudt operasjon eller strålebehandling. Disse behandlingsformene er stort sett like effektive.

Kirurgi

Konisering vil si å operere bort en liten bit av livmorhalsen, og gjøres når det er begynnende kreftutvikling på livmorhalsen. En kjegleformet bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge eller laser. En sjelden gang settes det noen sting etterpå for å hindre blødning, men disse sys med tråd som blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse, og gynekologen mottar svar etter ca. 2 uker.

Operasjonen foregår oftest i lokalbedøvelse på en operasjonsstue og tar vanligvis 5–15 minutter. Bare ved planlagt narkose må du faste før behandlingen.

Wertheims operasjon

Dette er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknuter i bekkenet.

Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Vanligvis vil eggstokkene bli bevart, slik at de som ikke er i overgangsalder fortsatt har hormonproduksjon.

Under operasjonen blir det lagt inn et tynt kateter i urinblæren, dette beholdes i fem dager. Årsaken er at det kan være vanskelig å late vannet i begynnelsen fordi blæremuskulaturen er svekket etter operasjonen. Som oftest vil dette raskt normalisere seg, men hos ytterst få blir disse problemene varige.

Det kan bli aktuelt med strålebehandling i etterkant av et kirurgisk inngrep, avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette 8–10 dager etter operasjonen.

Fertilitetsbevarende kirurgi

Fertilitetsbevarende kirurgi er en operasjon som gjør at du etter behandlingen fortsatt kan få barn. Dette er en operasjon som kan tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn 2 cm og begrenset til livmorhalsen. Operasjonen gjøres i to omganger. Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en kikkhullsoperasjon (laparoscopi).

Etter 1–2 uker gjøres neste operasjon hvor man fjerner det meste av livmorhalsen. Denne operasjonen gjøres via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen.

Ved eventuell graviditet senere, må barnet forløses med keisersnitt. Hensikten med denne operasjonen er å bevare evnen til å føde barn, men metoden medfører en vesentlig økning av risikoen for for tidlig fødsel.

Cellegift og strålebehandling

Cellegift kan krympe en stor svulst slik at den kan opereres vekk.

Der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen er strålebehandling, ofte i kombinasjon med cellegift, den vanligste behandlingsformen. Cellegift samtidig med strålebehandling øker effekten av strålebehandlingen.

Cellegift gis én dag per uke under strålebehandlingen. Strålebehandling ødelegger kreftceller uten å påvirke friske celler i for stor grad. Behandlingen gis i form av radioaktive kilder, som i kortvarige perioder plasseres i livmorhalsen. I tillegg bestråles livmoren fra utsiden.

I enkelte tilfeller vil en kombinasjon av operasjon og strålebehandling være det mest effektive.

Bivirkninger

Du kan oppleve å få en del bivirkninger underveis i behandlingen. Hos de fleste vil huden bli rød i det bestrålte området. Noen vil se solbrente ut og huden kan bli sår. For å begrense plagene er det viktig å ha god hygiene og følge de anbefalinger du får av helsepersonell for å begrense plagene det måtte medføre. Likeledes er det viktig å unngå soling  på området som er bestrålt det første året etter behandlingen. Området må dekkes til eller du må bruke solkrem med høy faktor.

Også bivirkninger som tretthet, kvalme, diaré og luftsmerter kan oppstå under behandlingen.

Etter behandling

Etter behandlingen er det vanlig å bli fulgt opp med kontroller:

  • første to år: kontroll hver 3. måned
  • fra tre til og med fem år: kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: kontroll årlig

Seneffekter

Etter strålebehandling mot bekkenområdet vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.

Samliv og seksualitet

Tørrhet, lite elastisitet i skjeden og sammenvoksninger er faktorer som ofte fører til problemer i forbindelse med seksuell aktivitet. Du kan oppleve manglende lyst og interesse på grunn av plagene du blir påført i forbindelse med behandlingen. Ved strålebehandling blir skjeden mindre følsom og trangere, og samleie kan gi smerter og småblødninger. Ved operasjon vil skjeden være kortere, og det kan også gi smerter ved samleie.

Det er derfor viktig å snakke om samliv og seksualitet, gjerne før du blir utskrevet fra sykehuset. En eventuell partner bør også være inkludert i informasjon om temaet. Du vil få utlevert dilatator (en glasstav) ved utskrivelse. Den bør du bruke dersom ikke du gjenopptar samlivet de første månedene etter endt strålebehandling. Dette for å hindre sammenvoksningene i skjeden.

Dersom du skulle ha problemer som virker vanskelig å løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har også dette som sitt spesialområde.

Problemer med mage og tarm

Noen opplever problemer med mage og tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan vare i lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om hva du bør gjøre.

Lymfødem

Har du fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan du oppleve å få hevelse i ett eller begge beina. Hevelsen kalles lymfødem. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.

Andre seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue​ (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

​I 2015 var det 370 kvinner som fikk livmorhalskreft. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.

Fra 2011 til 2015 var andelen som fortsatt var i live etter fem år 80,6 prosent.