Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Leukemi (blodkreft)

Leukemi er blodkreft og deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

Leukemi, eller blodkreft, er en kreftform som har sitt utgangspunkt i benmargen.

​​​​​​​

Foto: Johnér Bildbyrå AB

Symptomer på leukemi

  • ​slapphet og økt hvilebehov
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og tilbakevennende infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt
  • hevelser i lymfeknuter, milt og lever
  • vekttap
  • nattesvette

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter avsluttet behandling.

Ved mangel på velfungerende blodplater, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt. Mens symptomer ved kroniske leukemier kan komme langsomt. De oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre tilstander.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Årsaker og forebygging

Årsaken til leukemi er ikke kjent. Noen sammenhenger er det likevel: 

  • Behandlinger med cellegift, stråling og eksponering for enkelte kjemikalier og ioniserende stråling (for eksempel radioaktivitet) kan øke risikoen.
  • Pasienter med kronisk myelogen leukemi  har en karakteristisk forandring ved et kromosom. Dette kalles Philadelphiakromosomet, og er ikke arvelig.
  • Ved kronisk lymfatisk laukemi er arv en risikofaktor.​

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. ​

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver

Ved mistanke om leukemi kan blodprøver være med på å styrke eller svekke mistanken. Blodprøvene vil ofte vise at verdien av de røde blodlegemene og blodplatene er lave mens de hvite blodlegemene (immunforsvaret) viser en høy verdi. ​

Benmargsprøve

Det er alltid nødvendig med en undersøkelse av benmargen for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve tas fra brystbenet eller hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og i​mmunologisk undersøkelse

Det er også rutine å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:​

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan ev. misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for akutt leukemi og pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Behandling av leukemi

Akutt myelogen le​uke​mi (AML)

Behandlingen består vanligvis av to ulike cellegifter gitt som kurer med cirka fire ukers intervall. Legene følger en behandlingsprotokoll som er "oppskriften" på hvordan behandlingen skal gis til den enkelte pasient. Cellegiftkurene går over 5 til 7 dager og gis gjennom et sentralt venekateter (SVK).

Bivirkningene av behandlingen kan vise seg både under og etter at kuren er gitt. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er vanlige bivirkninger. Det skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Etter første cellegiftkur blir som regel de fleste kreftcellene borte. For å redusere risikoen for tilbakefall, gis det vanligvis flere kurer. Før det gis en ny cellegiftbehandling, er det vanlig at du får være hjemme en kort periode.

Det tas en ny prøve av benmargen for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved en undersøkelse i mikroskop (Dette kalles remisjon). Hele AML-behandlingen varer i cirka 6 måneder.

Pasienter med høy risiko for at sykdommen kommer tilbake, vil være aktuelle for stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver. Akutt leukemi hos personer over 65 år er ofte vanskeligere å behandle. De tåler den kraftige behandlingen dårligere enn yngre, og behandlingen har derfor vanligvis som mål å gi sykdomskontroll og livsforlengelse framfor helbredelse.

Akutt lymfatisk leukem​​i (​​ALL)

Ved ALL benyttes det mange ulike cellegifter. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer enten ved poliklinikk eller hjemme og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt tre år. 

Bivirkningene kan vise seg både under og etter at kurene er gitt. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er de vanligste plagene. Det fører som oftest til sykehusopphold i flere uker denne perioden.

Cellegifter som gis i forbindelse med leukemibehandling er kraftigere enn cellegifter ved andre kreftsykdommer. Bivirkningene er nokså like, men for de fleste, betydelig kraftigere og mer langvarige.

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi.

AML og ALL utvikler seg raskt og behandlingen skal derfor starte med en gang utredningen er ferdig.

Ved behandling med kraftige cellegiftkurer, brytes alle cellene i kroppen ned. Kvalme og dårlig matlyst kan medføre et stort vekttap. Kroppens celler må bygges opp igjen over tid. 

Kronisk myelogen leukemi (KML)

KML deles i​​ tre fa​​​ser:

  1.  kronisk fase, som kan vare i 4–5 år
  2.  akslerert fase, som varer noen måneder
  3.  blastkrise, som er den fasen hvor sykdommen har gått over til å bli mer agressiv og likne en akutt leukem. Denne fasen har en dårlig prognose.

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer.

I de senere årene er det utviklet medikamenter, såkalte tyrosinkinasehemmere, som har forbedret leveutsiktene ved KML med mange år. De fleste er i en kronisk fase når sykdommen oppdages. Behandlingen har som mål å fjerne leukemicellene uten å gi alvorlige bivirkninger samtidig som du skal ha god livskvalitet. Det er foreløpig usikkert om behandlingen med tyrosinkinasehemmere kan kurere KML.

Stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, kan være aktuelt for pasienter under 60-65 år hvis behandlingen med tyrosinkinasehemmere ikke har noen god effekt.

Transplantasjon med redusert forbehandling kan være et alternativ ved KML. Behandlingen ødelegger ikke benmargen på samme måte som ved stamcelletransplantasjon, men hemmer immunforsvaret slik at cellene fra donor kan utrydde kreftcellene.

Kronisk lymfatisk leuke​​​mi (KLL)​

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer (3 av 4 pasienter er symptomfrie ved diagnose). Å starte behandling hos en som ikke har symptomer,  bedrer ikke leveutsiktene, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger.

KLL anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste pasientene, men som man ikke blir frisk av. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger blant annet av alder, allmenntilstand, symptomer og sykdommens utvikling. De vanligste behandlingsmetodene er

  • Cellegift
  • Monoklonale antistoffer
  • Kombinasjon av cellegifter og monoklonale antistoffer
  • Stamcelletransplantasjon​ med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt hos noen få pasienter under 65 år med en hissig sykdom
  • Kortisonbehandling
  • Fjerne milten kan være aktuelt hos noen pasienter hvis ikke annen behandling fører fram

Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer.​

Livet etter behandling

Akutte leukem​​ier

Oppfølging underveis og etter behandling tilpasses den enkelte. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

Pasientene følges regelmessig for å se etter tegn på tilbakefall av sykdommen. ​Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser.​

Seneffe​kter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet.

Seneffekter etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre pasienten mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

Muligheten til å få barn kan bli påvirket av cellegiftbehandling, og man prøver derfor å fryse ned sæd (sædbanking) hos menn. Sædbanking er avhengig av alder og kjønnsmodenhet. For kvinner har man ikke noen god erfaring med nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) ennå, men sterilitet blant kvinner som har gjennomgått leukemibehandling er sjeldent et problem. De aller fleste, både kvinner og menn kan få barn.

Tretthet eller fatigue

Tretthet er en opplevelse av slitenhet og energiløshet som ikke går over ved å sove eller hvile mer. Forskning viser at regelmessig og tilrettelagt trening hjelper, men treningen må ikke overdrives eller være for hard og intens i oppbyggingsfasen etter behandlingen. Tretthet kan ikke påvises ved for eksempel en blodprøve, røntgen eller lignende, men er en individuelt opplevd tilstand.

Rehabilitering

Rehabilitering​ er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Utbredelse og overlevelse

I 2014 fikk 962 mennesker leukemi. 524 menn og 438 kvinner. Flertallet er over 60 år. ​