Leukemi (blodkreft)

Leukemi gjør at kroppen overproduserer hvite blodceller. Dette hemmer veksten av vanlige blodceller i benmargen, noe som bl.a. fører til slapphet og økt behov for hvile.

Leukemi, eller blodkreft, er en kreftform som har sitt utgangspunkt i benmargen.

​​​​​​​

Foto: Johnér Bildbyrå AB

​Leukemi, også kjent som blodkreft, deles i fire hovedgrupper: akutt myelogen-, akutt lymfatisk-, kronisk myelogen- og kronisk lymfatisk leukemi.

Symptomer på leukemi

  • ​slapphet
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv
  • vekttap
  • nattesvette
  • hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent som gjør at du kan føle deg slapp, tung i pusten og svimmel. Hjertebank og hodepine er også vanlig.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter en eller flere antibiotikakurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud  og slimhinner uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Årsaker og forebygging

Årsaken til leukemi er ikke kjent.

  • Behandling med cellegift, stråling og det å være utsatt for noen typer kjemikalier og ioniserende stråling (for eksempel radioaktivitet), kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
  • Ved kronisk myelogen leukemi har de fleste en karakteristisk kromosomforandring kjent som Philadelphiakromosomet.
  • Risikoen for å få kronisk lymfatisk leukemi kan være høyere dersom nære slektninger også har sykdommen. Det er ikke typisk ved andre leukemier.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. ​

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver

Ved mistanke om leukemi kan blodprøver være med på å styrke eller svekke mistanken. Blodprøvene vil ofte vise lav blodprosent, lave blodplater og lave normale hvite blodlegemer (immunforsvaret), mens det vil være mange kreftceller i blodet.

Benmargsprøve

Det er alltid nødvendig med en undersøkelse av benmargen for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve tas fra brystbenet eller hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og i​mmunologisk undersøkelse

Det er også rutine å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:​

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan ev. misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for leukemi

Pakkeforløp for akutt leukemi og pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om

Behandling av leukemi

Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen. 

Akutt myelogen le​uke​mi (AML)

Behandlingen består av kraftige kurer med cellegift. Den første kuren gis over 24 timer i syv dager. I tillegg gis en annen type cellegift over kortere tid i tre dager. Dette slår leukemicellene ut en stund, men uten mer behandling vil de komme raskt tilbake. Derfor gis det oppfølgingskurer med cirka fire ukers intervall. Før det gis en ny cellegiftbehandling, er det vanlig at du får være hjemme noen dager.

Legene følger en behandlingsprotokoll som er «oppskriften» på hvordan behandlingen skal gis til den enkelte pasient. De siste årene har en mer aggressiv behandling gitt bedre langtidsoverlevelse og færre tilbakefall. Cellegiftkurene gis gjennom et sentralt venekateter (SVK) som opereres inn under huden på halsen.

Bivirkningene av behandlingen kan vise seg både under og etter at kuren er gitt. Vanlige bivirkninger er

  • kvalme
  • infeksjoner
  • munnsårhet
  • diaré
  • hårtap

Det skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Etter hver kur tas det en ny prøve av benmargen for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved undersøkelse i mikroskop. Dette kalles remisjon. Hele AML-behandlingen varer i cirka seks måneder.

Behandling for dem over 70 år

Alderen din er veiledende for hvilke resultater man kan forvente å oppnå av behandlingen, og generelt sett er det de under 60 år som tåler den kraftigste behandlingen best, mens de over 70 år i de fleste tilfeller vil ha mest nytte av lindrende behandling.

Stamcelletransplantasjon

Dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake, vil det være aktuelt med  allogen stamcelletransplantasjon med familie- eller en ubeslektet giver. Derfor bør alle pasienter opp til 70 år og deres søsken og foreldre vevstypes. En transplantasjon er forbundet med høy dødlighet, og er ikke aktuell for alle.

Akutt lymfatisk leukem​​i (​​ALL)

Ved ALL er det flere ulike cellegifter i behandlingsforløpet. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer enten ved poliklinikk eller hjemme, og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt to og et halvt år.

I dag brukes en «oppskrift» på behandling, Nopho-protokollen, som er utarbeidet for barn, men som har vist seg å ha god effekt også på voksne opp til cirka 45 år. Bivirkningene er som ved AML.

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi.

Kronisk myelogen leukemi (KML)

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer. Per i dag består behandlingen av tabletter.

KML deles i tre faser:

  1. kronisk fase, som kan vare i 4–5 år
  2. akslerert fase, som varer noen måneder
  3. blastkrise, som er den fasen hvor sykdommen har gått over til å bli mer agressiv og likne en akutt leukemi. Denne fasen har en dårlig prognose.

Sykdommen oppdages vanligvis i kronisk fase, som er en stabil fase med få symptomer. Uten behandling vil KML etterhvert gå over i en mer aggressiv fase før den ender i en blastkrise og er da som en akutt leukemi. Med dagens effektive behandling, kan sykdommen stabiliseres i kronisk fase med lite symptomer og god livskvalitet. Det er foreløpig usikkert om KML kan kureres.

Stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt for pasienter under 70 som ikke har effekt av annen behandling.

Transplantasjon med redusert forbehandling kan være et alternativ ved KML. Behandlingen ødelegger ikke benmargen på samme måte som ved stamcelletransplantasjon, men hemmer immunforsvaret slik at cellene fra donor kan utrydde kreftcellene.

Kronisk lymfatisk leuke​​​mi (KLL)​

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer. De aller fleste er symptomfrie når de får diagnosen. Å starte behandling hos en som ikke har symptomer,  bedrer ikke overlevelsen, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger.

KLL anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste, men som du ikke blir frisk av. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger blant annet av alder, allmenntilstand, symptomer og sykdommens utvikling. De vanligste behandlingsmetodene er

  • cellegift
  • monoklonale antistoffer
  • kombinasjon av cellegifter og monoklonale antistoffer
  • allogen stamcelletransplantasjon​ med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt hos noen få pasienter under 65 år med en hissig sykdom
  • kortisonbehandling
  • fjerne milten kan være aktuelt hos noen pasienter hvis ikke annen behandling virker

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer inneholder retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer.​

Livet etter behandling

Akutte leukem​​ier

Oppfølging underveis og etter behandling tilpasses den enkelte. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

For å se etter tegn på om sykdommen holder seg i ro, følges du opp regelmessig med kontroller. ​Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser.​ Hos noen kan disse kontrollene gjøres av fastlegen.

Senskader

Senskader etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

Muligheten til å få barn kan bli påvirket av cellegiftbehandling, selv om det viser seg at de fleste som ønsker å få barn etter behandling får det. Det er likevel en risiko for at kjønnsceller kan skades av behandlingen og derfor er det viktig at du snakker med legen din om tiltak for å bevare evnen til å få barn.

For menn kan det å fryse ned sæd (sædbanking) være en forsikring. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

For kvinner er nedfrysning av befruktede-, eller ubefruktede egg, men fordi dette krever en hormonstimulering på to uker, er det ofte ikke tid til å vente på dette. Nedfrysning av eggstokkvev (ovarievev) krever ikke hormonstimulering i forkant, men er ikke anbefalt ved leukemi, fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.

Tretthet eller fatigue

Tretthet eller fatigue beskrives som en følelse av å være trøtt og sliten og mangle energi. Problemer med å konsentrere seg og redusert hukommelse kan være en følge av dette. Mange opplever å gå raskt tom for krefter når de anstrenger seg og at det tar tid å få kreftene tilbake igjen. Dette er en trøtthet som ikke blir noe bedre etter søvn og hvile. Hvis trøttheten kommer samtidig med cellegiftbehandlingen, vil de fleste bli bedre når behandlingen er avsluttet. Hos noen vedvarer trøttheten i måneder eller år og kalles da kronisk fatigue.

Det er flere tiltak som kan redusere følelsen av trøtthet. Fysisk aktivitet er det som virker best. Kondisjonstrening som sykling, svømming, gå tur og styrketrening har vist seg å være effektivt. Utfordringen er å lære og kjenne kroppen på nytt for å finne et aktivitetsnivå med god ballense mellom aktivitet og hvile. Opprettholdelse av en normal døgnrytme, et sunt kosthold, samtaler, psykisk støtte, og en tilpasset arbeidssituasjon, er også vktig.

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet.

Rehabilitering

Rehabilitering​ er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 1170 mennesker leukemi. 654 menn og 516 kvinner. Flertallet er over 60 år. 

Fem år etter at pasienten fikk diagnosen, lever fortsatt:

  • 69 prosent av kvinnene
  • 63 prosent av mennene