Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kreft og seneffekter

Seneffekter er ulike helseproblemer som tretthet, konsentrasjonsvansker, fordøyelsesplager med mer. Disse varer utover det første året etter behandling, men kan også oppstå flere år etter.

Seneffekter kan komme det første året etter behandling.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​Når du avslutter kreftbehandlingen er forventningen ofte at helsen skal være som før. Pårørende og venner kan i stor grad også forvente det, men slik er det ofte ikke.

Noen kan oppleve at seneffekter oppstår opptil 20-30 år etter at behandlingen er avsluttet. Har du hatt kreft som barn, kan seneffektene oppstår så sent som 30-40 år etter endt behandling.

De fleste vil ikke få alvorlige seneffekter, men de vil oppleve noen plager. Seneffekter kan påvirke livskvaliteten, og for noen ta en stor plass i livet. Da handler det om å finne en ny hverdag. Det kan være en utfordring for både den som har gjennomgått kreftbehandling og de pårørende å akseptere at man ikke har samme kapasitet som før.​

Det er viktig å skille mellom plagsomme seneffekter og alvorlige langtidsfølger. Utfordringer for personen selv, fastlege og øvrig helsepersonell er å se sammenhengen mellom tidligere kreftbehandling og den helseplagen som har oppstått.

Det er behandlende leges ansvar å informere den enkelte om hva som kan komme av seneffekter etter akkurat din kreftbehandling. Legen skal informere om hva som er spesielt i forhold til din diagnose og din behandlingsform.

Men du må også ta ansvar for din egen helse. Du kan redusere risikoen for å utvikle for eksempel hjerte- og karsykdom ved å følge de generelle rådene om å unngå røyking, høyt blodtrykk, overvekt, inaktivitet og høyt kolesterol.​​

Fatigue og psykiske reaksjoner

Du kan oppleve å være mye trøtt og sliten i en lang periode etter kreftbehandling. Dette er en seneffekt som kan skyldes selve sykdommen eller behandlingen. Du kan også ha lite energi og ha vanskeligheter med å konsentrere deg og tenke klart, og til og med problemer med å snakke tydelig

Tretthet kan lindres, slik at den ikke dominerer hverdagen så mye. Det finnes råd som kan skape en forbedring. Råd som kan skape en forbedringer basert dels på forskning, dels på pasienter og helsepersonell sine erfaringer.

Det er viktig å kjenne til at tretthet også kan oppstå av andre årsaker. En studie tyder på at nesten en av fem brystkreftpasienter, som har fått strålebehandling, får lavt stoffskifte (hypotyreose).

Psykiske reaksjoner

Fra tidspunktet diagnosen stilles og videre frem i sykdomsforløpet opplever mange pasienter en følelsesmessig «berg-og-dal-bane». Du kan oppleve:

  • håp og angst
  • glede og tristhet
  • ro og uro
  • glad og lettet etter behandling
  • forvirring og frykt for livet fremover, og for tilbakefall

Kanskje reagerer du helt annerledes enn du hadde forventet. Noen opplever å kunne starte opp igjen med hverdagene og ha det godt i en lengre periode, for så plutselig å gjenoppleve de samme tankene og følelsene som man hadde under sykdomsforløpet.

Nerveskade (polyneuropati) og nedsatt bevegelighet

Nerveskader er små skader på nerver. Disse skadene kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingrer og tær. Lett berøring kan utløse smerte. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Det er oftest fingrer og tær som blir påvirket men det kan også gjelde hele hånden og foten.

Området rundt munn, hals, strupehode og stemmebånd kan også påvirkes, spesielt ved kulde og kald vind. Symptomene kommer gradvis under pågående behandling og forsvinner ofte etter avsluttet behandling. For noen kan det bli skader som en må leve med. Hør med din behandlende lege om dette gjelder deg.

Til de mer alvorlige seneffektene i denne gruppen er muskelsvakhet, ustø gange, balanseproblemer, vanskeligheter med å gå i trapper, snublende gange og drop-fot som er nedsatt kraft til å bøye opp beinet.

Det finnes lite forskning på dette området. Det man så langt vet er at medisiner som primært gis for behandling av epilepsi og depresjon også kan hjelpe mot nervesmerter. Noen kan også ha effekt av magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Nedsatt muskelkraft og bevegelighet

Behandling for brystkreft kan gi varige plager i brystkassa, arm og skulder. Du kan derfor bli stiv i armer og skuldre, i tillegg til å få smerte og nedsatt funksjon av armen.

Høydosert strålebehandling mot underlivet (ved gynekologisk kreft og kreft i endetarmen) kan for noen gi smerter nederst i ryggen eller hofteregionen. Årsaken til dette kan være at beinvevet i vektbærende deler av bekkenbenet og korsryggen er svekket.

En form for stråling som tidligere ble gitt til mange pasienter med Hodgkins lymfom er «kappefeltbestråling»​. Etter denne behandlingen kan du miste muskler i overarm, rundt skulderpartiet, øverst på ryggen og foran på brystkassen. Dette kan også gi vedvarende smerter i nakke, skulder og øvre rygg og nedsatt funksjon.

Ved slike smerter er det viktig med en god kartlegging av smerter og omfanget. Du kan gjøre mye selv. Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av rehabiliteringen etter kreft. Du bør spørre legen din om det er noe du bør ta hensyn til når du skal være i aktivitet, og det kan det være en lurt å snakke med noen som har erfaring med trening og kreft.​

Kunstig overgangsalder og hetetokter

Unge kvinner som har gjennomgått strålebehandling mot bekkenet eller har operert bort eggstokkene vil komme i kunstig overgangsalder (klimateriet). Kroppen produserer ikke lengre de kvinnelige hormonene. 

Ved en slik kunstig fremkalt overgangsalder vil de vanligste symptomene som hetetokter og tørrhet i skje​den ha en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved naturlig overgangsalder. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogener eller andre tiltak for å motvirke plagene.

Hetetokter

En hetetokt er en plutselig varmefølelse som kan vare alt fra noen sekunder til minutter. Nattlige hetetokter er vanlige og kan være så ubehagelige at de fører til søvnforstyrrelser. Hyppigheten av hetetoktene kan variere.

 
Redusert hormonproduksjon er antatt å være årsaken til hetetokter. Endringer i hormonnivåene kan oppstå som et resultat av kreftbehandling, spesielt behandling av eggstokk-, livmorhals​-, livmor-, prostata​- og brystkreft​. De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Sykdomsutvikling kan dermed holdes i sjakk ved å stoppe produksjonen av testosteron. Dette hormonet dannes først og fremst i testiklene og ved å fjerne testiklene eller bruke hormoner som ledd i behandlingen, kan også menn få hetetokter.

Hvordan behandles hetetokter

Det er viktig å diskutere med lege om hva man skal gjøre i forhold til disse plagene, og hvilke medisiner du kan få. Østrogentilskudd er den mest effektive behandlingen, men det kan være medisinske grunner som fraråder bruk av det, særlig de tilfellene hvor østrogen har betydning for utvikling av kreft.

Råd som kan redusere plagene:

  • Bruk lett tøy som kan tas av og på etter behov.
  • Pass på å få nok søvn og hvile. Ta hensyn til deg selv og dine behov.
  • Drikk mye vann, og unngå mye kaffe, alkohol og sterkt krydret mat.
  • Bruk tynt sengetøy i naturmaterialer som absorberer svette bedre enn kunststoffer.
  • Unngå bruk av fet bodylotion eller olje. Det kan gi en følelse av at huden ikke puster.

Fertilitet og seksualitet

​Fertilitet

Kreftsykdommen i seg selv eller behandlingen kan gi skader på testikler eller eggstokker slik at produksjonen av kjønnshormoner og/eller fruktbarheten blir redusert eller opphører. Reduserte nivåer av kjønnshormoner kan gi plager i form av redusert energinivå og seksuallyst, og hos kvinner tørrhet og sårhet i underlivet.

Kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å få barn, selv om nye teknikker har gjort sjansene bedre. Vi anbefaler allikevel alle å fryse ned sæd før behandling.

Det er vanskeligere å beholde fertiliteten hos kvinner. Både cellegift og stråling kan føre til reduksjon av antall umodne eggceller, og kvinner kan allerede i 30-års alder oppleve problemer med å få barn, selv om de fortsatt har regelmessig menstruasjon. Kvinner behandlet i ung alder bør derfor planlegge å få barn tidlig.

Stråling mot livmor kan også gi problemer med graviditet. Dersom livmorveggen er skadet kan det være vanskeligere for embryoet å feste seg. Kvinners svangerskap etter underlivskreft er mer risikofylt og kvinnene må derfor følges nøye gjennom svangerskapet.

Det er viktig at kvinner som starter med cellegift, som kan gjøre dem infertile, får opplysninger om muligheten til å fryse ned eggstokkvev før behandlingsstart. Å få tilbakeført eggstokkvev, etter avsluttet behandling, ble første gang gjennomført høsten 2011 ved Oslo Universitetssykehus. Det er også født barn etter tilbakeføring av eggstokkvev er blitt gjennomført.

Hos menn som har gjennomgått kreftbehandling vurderes behovet for testosterontilskudd ved symptomer på energiløshet, tretthet, redusert yteevne, svettetendens og redusert seksualfunksjon. Tilskudd av testosteron bør startes hos spesialist, men kontrollene og den videre behandlingen kan gjøres hos fastlegen. Unge kvinner med sviktende funksjon av eggstokkene kan få medisiner for å erstatte mangelen på østrogen. Behandlingen bør startes hos spesialist i gynekologi.

Seksualitet

Seksualitet er en integrert del av oss som mennesker. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, det er mye mer. Det er den energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Kreft og kreftbehandling kan påvirke seksualiteten.

Ved kreft er det ikke uvanlig at den seksuelle interesse og aktiviteten avtar inntil behandlingen er gjennomført og kreftene kommet tilbake. Da kan seksuallivet komme tilbake i samme spor som før sykdommen. Dersom kreft rammer kjønnsorganer, eller organene som styrer produksjonen av kjønnshormoner, kan endringene i seksuallivet bli varige.

Dette gjelder også for en del medisiner, spesielt de medikamenter som gis for å slå ut kroppens egen produksjon av kjønnshormoner. I slike tilfeller kan det være behov for å søke rådgivning og hjelp i helsevesenet og/eller hos sexologer.

De mest vanlige seneffekter er:

  • Nedsatt lyst – både fysisk og psykisk.
  • Nedsatt eller manglende evne til å få orgasme, eller smerter ved orgasme.
  • Nedsatt eller manglende evne til ereksjon.
  • Nedsatt eller manglende evne til at kjønnslepper/klitoris svulmer opp, samt nedsatt evne til at skjedeveggen produserer væske i forbindelse med seksuell lyst. Dette kan føre til smerter ved samleie.
  • Ved operasjon i bekkenet, som ved, kreft i livmorhalsen, endetarmen, prostata eller i blæren, vil det være størst risiko for direkte negative, fysiske virkninger på seksualiteten. Konsekvensene kan være smerter, nedsatt følelse i kjønnet med påfølgende nedsatt funksjon. Dette kan komme av at nerver i bekkenet kuttes over under operasjonen.
  • Dersom sædlederne opereres bort ved fjernelse av prostata eller blære, kan man ikke lenger få sædavgang. Da kan man av og til oppleve orgasme uten sædavgang. Tross manglende sædavgang, vil opplevelsen av utløsning være nesten som tidligere.

Strålebehandling mot bekkenet kan gi store konsekvenser for seksualiteten dersom skjedeveggen skrumper eller kleber seg sammen. Dette fører til smerter ved samleie og at det i enkelte tilfeller blir umulig å gjennomføre samleie.

Stråling kan også føre til arrdannelse i skjeden som kan gi samme konsekvenser. Konsekvenser etter strålebehandling mot bekkenet kan også føre til trykk på nerver, blodkar og lymfekar, som igjen kan gi smerter, følelsesforstyrrelser og lymfødem omkring kjønnsorganene.

Etter strålebehandling mot bekkenområdet eller kjønnsorganene er det viktig å komme i gang så raskt som mulig med bekkenbunnsøvelser som øker blodgjennomstrømningen. Dette vil bidra til reparasjon av det skadde området med påfølgende bedring av ereksjonen.

Behandling med noen typer cellegift kan gi forbigående eller permanent skade i nervene (neuropati). Både på grunn av den direkte påvirkning av følelsessansen rundt kjønnsorganene og fordi stoffene ofte påvirker deler av nervesystemet som ikke er viljestyrt (det autonome nervesystemet).

Cellegift kan påvirke både kvinnens eggstokker og mannens testikler. Det er i disse organene at hovedtyngden av kjønnshormonene produseres. Hormonproduksjonen vil hos de fleste kun være påvirket i perioder. Dette kan for mange være et tabubelagt område og snakkes lite om både av befolkningen generelt og fagfolk spesielt.

Urinveisproblemer, diaré og forstoppelse

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandling mot bekkenet. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon - hyppig vannlatning, svie, smerter og småblødninger. Da er det viktig å drikke mye vann, gjerne to liter om dagen. Du bør også kontakte fastlegen din.

I enkelte tilfeller kan plagene med vannlatingen hos kvinner bli så store at det kan bli aktuelt med urinavledning (urostomi). Stråleskader kan oppstå fra måneder til år etter behandling, og de kan bli varige.

Fjerning av livmor kan medføre problemer med å tømme blæren. Dette skyldes at nervene til blæren kan være skadet. I de fleste tilfeller vil blærefunksjonen normalisere seg, men for enkelte kan problemet vare lenger.

Opplever du å ha mye blod i urinen skal du henvises videre for utredning av blærekreft, siden stråling mot urinblæren gir høyere risiko for utvikling av blærekreft som sekundærkreft.

Menn som blir operert for prostatakreft kan få problemer med ukontrollert ​vannlating. De kan ha god hjelp av bekkenbunnstrening for å minske urinlekkasje. Dersom du fortsatt sliter med ukontrollert vannlatning kan operasjon bli aktuelt.​

Diaré

Diaré defineres som mer enn tre store og vanntynne avføringer hver dag. Normal avføringsfrekvens regnes fra tre ganger per uke til tre ganger per dag. Det er viktig å skille mellom diaré og løs mage (som kan være plagsomt i seg selv) men som er mindre alvorlig enn diaré.

Årsaken til diaré kan være mange. Medikamenter (for eksempel antibiotika), cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenpartiet, følsomhet for visse typer mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjoner (spesielt i tarmen) og psykisk stress kan hver for seg eller i kombinasjon gi diaré.

Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring. Kroppen tappes også for vitaminer, mineraler og væske. Hvis du har langvarig diaré og går ned i vekt bør du ta kontakt med lege.

Forstoppelse

Mange kreftpasienter sliter med forstoppelse av ulike årsaker. Normal avføringsfrekvens er mellom tre ganger per dag til tre ganger per uke. Noen medisiner, særlig smertestillende, kan gi forstoppelse.

Problemet kan også oppstå på grunn av komplikasjoner i forbindelse med sykdommen eller behandlingen, eller rett og slett fordi du får i deg for lite fiber og for lite væske. Lite fysisk aktivitet er ofte en medvirkende årsak. Forstoppelse kan også skyldes at du spiser mindre enn du pleier å gjøre.

​Lymfødem

Lymfødem​ er hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres. Dette kan oppstå når lymfeknuter opereres bort, eller når det gis strålebehandling på områder hvor lymfeknuter er samlet. Lymfødem oppstår oftest i armer og ben, men kan også oppstå i andre deler av kroppen. Lymfødem er en kronisk lidelse og kan gi store funksjonsendringer.

Tegn på lymfødem:

  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • bevegelsesproblemer
  • sprengsmerter
  • hevelse, hudproblemer og infeksjoner​

Dersom du mistenker at du har lymfødem kan du be legen din henvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette. Behandlingen er gratis dersom fysioterapeuten har driftstilskudd. Norsk Lymfødemforening har fylkesvis oversikt.

Hensikten med denne behandlingen vil være å redusere hevelse, lindre plager, bedre funksjonen og forebygge komplikasjoner. Behandlingen vil bestå av lymfedrenasje, bandasjering, øvelser og tilpasning av kompresjonsstrømper.

Råd ved lymfødem

  • unngå for høy varme og kulde – ingen badstue
  • unngå solbrenthet
  • unngå skader – bruk hansker og andre hjelpemidler ved arbeid
  • unngå insektstikk – bruk midler mot insekter
  • ikke gå barbent ved ødem i beina
  • rens alle typer sår og rifter godt
  • oppsøk lege ved bakteriell infeksjon (feber, rødlig hud, frostrier)
  • bruk lite salt i maten
  • plasser arm eller ben høyt om natten
  • unngå hard massasje
  • unngå injeksjoner, akupunktur eller måling av blodtrykk på den siden du har ødemet

Det forskes nå på om fysisk aktivitet, styrketrening og kompresjonsbandasjering i kombinasjon kan forebygge lymfødem.

Munn- og tannproblemer, manglende eller nedsatt smaksfunksjon

Cellegift- og strålebehandling mot hode eller hals kan føre til redusert spyttproduksjon. Det kan gi tørrhet og sårhet i munnen og vansker med å svelge. Du kan oppleve at maten smaker mindre, at du ​får såre slimhinner eller infeksjoner, ha økt sensitivitet for krydder, kullsyreholdige drikker og alkohol. Dette kan igjen føre til ernæringsproblemer og noen ganger vanskeligheter med å prate.

Du kan også få dårlig smak i munnen og dårlig ånde, og i noen tilfeller hull/skader på tenner eller i kjeven. Det er viktig at du har god munnhygiene, det minsker risikoen for komplikasjoner.

Det kan være andre årsaker til at du har tørr munn. Legemidler mot depresjon, høyt blodtrykk og astma og allergi kan også føre til munntørrhet. Hvis du røyker eller er stresset så kan det også gi tørr munn. Det samme gjør sykdommer som revmatoid artritt, Sjøgrens syndrom, diabetes, depresjon​, feber og dårlig ernæring.

Råd til god munnhygiene

  • Skyll munnen ofte med vann eller sug på isbiter
  • Bruk ulike spytterstatningsmidler, for eksempel munnspray eller fuktgél som kjøpes reseptfritt på apoteket.
  • Tygg sukkerfri tyggegummi eller pastiller.
  • Smør leppene med leppepomade.
  • Spis mat som krever tyggemotstand. Det stimulerer spyttkjertlene.
  • Begrens inntaket av sukker- og syreholdig drikke.​
  • Bruk fluor som beskytter mot karies.

Du bør gå regelmessig, minst to ganger i året, til tannlege eller tannpleier hvis du er plaget med munntørrhet, fordi du lett kan få hull i tennene. Mange kreftpasienter får behov for tannbehandling som følge av selve sykdommen og behandling. Du kan ha rett til økonomisk støtte til tannle​gebehandling.