Magesekkreft

Magesekkreft, eller cancer ventriculi, er en krefttype som ofte gir symptomer sent.

​​

Symptomer på magesekkreft

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Symptomer på kreft i magesekken har ofte et snikende forløp. Magesekkveggen er svært bevegelig, derfor kan svulsten bli forholdsvis stor før den gir plagsomme symptomer.

Tidlige symptomer kan være:

  • fordøyelsesvansker i form av sure oppstøt
  • diffuse smerter i øvre del av magesekken som ikke blir bedre når du spiser

Senere symptomer kan være:

  • tretthet
  • nedsatt matlyst
  • blodmangel
  • tidlig metthetsfølelse under måltid
  • oppkast
  • ubehag i magen som ikke lindres når du spiser
  • litt til moderat vekttap

En svulst i magesekken vil noen ganger blø. Dette kan vise seg i form av blod i oppkast og/eller i avføring. Blodprosenten vil da som regel falle, noe som kan føre til slapphet.

Sitter kreftsvulsten ved spiserøret​, kan de første symptomene være svelgproblemer eller smerter i brystet som stråler ut i ryggen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker til og forebygging av magesekkreft

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og frukt, spesielt med vitamin A og C. Meieriprodukter er gunstig, og unngå mye rødt og bearbeidet kjøtt.
  • Begrens mengden røkt mat. Det kan innholde nitritt og bitrat, som kan omdannes til ugunstige forbindelser i magen av bakterien Helicobacter Pylori.
  • Bruk lite salt i maten. Salt kan forårsake omtrent ett av fire tilfeller. Voksne bør ikke spise mer enn seks gram (en teskje) salt per dag.
  • Vær røykfri. Omtrent ett av fem tilfeller skyldes røyking.
  • Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • Drikk minst mulig alkohol.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, spesielt ved håndtering av asbest og andre stoffer og kjemikalier blant annet fra gummiindustrien og metallindustri, bly, krom og kopper. Også eksponering for mye støv og høy varme kan øke risiko.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

  • Kronisk infeksjon i magesekken som skyldes Helicobacter Pylori kan øke risiko for magesekkreft. Infeksjonen kan behandles med antibiotika og risikoen reduseres.
  • Enkelte former for lymfom.
  • Tidligere operasjoner for å fjerne deler av megsekken.
  • Strålebehandling i mageregionen fra tidligere kreftbehandling.

I svært sjeldne tilfeller er magesekkreft arvelig. De med nære familiemedlemmer med magesekkreft har økt risiko, men det er ikke klart om det skyldes gener eller lik livsstil. Det er dobbelt så mange menn som får magesekkreft sammenlinknet med kvinner. De med blodtype A har en noe høyere forekomst.

Undersøkelse og diagnose

De vanligste undersøkelsene for å stille diagnosen magesekkreft er:

  • Generell legeundersøkelse og samtale om sykehistorie.
  • Blodprøver som gir et bilde av allmenntilstanden, slik som blodprosent og organfunksjon. Det finnes ikke spesifikke blodprøver som avslører magekreft.
  • Gastroskopi benyttes for å undersøke og for å ta prøver fra magesekken.
  • Gastroskopi med ultralyd (endoskopisk ultralyd) er en undersøkelse som kartlegger om det er spredning til lymfeknuter utenfor magesekken.
  • CT av brystvegg, magesekk og ultralyd av lever. Disse tas med tanke på å oppdage eventuell spredning. Dersom spredning mistenkes, tas det vevsprøve ved hjelp av ultralyd - såkalt ultralydveiledet biopsi.

Gastroskopi med vevsprøver og analyser av disse, viser diagnosen i nesten 100% av tilfellene.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkeforløp for magesekkreft

Pakkeforløp for kreft i magesekk og spiserør​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no).

Behandling av magesekkreft

Operasjon er den eneste behandling som kan gi helbredelse på lang sikt. Dersom pasienten har god allmenntilstand og alder under 75 år, anbefales cellegiftbehandling før og etter operasjonen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt at kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Operasjon

Ved lokalisert og begrenset sykdom, kan radikal operasjon der alt vev som kan tenkes å inneholde kreftceller blir fjernet, være helbredende. Omtrent 70% av pasienter som har lokalisert og begrenset sykdom tilbys operasjon, og av disse vil det være mulig å helbrede halvparten. Operasjon kan også være et alternativ dersom helbredelse ikke er mulig. Dersom svulsten hindrer maten i å passere, kan det legges et rør (stent) i forsnevringen slik at denne holdes åpen og det blir fri passasje.

Cellegift​​

​​Cellegift en effektiv behandlingsmetode ved magesekkreft som har spredt seg. Dersom ikke kreftsvulsten kan opereres bort, kan cellegiften stabilisere sykdommen, redusere symptomene og forlenge pasientens liv. Det gis helst flere typer cellegift i kombinasjon med hverandre. Behandlingen avpasses ut i fra pasientens alder og allmenntilstand.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Strålebehandling

​​Strålebehandling i kombinasjon med cellegiftbehandling kan gis etter operasjon, dersom ikke hele svulsten kan fjernes. Imidlertid gir strålebehandling mot magesekken såpass mange og plagsomme bivirkninger, at dette blir brukt i svært liten grad.

75 prosent av de som får diagnosen magekreft har spredning til lymfeknuter og/eller til andre organer ved diagnosetidspunktet. Mulighetene for å bli helt frisk er dermed begrensede.

Etter behandling av magesekkreft

Dersom hele eller deler av magesekken er fjernet, må du ta visse forholdsregler som varer livet ut.

Små og hyppige måltider er viktig for å unngå dumping syndrom. Dumping syndrom innebærer at mageinnhold ikke blir i magesekken lenge nok før det går videre ned i tarmen. Dette gir ofte magesmerter og diarè. Pasienter med dumping syndrom bør henvises til ernæringsfysiolog.

Pasienter som har ingen eller bare en liten del igjen av magesekken, bør spise hyppige og små måltider – 5-6 måltider i døgnet. Kroppsvekten vil likevel ligge rundt 10 kilo under det som i utgangspunktet var normalt før sykdommen.

For å unngå for stort volum i magesekken, bør man unngå å drikke til måltidene. Drikk heller mellom måltidene.

Det er også en fordel å legge seg ned en kort stund etter hvert måltid slik at magen får ”roet” seg. Kosten bør være proteinrik og inneholde lite sukker.

Mangel på Vitamin B12 er vanlig etter å ha fjernet magesekken. Dette behandles med B12 sprøyter hver 3-6 måned livet ut.

Ernæringsfunksjonen bør kontrolleres 6-8 uker etter operasjonen. Videre kontroller gjøres etter vurdering hos fastlege eller poliklinisk hos kirurg de første 1-2 årene. Det er vanlig at man kontrollerer blodprosenten og verdien av vitamin B12 de første fem årene.

Senskader

​​Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse (fatigue) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen​.

Pasientforeningen NORILCO (Norsk Forening for stomi, reservoar og mage – tarmkreft) har utarbeidet et hefte for trening etter stomi/reservoaropearsjon. Treningsveilederen Frisk og fysisk - treningsdagbok (Norlico.no) kan være til god hjelp.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 470 mennesker magesekkreft, 278 menn og 192 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Gjennomsnittsalder for diagnose er 75 år. Sykdommen er mer utbredt i Japan, Korea og Kina enn i resten av verden. Dette skyldes blant annet høyt forbruk av saltet og røkt mat.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 27% av mennene og 26% av kvinnene som fortsatt lever.