Hva er kreft?

Kreft er samlenavnet på rundt 200 ulike kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem fra hverandre. Derfor vil sykdomsforløpet, behandling og overlevelse variere.

Foto: Colourbox

​Hva kjennetegner kreft?

Kroppen produserer hele tiden nye celler til erstatning for de som naturlig dør. For at nye celler skal produseres, dobler en celle sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to celler, så i fire osv. Ved kreft har det oppstått skader (mutasjoner) i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst. 

Det kan ta opptil 20 år fra første gang det skjer en feil ved celledelingen til en svulst er stor nok til å bli oppdaget. Etterhvert vil den også kunne gi symptomer.

Noe av forklaringen på at ​​prognosen ved kreft er så varierende, er at kreftcellene opptrer forskjellig i de ulike krefttypene. Det er også ulike undergrupper og hissighetsgrader. Kreft smitter ikke fra en person til en annen. ​

Hvorfor gir kreft symptomer?

​Kreftcellene danner svulster i det organet svulsten har oppstått (primærsvulst). Dette kan, når svulsten er blitt stor, kjennes eller sees som en kul. 

Kreftsvulstene kan etter hvert også forstyrre funksjonen i organet, som kan vise seg som et epileptisk anfall dersom svulsten sitter i hjernen, hoste og tung pust hos dem som har lungekreft, smerter og noen ganger betennelsesreaksjoner i kroppen, som kan lede til feber, tretthet, kvalme og dårlig matlyst.

Hva er årsakene til kreft?

Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen som å unngå tobakksbruk, være forsiktig med alkohol og sol, mosjonere og ha et sunt kosthold.

Andre faktorer som miljø og arv kan øke risikoen for kreft. Men det er fortsatt vanskelig å gi klare årsaker til at noen får kreft og andre ikke.

​I de tilfeller hvor kreft er en arveli​g sykdom​ er man født med en eller flere genforandringer som innebærer en større risiko for å utvikle kreft. ​​

Spredning (metastase)

​En kreftsvulst sprer seg når celler løsriver seg og føres med blod- og lymfebaner til andre deler av kroppen. Kreftcellene kan da trenge inn i vev i andre organer og danne nye svulster der. Det betyr at dersom brystkreft har spredt seg til lungene, er den nye svulsten i lungen dannet av brystkreftceller (ikke lungekreftceller). I dette tilfellet er sykdommen i lungen kalt brystkreft med spredning til lungen og ikke lungekreft.

Kreftceller kan spre seg til de fleste organer i kroppen. Svært ofte sprer de seg først til lymfeknuter nær hovedsvulsten. Organer som skjelett, lever, lunger, hjerne og lymfeknuter er vanlige spredningsmål. Forskjellige krefttyper har tendens til å spre seg til bestemte organer.

Hvordan vet man om det er primærsvulst eller spredning?

I noen tilfeller er det spredningen som gir de første symptomer på sykdommen. Vevsprøve undersøkes mikroskopisk, der man gjenkjenner hvilket organ cellene tilhører. Dette gjøres for å finne ut hvor primærsvulsten sitter, som igjen er viktig for å kunne stille rett diagnose. Det er dessverre ikke alltid man finner ut hvor svulsten har oppstått. Spredningen kan også komme måneder eller år senere og betegnes da ofte som tilbakefall av kreften.

Undersøkelse og behandling

​​Det er viktig å stille nøyaktig diagnose før valg av riktig behandling kan starte. Dette kan ta tid fordi det må tas celle- og vevsprøver for å påvise krefttypen. En eller flere undersøkel​ser som røntgen, CT, MR, ultralyd og blodprøver​ må man også regne med for å få oversikt over hele sykdomsbildet.

De vanligste behandlingsformene for kreft er cellegift, kirurgi og stråling. De forskjellige behandlingsformene kan brukes alene eller i kombinasjon med hverandre. Behandlingsformene utvikles stadig slik at flere skal overleve, og med færrest mulig senskader.

​​Ventetid for behandling

Hva som er forsvarlig ventetid ​vurderes av legen i hvert enkelt tilfelle, og pasienten skal få beskjed om behandlingsfristen. Helsemyndighetene har satt frister for når du skal få en diagnose og oppstart av behandling.​

Kreft i Norge

I 2018 fikk 34 190 mennesker i Norge kreft. 18 321 menn og 15 869 kvinner ble rammet. Nesten 2 prosent flere fikk kreft i 2018 sammenliknet med året før. Økningen er forventet, både fordi vi blir flere mennesker i Norge og fordi vi blir eldre.

De vanligste kreftformene

De fire vanligste kreftformene sto for 43 prosent av nye krefttilfeller i 2018:

3 av 4 overlever kreft

Med tallene for 2018 kan vi for første gang si at 3 av 4 som får kreft i Norge overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.

283 894 menn og kvinner hadde hatt kreft eller levde med kreft ved utgangen av 2018. Selv om mange fortsatt dør av kreft – 11 016 døde av kreft i 2018 – er det heldigvis slik at flere og flere overlever.

Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, flere skal overleve og at de som må leve med kreft skal ha så god livskvalitet som mulig.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret