Hudkreft

Basalcellekreft er den vanligste og minst alvorlige hudkreftformen. Som ved plateepitelkreft oppstår den i overhuden.

Symptomer på hudkreft

De vanligste symptomene på basalcelle– og plateepitelkreft er:

  • sår i huden som blør lett og ikke gror
  • rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • misfargede knuter i huden som vokser
  • eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege. Disse hudkrefttypene betegnes som ikke-melanom hudkreft.

Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft og omtales for seg.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.

Slik kan risikoen minkes

  • Ha gode solvaner – begrense tiden i intens sol og beskytte huden med klær og solkrem når du er i sola
  • Unngå bruk av solarium
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, som kan medføre hudkontakt
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Lys hudtype som blir lett solbrent, og hud med fregner og mange føflekker
  • Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
  • Tidligere strålebehandling
  • Kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlin syndrom og Xeroderma Pigmentosum
  • Forekomsten øker med alderen

​Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres hudområdet ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres en undersøkelse av nærliggende lymfeknuter.

Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR.

Du skal ikke vente lenge med å gå til lege om du har symptomer på basalcellekreft. Sykdommen er bare helt unntaksvis dødelig, men hvis svulsten får vokse vil den bli stadig vanskeligere å behandle.

Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

​Behandling av hudkreft

Den vanligste behandlingsmåten ved hudkreft er kirurgi. I tillegg benyttes frysing, skraping, fotodynamisk behandling og behandling med krem.​

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om du har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake og videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer noe og er avhengig av krefttype og om det er fare for tilbakefall.​

Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.

Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (Photodynamic treatment - PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegger kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene.​

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer langtkommet sykdom og hvis andre sykdommer i tillegg gjør operasjon vanskelig.

Cellegift

Cellegift ​brukes kun som lindrende behandling, og ved spredning til mange steder i kroppen.​

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling av hudkreft

Basalcellekreft kontrolleres vanligvis 6 til 8 uker etter behandling. Videre oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at en eventuelt ny kreftsvulst blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft, hvor svulsten har blitt fjernet, bør kontrolleres etter 3, 6 og 12 måneder, og deretter én gang i året i 5 år. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Senskader

Seneffekter er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, som for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall anses som stor.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

​Utbredelse og overlevelse

I 2017 var det 2306 nye tilfeller av ikke-melanom hudkreft, i hovedsak plateepitelkreft, i Norge, 1263 menn og 1043 kvinner.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Basalcellekreft er ikke meldepliktig til Kreftregisteret, men man antar at antall nye tilfeller årlig er minimum 20 000.