Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hudkreft

Basalcellekreft og plateepitelkreft er de vanligste hudkreftformene. Begge oppstår i overhuden og sprer seg sjeldent til andre organer.

Symptomer på hudkreft

De vanligste symptomene på basalcelle– og plateepitelkreft er

  • sår i huden som blør lett og ikke gror
  • rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • misfargede knuter i huden som vokser
  • eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

De nevnte symptomene kan være tegn på kreft, men de kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker bør du kontakte lege.

Føflekkreft, som er den mest alvorlige formen for hudkreft, omtales for seg selv.

​Årsaker og forebygging

Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium. 

Andre årsaker til både basalcelle- og plateepitelkreft er

  • eksponering for sol, vær og vind
  • lys hudtype som blir lett solbrent
  • langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
  • arsenikk, røntgenstråler, kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlins syndrom​ og Xeroderma Pigmentosum​

Forekomsten øker med alder.​​​

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft​. Det viktigste du kan gjøre for å forebygge hudkreft er å ha gode solvaner, og unngå bruk av solarium. ​

​Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes skjæres hudområdet bort for å undersøkes i mikroskop. I tillegg gjøres en undersøkelse av nærliggende lymfeknuter. Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

​Behandling av hudkreft

Den vanligste behandlingsmåten ved hudkreft er kirurgi. I tillegg benyttes frysing, skraping, fotodynamisk behandling og behandling med krem.​

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om du har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingen.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake og videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer noe og er avhengig av krefttype og om det er fare for tilbakefall.

​Frysing og avskrapning med varmebehandling (kyrettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.

Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (Photodynamic treatment - PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegger kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene. ​

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer langtkommet sykdom og hvis andre sykdommer i tillegg gjør operasjon vanskelig. 

Cellegift

Cellegift ​brukes kun som lindrende behandling, og ved spredning til mange steder i kroppen.​

Etter behandling

Basalcellekreft kontrolleres vanligvis 6 til 8 uker etter behandling. Videre oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at en eventuelt ny kreftsvulst blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft, hvor svulsten har blitt fjernet, bør kontrolleres etter 3, 6 og 12 måneder, og deretter én gang i året i 5 år. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter​.

Seneffekter er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, som for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall ansees som stor.

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og du ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknute-toilette, og kan medføre lymfødem (en varig hemmet lymfedrenasje til arm eller ben). Dersom du mistenker at du har lymfødem, kan du be legen din henvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette.​

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. 

​Utbredelse og overlevelse

I 2014 var det 1912 nye tilfeller av plateepitelkreft i Norge. 996 menn og 916 kvinner. Basalcellekreft er ikke meldepliktig til Kreftregisteret, men man antar at antall nye tilfeller årlig er rundt 20.000.