Hode- og halskreft

Hode- og halskreft oppstår enten fra slimhinnene eller i kjertlene i øvre luftveier som strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler eller spyttkjertler.

​​

​​​​

Symptomer på kreft i halsen og hodet

Stru​​​pehode

De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er:

  • heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
  • irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
  • innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
  • verk i øret

Leppe og mu​​nnhule

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være:

  • et sår som ikke gror
  • røde eller hvite flekker i gommene, på tungen, i kinnene eller i svelget
  • en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
  • tannprotese som ikke passer lenger
  • taleforandringer

Svelg

Kreft i svelget omfatter bakre del av munnhulen, inkludert tungerot og mandlene. Symptomer kan være:

  • smerter og sårhet når du tygger, svelger eller beveger kjeven eller tungen
  • smerter med utstråling til øret

Nese og bihul​​er

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så ved diagnosetidspunktet har den ofte allerede utviklet seg. Symptomer kan være:

  • tett nese og bihuler
  • kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
  • hodepine
  • neseblødning
  • smerter
  • hevelse​

Spytt​kjertler

De vanligste symptomene på kreft i spyttkjertlene er:

  • hevelse
  • smerte
  • lammelser i ansiktet

Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Dette kan være den spyttkjertelen som oftest rammes av kreft.​

Generelt

Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er for øvrig sjelden at hode- og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

​Årsaker til og forebygging av kreft i hals og hode

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • Å ta HPV-vaksinen. Den forebygger infeksjoner med HPV (humant papillomavirus), som gir økt risiko blant annet for kreft i munn- og halsregionen. Oralsex kan føre til HPV-smitte.
  • Sørge for at barna dine får HPV-vaksinen, som tilbys gratis til alle jenter og gutter ved 12-årsalderen.
  • Være røykfri. Unngå bruk av annen tobakk, som snus.
  • Drikke minst mulig alkohol.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen og unngå kjemiske stoffer, spesielt formaldehyd, gass fra maling, nikkel, krom, trestøv, tekstil og lærfiber.
  • Ha et sunt kosthold, med mye grønnsaker og frukt.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme, spesielt i forbindelse med spiserørskreft.

Bruk av tobakk og alkohol sammen øker risikoen ytterligere, fordi alkohol forsterker den kreftfremkallende virkningen av røyking.

Andre faktorer som kan gi økt risiko, er strålebehandling for tidligere kreft.

​Undersøkelse og diagnose

Det er ofte fastlege eller tannlege som møter pasienten først. Undersøkelsen bør omfatte:

  • nøye inspeksjon av slimhinner i de aktuelle områdene
  • grundig undersøkelse av hals med tanke på forstørrede lymfeknuter
  • vevsprøve (biopsi) av eventuelle funn i slimhinner

Ved mistanke om ondartet kreft skal pasienten umiddelbart henvises til øre-nese-hals-spesialist. Der gjøres følgende undersøkelser:

  • klinisk undersøkelse
  • vevsprøve fra svulsten
  • røntgen av lungene (røntgen thorax)
  • CT og MR av svulstområdet og bløtdelene i hals og svelg
  • celleprøve (finnålscytologi) av forstørrede lymfekjertler eller slimhinnedekket svulst

Disse undersøkelsene avdekker om det er kreft, og om det foreligger spredning (metastaser). Dette er nødvendig for å bedømme omfanget av kirurgiske inngrep og strålebehandling​.

Tilleggsundersøkels​er:

  • blodprøver (blant annet for å kartlegge lever- og nyrefunksjon)
  • CT av lunger (thorax) hos pasienter med mistanke om spredning til lunger
  • skopi av bronkier og/eller spiserør ved mistanke om svulst i lunge
  • vurdering gjort av lungelege, hjertespesialist (kardiolog) og eventuelt andre spesialister med tanke på operasjon
  • vurdering gjort av oralkirurg/spesialist i tann-, kjeve- og munnhulesykdommer

Fordi denne kreftformen omfatter flere diagnoser i hode- og halsregionen, vil de nevnte undersøkelsene variere noe fra pasient til pasient avhengig av diagnosen.

​​​Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkeforløp for hode-halskreft

Pakke​forløp for hode-halskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for hode-halskreft (helsedirektoratet.no)

Behandling av hode- og halskreft

​Hode- og halskreft kan ofte helbredes, spesielt hvis kreften oppdages tidlig.

Selv om helbredelse og fjerning av kreften er hovedmålet med behandlingen, er det også viktig å bevare funksjonene. Legene planlegger og vurderer hvordan utfallet av behandlingen kommer til å påvirke livskvaliteten. Behandlingen tilpasses for å oppnå optimale funksjonelle og kosmetiske forhold.

  • ​operasjon og strålebehandling er de vanligste behandlingsmetodene, ofte i kombinasjon
  • cellegift blir gitt i noen tilfeller
  • immunterapi kan i noen tilfeller brukes ved uhelbredelig sykdom

Operas​​​​​​jon

Operasjonen vil ofte bestå i fjerning av svulst, samt lymfeknuter på halsen hvis det er spredning til disse. Kirurgen tar også bort en del vev omkring svulsten. Mindre svulster kan ofte opereres bort uten at det fører til store forandringer.

Er det store svulster, kan en operasjon føre til endret utseende eller funksjon. Operasjonen planlegges ut fra hvor svulsten sitter, og hvordan fjerningen vil påvirke muligheten til å prate, tygge og svelge, men også hvordan den vil påvirke utseendet.

Den plastikkirurgiske teknikken gir i dag store muligheter til å rette opp det som må opereres bort på grunn av kreft. Det er veldig viktig at pasienter får god informasjon på forhånd, og at de får hjelp med rehabiliteringen av disse endrede funksjonene.

Laryngektomi

Laryngektomi er en operasjon der strupehodet fjernes. Dette blir gjort når kreftsvulsten ligger på stemmebåndene eller stemmebåndsområdet. Luftrøret legges ut på halsens forside, over brystbenet. Det blir et lite hull foran på halsen, et stoma, som man puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. Uten stemmebånd kan en naturlig nok ikke lenger snakke som tidligere. Det finnes forskjellige måter å lære å snakke på etter en slik operasjon.

Str​​åleterapi

For noen diagnoser, hvor kirurgi kan bli omfattende og med tap av funksjon, er strålebehandling den foretrukne behandlingsformen. For andre blir stråling en tilleggsbehandling etter operasjonen.

Grunnen er at det kan sitte rester av kreftceller igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være kreftceller i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles, kan man i noen tilfeller få tilbakefall. Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene varierer, avhengig av hvor svulsten sitter.

Noen svulster gjør operasjon vanskelig på grunn av størrelse eller beliggenhet. Slike svulster blir behandlet med strålebehandling alene. Oftest gis denne i form av ekstern stråling, altså bestråling fra utsiden av kroppen. For å begrense området av bestrålt vev, hender det at man opererer radioaktive kilder inn i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi. Det brukes lite i dag, da moderne strålebehandling i større grad unngår stråling av normalt vev.

Fiksering og si​​mulering under strålebehandling

For å unngå unødig stråling er det viktig at pasienten ligger rolig under hele behandlingen. Stråleterapeuten lager derfor individuelt tilpassede plastmasker for hode og hals. Denne prossessen kalles fiksering. Når masken er klar, gjennomgår pasienten en CT-undersøkelse med masken på. Bildene er basis for videre planlegging av behandlingen.

Stråleterapeuten gjør nødvendige innstillinger og tegner på masken (og av og til på huden) hvilke felt som skal bestråles. Denne prossessen kalles simulering. Deretter kan selve strålebehandlingen starte. Hele prosessen, fra masken lages til behandlingen slutter, tar en til to uker.

​Tannlege

Før man starter behandlingen, er det viktig at man får gjort en undersøkelse hos tannlege. Kjeven er ofte med i strålefeltet, noe som vanskeliggjør senere kirurgiske inngrep, for eksempel trekking av tenner. Ofte vil det være nødvendig å trekke tenner før oppstart av strålebehandling. Det bør i så fall gå to-tre uker mellom tanntrekning og oppstart av behandlingen.

Det er viktig å understreke nødvendigheten av å oppsøke tannlege før behandlingen starter. Dette fordi det kan gjøre det lettere å få dekket eventuelle tannskader i etterkant av kreftbehandling.  ​​

Cellegiftbehandl​ing

Cellegift brukes i noen sammenhenger ved hode- og halskreft. I noen tilfeller gis cellegift før strålebehandling, for å minske svulstens størrelse. I andre tilfeller gir man cellegift samtidig med strålebehandlingen, for å få strålebehandlingen til å virke enda bedre. Ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling gir man cellegift.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Senskader

I hode– og halsregionen er det mange strålefølsomme områder. Disse bør i størst mulig utstrekning spares for stråling. I praksis er dette vanskelig, og ofte må du derfor regne med en viss strålebelastning av området. Det å bli frisk kan ha en høy pris med hensyn til livskvalitet.

Stråleskader

Stråleskader i hud, slimhinner, blodkar og knokler kan forbedres ved at du puster inn ren oksygen mens du er i et trykkammer (en slags dykkerklokke). Behandlingen kalles Hyperbar Oksygenbehandling (HBO). Behandling i trykkammer er den eneste kjente behandling som gir bedre heling av stråleskadet vev. Trykkammerbehandling kan forbedre blodforsyningen slik at det skadede vevet kan bli helt eller delvis normalt igjen.

Munntørrhet

Munntørrhet er et vanlig problem for pasienter som strålebehandles i hode- og halsområdet. Dette fordi munnens spyttkjertler påvirkes slik at spyttproduksjonen minsker kraftig eller forsvinner.

Noen ganger forsvinner det vandige spyttet først, og det seige spyttet blir igjen. Dette er ubehagelig. Det ødelegger økosystemet i munnen, og kan igjen føre til tannskader. I spyttet finnes stoffer som beskytter tennene, og derfor øker risikoen for karies og at tennene løsner hos den som rammes av munntørrhet. Vit at du har rettigheter knyttet til økte utgifter til tannbehandling.​

Følger a​​v dårlig spyttproduksjon:

  • vanskeligheter med å spise tørr mat
  • ofte tap av smak
  • såre slimhinner
  • infeksjoner

Disse problemene kan gi ernæringsproblemer, og noen ganger talevansker. Dårlig smak i munnen og dårlig ånde kan også følge med.

Skader i hals og tyggemuskulatur

Skader i hals og tyggemuskulatur kan være en annen følge av strålebehandlingen. På grunn av stivhet i området, kan det være vanskelig å tygge og gape på vanlig måte. Å spise samt å gjøre undersøkelser i munnen, ved for eksempel tannlegebesøk, kan være vanskelig. Det er viktig å få hjelpemidler til å tøye denne muskulaturen. Dette får du informasjon om på sykehuset.​

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeid og studier kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om fatigue/unormal tretthet og andre senskader. 

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Å snakke u​ten strupehode

Ved en laryngektomi blir strupehodet og stemmebåndene operert bort. Du må da lære deg å snakke på en annen måte enn tidligere. Du kan uttale ordene som før, men mangler selve stemmelyden. Det er tre måter å få fram lyd på:

  • taleprotese
  • talevibrator
  • spiserørstemme

Innsetting av taleprotese er mulig. Dette er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan du få lyd tilsvarende som når luften først må svelges. De fleste som blir laryngektomert i dag får satt inn taleprotese, som krever betydelig mindre øvelse å bruke.

Alle opererte får utlevert en talevibrator. Dette er en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen, og kan formes til tale på samme måte som tidligere.

Spiserørstemme er en teknikk der du svelger luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan presses kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.

Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped være til hjelp med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.
 

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 655 mennesker kreft i hode- og halsregionen i Norge, 427 menn og 228 kvinner.

Antallet nye tilfeller av kreft i hode og hals per år er svakt stigende. Forskning viser at økningen i noen grad skyldes kreft på grunn av infeksjon med HPV.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 68,1 prosent av mennene og 74,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det 85,8 prosent av mennene og 90 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.