Hode- og halskreft kan ofte helbredes, spesielt hvis kreften oppdages tidlig.
Selv om helbredelse og fjerning av kreften er hovedmålet med behandlingen, er det også viktig å bevare funksjonene. Legene planlegger og vurderer hvordan utfallet av behandlingen kommer til å påvirke livskvaliteten. Behandlingen tilpasses for å oppnå optimale funksjonelle og kosmetiske forhold.
- operasjon og strålebehandling er de vanligste behandlingsmetodene, ofte i kombinasjon
-
cellegift blir gitt i noen tilfeller
- immunterapi kan i noen tilfeller brukes ved uhelbredelig sykdom
Operasjon
Operasjonen vil ofte bestå i fjerning av svulst, samt lymfeknuter på halsen hvis det er spredning til disse. Kirurgen tar også bort en del vev omkring svulsten. Mindre svulster kan ofte opereres bort uten at det fører til store forandringer.
Er det store svulster, kan en operasjon føre til endret utseende eller funksjon. Operasjonen planlegges ut fra hvor svulsten sitter, og hvordan fjerningen vil påvirke muligheten til å prate, tygge og svelge, men også hvordan den vil påvirke utseendet.
Den plastikkirurgiske teknikken gir i dag store muligheter til å rette opp det som må opereres bort på grunn av kreft. Det er veldig viktig at pasienter får god informasjon på forhånd, og at de får hjelp med rehabiliteringen av disse endrede funksjonene.
Laryngektomi
Laryngektomi er en operasjon der strupehodet fjernes. Dette blir gjort når kreftsvulsten ligger på stemmebåndene eller stemmebåndsområdet. Luftrøret legges ut på halsens forside, over brystbenet. Det blir et lite hull foran på halsen, et stoma, som man puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. Uten stemmebånd kan en naturlig nok ikke lenger snakke som tidligere. Det finnes forskjellige måter å lære å snakke på etter en slik operasjon.
Stråleterapi
For noen diagnoser, hvor kirurgi kan bli omfattende og med tap av funksjon, er strålebehandling den foretrukne behandlingsformen. For andre blir stråling en tilleggsbehandling etter operasjonen.
Grunnen er at det kan sitte rester av kreftceller igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være kreftceller i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles, kan man i noen tilfeller få tilbakefall. Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene varierer, avhengig av hvor svulsten sitter.
Noen svulster gjør operasjon vanskelig på grunn av størrelse eller beliggenhet. Slike svulster blir behandlet med strålebehandling alene. Oftest gis denne i form av ekstern stråling, altså bestråling fra utsiden av kroppen. For å begrense området av bestrålt vev, hender det at man opererer radioaktive kilder inn i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi. Det brukes lite i dag, da moderne strålebehandling i større grad unngår stråling av normalt vev.
Fiksering og simulering under strålebehandling
For å unngå unødig stråling er det viktig at pasienten ligger rolig under hele behandlingen. Stråleterapeuten lager derfor individuelt tilpassede plastmasker for hode og hals. Denne prossessen kalles fiksering. Når masken er klar, gjennomgår pasienten en CT-undersøkelse med masken på. Bildene er basis for videre planlegging av behandlingen.
Stråleterapeuten gjør nødvendige innstillinger og tegner på masken (og av og til på huden) hvilke felt som skal bestråles. Denne prossessen kalles simulering. Deretter kan selve strålebehandlingen starte. Hele prosessen, fra masken lages til behandlingen slutter, tar en til to uker.
Tannlege
Før man starter behandlingen, er det viktig at man får gjort en undersøkelse hos tannlege. Kjeven er ofte med i strålefeltet, noe som vanskeliggjør senere kirurgiske inngrep, for eksempel trekking av tenner. Ofte vil det være nødvendig å trekke tenner før oppstart av strålebehandling. Det bør i så fall gå to-tre uker mellom tanntrekning og oppstart av behandlingen.
Det er viktig å understreke nødvendigheten av å oppsøke tannlege før behandlingen starter. Dette fordi det kan gjøre det lettere å få dekket eventuelle tannskader i etterkant av kreftbehandling.
Cellegiftbehandling
Cellegift brukes i noen sammenhenger ved hode- og halskreft. I noen tilfeller gis cellegift før strålebehandling, for å minske svulstens størrelse. I andre tilfeller gir man cellegift samtidig med strålebehandlingen, for å få strålebehandlingen til å virke enda bedre. Ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling gir man cellegift.
Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.