Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hjernesvulster hos voksne

Også godartede svulster i hjernen regnes som kreft. Skader på grunn av svulsten, eller operasjon, kan være like alvorlige som ved ondartede svulster.

Symptomer på hjernesvulst

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Et eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • hodepine

  • kvalme og oppkast

  • svimmelhet og/eller balanseproblemer

  • synsforstyrrelser

  • epileptiske anfall

  • tale- og bevegelsesbesvær

  • unormal tretthet

  • hormonforstyrrelser (ved svulst i hypofysen)

  • kognitive vansker (redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå, planlegge og handle)

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst.

Tretthet og kognitive vansker kan skyldes at svulsten vokser inne i kraniet.

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege.

Årsaker til hjernesvulst

Årsakene til hjernesvulst er i all hovedsak ukjent. Ioniserende stråling er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Typiske eksempler på ioniserende stråling er:

  • røntgenstråling

  • stråling fra radioaktive stoffer

En annen kjent årsak er arvelige syndromer, men dette står for bare 4 prosent av alle hjernesvulster.

Elektromagnetisk stråling fra mikrobølge/radio/TV/mobiltelefon har vært diskutert som mulige årsaker til hjernesvulst, men forskerne har ikke funnet noen sikker årsakssammenheng så langt.

Undersøkelse og diagnose

Diagnosen stilles blant annet ved hjelp av:

  • MR (magnetisk resonnans)  MR-bilder er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i blodet, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.

  • CT (computer tomografi)

  • PET (positron-emisjon-tomografi) Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen (f.eks arrvev) eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.

Godartet eller ondartet svulst?

I Norge og internasjonalt skal også godartede svulster i hjernen regnes som kreft. Årsaken er at en en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av svulsten eller operasjonen kan være like alvorlige som ved ondartede svulster. 

Ulike typer hjernesvulster

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling.

Glioblastom

Rasktvoksende ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.

Meningeom

Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet.

Astrocytom

Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (regnes som godartede) og høygradige (regnes som ondartede). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.

Hypofyseadenom

Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.

Vestibularisscwannom

Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser. Disse svulstene - som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver - sprer seg nesten aldri til andre organer.

Spredningssvulster (metastaser)

Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.

  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.

  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.

  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.

  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling

Behandling bestemmes blant annet av

  • svulstcellenes hissighet

  • svulstens beliggenhet

  • størrelse

  • pasientens alder og allmenntilstand

Hjernesvulster kan behandles med

  • operasjon
  • strålebehandling

  • cellegift/medikamentell behandling

Operativ behandling vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye man kan. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt.

Strålebehandling kan ofte supplere kirurgisk behandling. Stråling gis ofte etter operasjonen.

I noen tilfeller kan hjernesvulst også behandles med stereotaktisk strålebehandling, som f.eks stråleknivsbehandling. Da benyttes lavdose-stråler fra ulike retninger. Det gir et fokusert brennpunkt i selve svulsten. Vevet rundt blir mindre skadet fordi strålebølgene som går gjennom friskt vev består av små stråledoser.

Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.

Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.

Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen.

Behandlingen vil være forskjellig fra pasient til pasient og blir brukt enten hver for seg eller i kombinasjon.

 

Etter behandling

Behandlingen kan gi ulike symptomer og seneffekter.

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Også seksuallivet kan bli påvirket ved kreftsykdom.

Epilepsi

Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på en rekke forskjellige tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten, eller operasjonen, forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Du kan lese mer på epilepsi.no (ekstern lenke).

Kognitive vansker

Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funskjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.

Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelp og avlastning de trenger. 

Rehabilitering – det finnes hjelp å få

Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Det kan være et rehabiliteringsopphold for å få tilbake krefter, logopedhjelp, fysisk trening eller kognitiv rehabilitering.

For noen kan det være aktuelt med rehabilitering i forhold til utdanning/arbeid. Det handler om å bruke de mulighetene man har på tross av begrensningene.

Koordinerende enhet

Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for rehabilitering. Den koordinerende enheten skal ha en generell oversikt over rehabiliteringstilbud i helseregionen.

Individuell plan

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan.

Kreftkoordinator

Mange kommuner har ansatt kreftkoordinator og/eller kreftsykepleier. Ta kontakt med din kommune for å høre hvilke tilbud som finnes.

Utbredelse og overlevelse

​I 2013 fikk 878 mennesker i Norge kreft i hjerne/sentralnervesystemet. 414 menn og 464 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.