Fatigue etter kreft

Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt og er noe mange kreftpasienter opplever i større eller mindre grad.

Sliten jente med fatigue
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​Fatigue er en subjektiv opplevelse av å være trøtt, sliten og mangle energi. Noen sliter også med nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker.

Det er den seneffekten kreftpasienter rapporterer hyppist. 10-35 prosent av alle kreftoverlevere har fatigue. Fatigue er et symptom med mange mulige årsaker og ikke en definert tilstand eller diagnose. Den kan ikke påvises på blodprøver eller andre undersøkelser.

Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom. Det er viktig å skille mellom akutt fatigue, som er relatert til sykdommen eller behandlingen, og kronisk fatigue som en seneffekt etter kurativ behandling. Kronisk fatigue er trøtthet som varer mer enn 6 måneder etter at behandling er avsluttet og det ikke lenger er tegn til aktiv sykdom.

Mange opplever at fatigue avtar når behandlingen er avsluttet. Noen opplever at tretthetssymptomer melder seg først en tid etter at kreftbehandling er over og de har følt seg friske en stund. 

Hvordan oppleves fatigue?

Her er noen eksempler på hvordan personer med fatigue beskriver tilstanden:

  • nedstemthet
  • konsentrasjonsvansker
  • utilpasshet
  • hukommelsessvikt (særlig korttidshukommelse)
  • kjedsomhet
  • tretthet
  • utmattethet
  • kraftløshet
  • energiløshet
  • døsighet
  • en subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen, kroppslig ubehag og redusert funksjon.

Noen opplever at det kan være vanskelig å finne ord og setninger og selv det å ta enkle valg kan være slitsomt. Mange opplever at det tar lang tid å gjenvinne krefter etter fysisk eller psykisk anstrengelse. Trettheten går ikke over ved søvn eller hvile.

Fatigue beskrives også som en overveldende følelse av å være utmattet som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi man mangler energi.

Det kan være problematisk å lese bøker fordi man glemmer hva man sist har lest eller hva som stod på forrige side. Symptomene kan være verre og vare lengre hos eldre personer.

Hvordan arter fatigue seg?

Fatigue varierer fra person til person. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre er mer eller mindre sengeliggende. Mange befinner seg i en tilstand midt i mellom. Fatigue er ikke nødvendigvis synlig for andre. Mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan medføre forventninger fra andre som det er viktig å snakke om.

Finnes det gode råd?

Vi kjenner ikke til metoder som kan kurere fatigue, men det finnes gode råd som kan gi en bedring. Rådene er hentet fra forskning og fra erfaringer fra pasienter og helsepersonell.

De som lever med fatigue kan ha nytte av å redusere kravene i dagliglivet. Dette høres muligens enkelt ut, men kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Mange ønsker seg raskt tilbake til det funksjonsnivået de hadde før, og har problemer med å tilpasse seg dagens situasjon.

Aksept er et godt utgangspunkt for et godt liv med fatigue. Det betyr ikke at du må like situasjonen du er havnet i, men at du begynner å jobbe med kroppen i stedet for imot. 

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har vist seg å redusere tretthet fordi god fysisk form gjør hverdagen mindre krevende -  noe som igjen kan redusere følelsen av tetthet. Kondisjonstrening som sykling, dansing, aerobic, gå tur og svømme, samt lett til moderat styrketrening for forsiktig å bygge opp muskelmasse, anbefales.

Utfordringen er å finne et visst aktivitetsnivå uten å presse kroppen for mye. Husk at regelmessighet er viktigere enn hvilken aktivitet du gjør. Start rolig, på et lavt nivå. Hvis du blir helt utmattet etter trening slik at du ikke klarer å opprettholde regelmessighet, tar du for hardt i. Start på et lavere nivå enn det du tror er overkommelig. Hold deg på det nivået en stund, for eksempel et par uker, øk så forsiktig lengde og intensitet. Tenk langsiktig.

Søk gjerne råd hos en aktivinstruktør, fysioterapeut eller idrettspedagog som har kunnskap om fysisk aktivitet og tretthet.  Før treningsopplegg startes, er det viktig å utelukke at det er andre årsaker til trettheten, som for eksempel lav blodprosent eller  jernmangel.

Mat er energi!

Vanlige kostholdsråd anbefales. Spis variert og næringsrik mat. Hyppige, mindre måltider er bedre enn få og kraftige. Pass på å få i deg nok drikke. Spesielle dietter eller tilskudd anbefales ikke, med mindre det foreligger annen sykdom eller mangeltilstand.

Søvn

Fatigue kan forstyrre søvnmønsteret ditt. Forsøk likevel å opprettholde en jevn døgnrytme ved å gå legge deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag. Prøv å unngå å sove på dagtid. Har du likevel behov for det, ikke sov lenger enn 20 minutter. Ved søvnvansker kan sovemedisin for en periode diskuteres med lege. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har en web side med råd for gode søvnvaner.

Aktiviteter og hvile

Planlegg dagen slik at du finner en ballanse mellom aktivitet og hvile. Sett av tid til regelmessig hvile, og spesielt før og etter et krevende gjøremål. Vær bevisst på hva som må gjøres i dag, og hva som kan vente.

Det kan være lurt å skrive dagbok for å bli bevisst når på døgnet du er mest opplagt og hvilke aktiviteter som gir- og som tapper deg for energi. Et tips kan være å lage avtaler med deg selv i kalenderen til å hvile eller gjøre ting som gir energi. Hvis noen spør om du kan stille opp på noe i det tidsrommet, kan du svare «dessverre, men da har jeg en avtale» – uten at du behøver å spesifisere eller forklare hva den avtalen går ut på.

Mange med fatigue opplever stress og uro fordi de fortsatt har de samme rollene, men fordelt på mindre energi. Ulike teknikker for stressmestring, slik som mindfulness og yoga kan være nyttig.

Flere rehabiliteringsinstitusjoner har tilbud om kortere eller lengre opphold for deg som lever med kreftrelatert fatigue.

Kunnskap og erfaringsutveksling

Snakk med andre! Den viktigste kilden til kunnskap om fatigue er andre som har opplevd det samme. De kan gi råd og støtte og vise at det går an å leve et godt liv med fatigue.

Spør om hjelp fra familie og venner til praktiske gjøremål. Kan noen handle for deg? Kan noen hente og bringe barna? Mange rundt deg vil støtte og hjelpe, men de er ofte usikre på hvordan eller er redde for å si eller gjøre noe galt. Mange synes derfor det er fint å bli spurt om konkrete ting.

Samtaler med helsepersonell

Helsepersonell kan hjelpe deg med å sortere hvilke gjøremål og aktiviteter som er viktigst og mest verdifulle for deg å opprettholde og hvilke du kan gi slipp eller endre på. Du kan også bli mer bevisst på hvilke krav du stiller til deg selv og hvilke krav omgivelsene stiller. Samtaler basert på kognitive metoder kan være et godt hjelpemiddel. Helsepersonell kan også vurdere om du har behov for medisinsk utredning og behandling

Arbeid og rettigheter

Mange erfarer at de har redusert arbeidskapasitet i kortere eller lengre tid. Det gir utfordringer med arbeidsliv, studier og sykepengerettigheter. Rettighetstjenesten til Kreftforeningen, NAV, sykehussosionomer, kreftkoordinatorer og andre kan gi råd om dine rettigheter og muligheter.

Ved Oslo Universitetssykehus finner du Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling. De driver med omfattende forskning, blant annet på fatigue. Nasjonal kompetansetjeneste har ikke pasientbehandling, men gir gjerne råd til helsepersonell, slik som fastleger, kreftkoordinatorer og andre.