Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Fatigue - hva er fatigue?

Fatigue, en følelse av å være unormalt trett, angis av kreftpasienter som den mest plagsomme seneffekten de opplever. Fatigue rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft.

Sliten jente med fatigue
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​Begrepet fatigue er latinsk og brukes i dagligtale i flere språk om vanlig tretthet. Til norsk kan begrepet oversettes med utmattelse, svekkelse eller tretthet. 

​Akutt fatigue er tretthet som kommer etter anstrengelse, slik vi alle erfarer, uavhengig av sykdom, og som gir seg etter hvile. Kronisk fatigue eller bare fatigue er det begrepet som benyttes i forbindelse med tretthet som vedvarer mer enn 6 måneder etter behandling er avsluttet og det ikke lenger er tegn til sykdom.

Å bli trett og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling er normalt. Fatigue/tretthet er den bivirkningen og seneffekten kreftpasienter rapporterer hyppigst om.  Det er en subjektiv opplevelse som ikke kan måles ved blodprøver eller andre vanlige undersøkelser. De fleste opplever at fatigue/tretthet avtar når kreftbehandlingen er over og det ikke lenger er tegn til sykdom. 

Likevel opplever noen at trettheten vedvarer i lang tid, over måneder og år. Dette gjelder mellom 10 og 30 prosent av kreftoverlevere.  Denne tilstanden omtales ofte som kronisk tretthet eller kronisk fatigue - og den krever at man innstiller sitt liv og sine aktiviteter til et energinivå som er lavere enn før sykdommen inntraff. 

En måte å skille begrepene på er å si at akutt tretthet er relatert til selve kreftsykdommen og/eller behandlingen av denne, mens kronisk tretthet er den trettheten som varer mer enn seks måneder etter at sykdom er behandlet. Kronisk tretthet/fatigue regnes som en seneffekt etter kreft.

Noen opplever at tretthetssymptomer for første gang melder seg en tid etter at kreftbehandling er over og de har følt seg friske en stund. Om lag 90 prosent av de som lever med uhelbredelig kreftsykdom opplever tretthet. Intensitet i symptomer varierer, men for de fleste vil det vare livet ut.

De fleste mennesker med kreft blir ikke overrasket over at de er trette under kreftbehandlingen – men få forventer at det skal vedvare i lang tid etterpå.​

Hvordan oppleves fatigue?

Her er noen eksempler på hvordan de med fatigue beskriver tilstanden:
  •  nedstemthet
  •  konsentrasjonsvansker
  •  utilpasshet 
  •  hukommelsessvikt (særlig kortidshukommelsen) 
  •  vanskeligheter med å finne ord og setninger 
  •  det kjennes belastende og slitsomt å skulle ta enkle valg
  •  kjedsomhet
  •  tretthet 
  •  utmattethet 
  •  kraftløshet
  •  energiløshet
  •  døsighet
  •  subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen. 

Noen beskriver «tretthet av en annen dimensjon» eller at de er «margslitne», samt kroppslig ubehag og redusert funksjonskapasitet. Mange opplever at det går tregt å komme i gang om morgenen og at det tar lang tid å gjenvinne krefter etter fysisk eller psykisk anstrengelse. Typisk er at trettheten ikke går over ved søvn eller hvile.

Fatigue beskrives også som en overveldende følelse av å være utmattet som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi man mangler energi. Tanken på dagligdagse, enkle oppgaver kan oppleves stressende og uoverkommelig. Det kan være problematisk å lese bøker fordi man fort glemmer hva man sist har lest eller hva som stod på forrige side. Symptomene kan være verre og vare lenger hos eldre personer.

Hvordan arter fatigue seg?

Tilstanden kan ha svært ulikt forløp. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre er mer eller mindre sengeliggende med stort behov for hjelp. Mange befinner seg i en tilstand midt i mellom.

Tretthet er ikke nødvendigvis synlig for andre. Mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan medføre forventninger fra andre som det er viktig å avklare.

Vanligvis når vi er trette, vet vi hva som hjelper. Dersom vi sover for lite, blir vi søvnige, da hjelper en gods natts søvn. En hard treningsøkt eller kroppsarbeid kan gjøre at man blir sliten, da hjelper hvile. Tretthet i forbindelse med kreft oppleves annerledes. Man får ikke hentet seg inn på vanlig måte. Man blir ikke opplagt av søvn og hvile.

De aller fleste kreftoverlevere som opplever tretthet blir sakte, men sikkert friske. Graden av tretthet kan variere. Det samme gjelder varighet. Hos noen vedvarer trettheten over måneder og år. Det er vanskelig å leve med håp om forbedring og samtidig ikke vite når forbedringen kommer. Om du i perioder er dårligere, har du fortsatt mulighet til å bli frisk. De fleste blir friske – på et eller annet tidspunkt. 

Faktorer som kan påvirke fatigue

​Det finnes konkrete tilstander som dels kan utløse og dels vedlikeholde tretthet hos kreftpasienter.  Eksempler på dette er: pågående eller nylig avsluttet behandling, uttalt blod/jernmangel, hormonforstyrrelser, feber, infeksjon, lungesykdom, hjertesykdom, leddbetennelse, for lite mat- og væskeinntak, søvnforstyrrelser, smerter, kvalme, depresjon, uro, bekymring og stress, overforbruk av medisiner og alkohol. 

Slike tilstander bør være gjenstand for medisinsk utredning og samtale med lege. Flere av tilstandene kan behandles. Noen vil da oppleve bedring, mens hos andre vil trettheten likevel vedvare. Tretthet kan også være tegn på spredning eller tilbakefall av kreftsykdom. Det skal man være særlig oppmerksom på, hvis man har følt seg fin en periode, for deretter å få tretthetssymptomer. 

Fysisk inaktivitet, samt det å overskride sin fysiske og psykiske yte evne over tid antas å være faktorer som vedlikeholder tretthetssymptomer. Det samme gjelder overdreven grubling, uro og bekymring omkring kreftsykdom og tretthetstilstand. Forskning pågår for å finne årsaker, behandling og tiltak overfor tretthet.​

Råd ved tretthet

Vi kjenner i dag ikke metoder som kan kurere tretthet. Bortsett fra i tilfeller, som nevnt over, der konkrete årsaker kan påvises og behandling av disse medfører at tretthetssymptomene reduseres eller forsvinner. Imidlertid finnes det gode råd som kan skape en forbedring. Rådene er basert dels på forskning, dels på pasienter og helsepersonell sine erfaringer.

​Det viktigste den enkelte gjør er en tilpasning til det faktiske energinivået. Noen kaller det «den nye normalen» siden energinivå og yteevne ikke er som før kreftsykdommen inntraff.  «Energiøkonomisering» er et begrep som benyttes for å forklare dette med balanse mellom aktiviteter, gjøremål og hvile. De som lever med tretthet må redusere kravene i dagliglivet. Dette høres muligens enkelt ut, men kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Mange lengter tilbake til det funksjonsnivået de hadde før, og klarer ikke å tilpasse seg dagens situasjon. 

Langvarig redusert funksjonsnivå kan snu livet opp ned. Da er det vanlig å kjenne på både sorg og identitetskrise. Hvem er du når du ikke lenger fungerer som du gjorde før? Kanskje må du bli kjent med deg selv på nytt. Forhåpentligvis klarer du til slutt å akseptere «ditt nye jeg». Aksept er et godt utgangspunkt for et godt liv med fatigue. Det betyr ikke at du må like situasjonen du er havnet i, det betyr bare at du begynner å jobbe med kroppen i stedet for imot. Det kan gjøre livet enklere.

Fysisk aktivitet  

Fysisk aktivitet er det enkelttiltak som virker best på tretthet. Forskning viser at kondisjonstrening skaper en forbedring. Sykling, dansing, aerobic, turgåing, svømming er blant de aktiviteter som kan anbefales. Lett til moderat styrketrening for forsiktig å bygge opp muskelmasse er også og anbefale, hvis du kan klare det. Utfordringen er å lære å kjenne kroppen sin på nytt for å finne et visst aktivitetsnivå uten å presse kroppen for mye. 

Regelmessig trening er det viktigste, og den må tilpasses formen din.  Husk at regelmessighet er viktigere enn hvilken aktivitet du gjør. Start rolig, på et lavt nivå. Hvis du blir helt utmattet etter trening slik at du ikke klarer å opprettholde regelmessighet, tar du for hardt i. Et tips er å starte på et lavere nivå enn det du tror er overkommelig. Hold deg på det nivået en stund, for eksempel et par uker, øk så forsiktig lengde og intensitet. Tenk langsiktig. 

Søk gjerne råd hos fysioterapeut, idrettspedagog eller andre med kunnskap om fysisk aktivitet og tretthet. Kommunale kreftkoordinatorer, frisklivssentraler​, med flere har informasjon om slike tilbud i kommunen. Dersom du tidligere har drevet trening som var lystbetont, fortsett gjerne med dette.  ​

Mat er energi

Derfor er det spesielt viktig og få i seg nok mat når man har fatigue. Vanlige norske kostholdsråd anbefales. Spis variert og næringsrik mat. Hyppige, mindre måltider er bedre enn få og kraftige. Pass på å få i deg nok drikke. Spesielle dietter eller tilskudd anbefales ikke, med mindre det foreligger annen sykdom eller mangeltilstand. 

Søvn

Tretthet kan gjøre at du får problemer med å sove om natten. Forsøk likevel å opprettholde en jevn døgnrytme ved å gå til sengs og stå opp til omtrent samme tid hver dag. Prøv å unngå å sove på dagtid. Har du likevel behov for det, forsøk og ikke sove lenger enn 20 minutter. Ved søvnvansker kan sovemedisin for en periode diskuteres med lege. Les gode råd for søvnproblemer fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Stressmestring

De som har fatigue kan oppleve indre stress og uro ofte fordi de har de samme rollene som tidligere å fylle, men fordelt på mindre energi. Mindfulness og yoga kan være nyttig. Det er ikke forsket på dette på en slik måte at vi kan slå fast at det hjelper. Men erfaring tilsier at du kan få det bedre om du lærer deg slike metoder. 

Aktiviteter og hvile

Planlegg dagen slik at du ikke overskrider energinivået ditt. Sett av tid til regelmessig hvile, forsøk å hvile før du blir helt utslitt. Har du spesielt krevende gjøremål foran deg, forsøk å planlegge hvile før og etter. 

Vit at også lystbetont aktivitet kan gjøre deg sliten. Energiøkonomisering er et begrep mange som lever med tretthet har stiftet bekjentskap med. Det handler om og utføre de aktiviteter du må, med minst mulig energibruk. 

Vær bevisst på hva som må gjøres i dag, og hva som kan vente. Still deg selv spørsmål omkring hvilke aktiviteter som gjør deg verre av din tretthet.​ Det kan være lurt å skrive dagbok for å bli bevisst når på døgnet du er mest opplagt og hvilke aktiviteter som gir og hvilke som tapper deg for energi.

Et fint tips kan være: Lag avtaler med deg selv; sett av tid i kalenderen til å hvile eller gjøre ting som gir energi. Hvis noen spør om du kan stille opp på noe i det tidsrommet, kan du svare «dessverre, men da har jeg en avtale» – uten at du behøver å spesifisere eller forklare hva den avtalen går ut på. Dette er ikke egoistisk, men nødvendig. Kun ved å ta vare på deg selv, kan du orke å være noe for andre.​

Kunnskap og erfaringsutveksling, snakk med andre

En viktig kilde til kunnskap om fatigue/tretthet er mennesker som selv har opplevd det. De kan være støttespillere og rådgivere, de kan hjelpe deg til å se at du ikke er alene og at det er håp om forbedring.  De kan også gi råd om hvordan du kan tilpasse livet ditt.  

Spør om familie og venner kan bidra med praktiske gjøremål. Kan noen handle for deg? Kan noen hente og bringe barna? Kan vennetreff tilpasses til den tid på dagen hvor du er mest opplagt? Ofte er det slik at omgivelsene ønsker å bidra, men de er usikre på hvordan. 

Vær ellers bevisst på hvem du snakker med. Det finnes «gode råd» som i beste fall ikke fungerer og som kan være villedende. Still deg selv følgende spørsmål: Har de jeg snakker med relevant kunnskap og erfaring? Eller har de egne agendaer med ulike alternative metoder du «må» forsøke?

Samtaler med helsepersonell

kan bidra til å bearbeide uro og bekymring, akseptere et redusert energinivå og å leve mer i takt med det energinivået du faktisk har og nå må innrette deg etter. De kan hjelpe deg med å sortere hvilke gjøremål og aktiviteter som er viktigst og mest verdifulle for deg å opprettholde og hvilke du kan gi slipp eller endre på.

Du kan også bli mer bevisst på hvilke krav du stiller til deg selv og hvilke krav omgivelsene stiller. Samtaler basert på kognitive metoder kan være et godt hjelpemiddel. Norsk forening for kognitiv terapi ​har oversikt over kognitive veiledere. Helsepersonell kan vurdere om du har behov for medisinsk utredning og behandling.

Arbeid og rettigheter

Mennesker med fatigue/tretthet erfarer redusert arbeidskapasitet i kortere eller lengre tid etter kreftsykdom og behandling. Med det følger utfordringer med arbeidsliv, studier og sykepengerettigheter. Kreftforeningens rettighetstjeneste, NAV, sykehussosionomer, kreftkoordinatorer og andre kan gi råd om dine rettigheter og muligheter.

Det finnes flere ubesvarte spørsmål, både når det gjelder årsaker og hva som kan gjøres med fatigue/tretthet. Forskning pågår og mer kunnskap vil komme. Bevissthet omkring kunnskap og informasjon om tretthet som faktisk finnes er svært viktig. I tillegg er det av uvurderlig betydning at de som lever med fatigue/tretthet blir lyttet til og trodd på – at helsepersonell og andre anerkjenner at tilstanden faktisk finnes. ​

Les mer om kreft og tretthet