Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Brystkreft - symptomer og behandling

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

​​​

Foto: Colourbox
​​​​ ​​​

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet

  • Kul eller hevelse i armhulen

  • Inndragning eller søkk i huden på brystene

  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig

  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene

  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter

  • Hudfortykkelse eller appelsinhud

  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte

  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

Endel kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet.

Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen for å undersøke brystet. Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter.
Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

​Årsaker til brystkreft og forebygging

Brystkjertelvevet er fra puberteten under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner - østrogener. Disse spiller en viktig rolle i utvikling av brystkreft.

Ellers er det med dagens viten vanskelig å påpeke direkte årsaker til sykdommen. Det finnes imidlertid kunnskap om hvilke faktorer som kan øke og hvilke som kan redusere risikoen.

Faktorer so​​m kan øke risikoen for brystkreft​

  • Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder

  • Å ikke føde barn

  • Å føde barn først etter fylte 35 år

  • Liten fysisk aktivitet

  • Overvekt

  • Nattarbeid

  • Alko​​h​ol, risikoen øker med inntak​

  • Tidligere strålebehandling mot brystkjertelen

  • Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder​​

​​​Faktorer som kan redusere risikoen for brystkreft

  • Å føde sitt første barn før fylte 25 år

  • Å føde flere barn

  • Å amme

​​Kosthold og fysisk aktivitet har også betydning for utvikling av brystkreft.​

A​​rv

Drøyt fem prosent av brystkrefttilfeller er arvelige. Mistanke om arvelig disposisjon oppstår dersom det i en familie finnes:

  • To søstre eller mor-datter med brystkreft før fylte 50 år

  • Flere tilfeller av brystkreft i slekten

  • Både bryst- og eggstokkreft i slekten

​Dersom det er mistanke om arvelig brystkreft i familien, eller genfeil er påvist hos en kvinne med brystkreft, får man tilbud om oppfølging og eventuell testing ved genetiske avdelinger. Genetiske avdelinger finnes ved landets universitetssykehus. 

Undersøkelse og diagnose

​Å bli kjent med egne b​​​ryst

Det er viktig å lære å kjenne sine egne bryst. Hvis du jevnlig ser og kjenner på dem, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft. Over halvparten av de som får brystkreft har oppsøkt lege fordi de selv, eller deres partner, har oppdaget en forandring i brystet.

Kartlegging ved mistanke om brystkreft

  • Klinisk undersøkelse: legen gjør en generell undersøkelse med spesielt fokus på bryst, armhule og halsregionen.

  • Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan påvise kreftsvulster som er for små til å kjennes med hendene.

  • Ultralyd: Avansert billedundersøkelse, spesielt aktuell hos kvinner med tett brystkjertelvev (hos kvinner over 35 år).

  • MR-undersøkelse: Den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. Anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått stråling mot brystkjertelvev.

  • Celleprøve (finnålsscytologi): En nål stikkes gjennom huden og inn i svulsten. Det tas prøve av svulsten for å kartlegge om den består av godartede eller ondartede celler. Svar foreligger oftest i løpet av få dager.

  • Vevsprøv​e (biopsi) gjøres for å kartlegge kreftcellenes egenskaper.​ Prøven kan tas av svulsten før denne opereres ut, ved bruk av en relativt grov nål. Vevsprøve kan også tas av svulsten etter at den er fjernet. Svar foreligger oftest i løpet av et par uker.

Når brystkreft diagnostiseres undersøkes svulsten også for fire biomarkører: hormonreseptorene østrogen- og progesteronreseptor, HER2-reseptor og en markør som kalles Ki67 som sier noe om hvor fort cellene deler seg. Biomarkører sier noe om prognose og har betydning for valg av behandling.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.

  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.

  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.

  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.

  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for brystkreft  har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behanding av brystkreft

Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.

Kvinnens alder og allmenntilstand har også betydning. Eldre pasienter tåler bivirkningene av for eksempel cellegifter dårligere enn yngre og står i fare for å få mer negative følger av behandlingen enn av sykdommen.

Vi understreker at individuelle vurderinger alltid ligger til grunn for valg av behandling.

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan kan opereres bort.  I omtrent halvparten av tilfellene, fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor, det er flere svulster eller kreftcellene innehar en viss aggressivitet, fjernes hele brystet.

I forbindelse med operasjonen er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. Den såkalte ”vaktpostlymfeknutemetoden” benyttes.

Brystets nærmeste lymfeknute, altså ”vaktpostlymfeknuten” lokaliseres og fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes «vaktpostlymfeknuten» for kreftceller. Påvises slike, fjernes lymfeknutene i de to nederste nivåene av armhulen. Med ”vaktpostlymfeknutemetoden” fjernes kun en eller få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfeødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

I enkelte tilfeller er operasjon ikke aktuelt. Dette gjelder når svulsten ikke er mulig å fjerne på grunn av utbredelse. Man unnlater også operasjon i tilfeller der pasienten på grunn av alder er for svak til å gjennomgå inngrepet.

Strålebehandling

Strålebehandling gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg gis det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen. Dersom sykdommen ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

Cel​legift

Cellegift benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall​, når svulsten har egenskaper som tyder på økt risiko for dette.

Pasienter med svulster det ikke er mulig å fjerne kirurgisk får også ofte cellegift. Cellegift kan redusere størrelsen på svulsten slik at operasjon blir mulig i etterkant.

Cellegift tilbys også på individuell basis til pasienter med store svulster eller spredning.

Hor​​monbehandling

Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron - såkalte hormonfølsomme svulster.

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere).

Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem år etter operasjonen.

Østrogenmangelsymptomer

Kvinner med østrogenfølsomme svulster behandles med antiøstrogenmedisin i form av tabletter som tas i 5 år. Grovt sett finnes det 2 grupper av disse medisinene Tamoxifen og Aromatasehemmere. Disse virker noe ulikt, men begge har som mål å hindre at østrogen stimulerer vekst av brystkreftceller.
Tamoxifen gis til kvinner før overgangsalder og aromatasehemmere gis til kvinner etter overgangsalder.

Østrogen produseres blant annet i eggstokker hos kvinner før overgangsalder. Tamoxifen virker ved å hemme østrogenets påvirkning på kroppen og dermed på kreftcellene. Aromatasehemmere hindrer østrogenutvikling fra andre organ enn eggstokker.

Dersom du er under 55 år eller ikke er helt sikker på om du har passert overgangsalder, skal du ikke bruke aromatasehemmer. Medisinen fungerer kun etter at eggstokkene har sluttet å produsere østrogen.

​​Tørr skjedeslimhinne 

Tørre slimhinner i skjeden er en bivirkning av antiøstrogen behandling. Dette kan gi smerter og sår ved samleie, nedsatt seksuell lyst og øke risikoen for urinveisinfeksjoner.

Du som benytter Tamoxifen kan behandles med lokalt østrogen, som for eksempel stikkpiller mot tørr skjede. Det vil kunne suges opp noe østrogen fra slimhinnen i skjeden til kroppen, men dette anses som så lite og fordelene ved bruk er så store, at dette er akseptabelt. Tamoxifen kan til en viss grad nøytralisere østrogen som evt tas opp og sirkulerer i kroppen.

Du som bruker aromatasehemmere skal ikke bruke østrogen i noen form eller noe sted fordi aromatasehemmere ikke nøytraliserer sirkulerende østrogen. Du kan i stedet bruke preparater som ikke inneholder østorgen.

Muskelsmerter og benskjørhet 

Aromatasehemmere kan også gi bivirkninger som muskelsmerter og stive ledd. Dersom dette ikke avtar etter 3 måneder, kan du forsøke reseptfrie smertestillende medisiner. Aromatasehemmere kan også gi benskjørhet. Du bør derfor spise kalk og D-vitamintilskudd.

He​tetokter

All antiøstrogenbehandling gir hetetokter. Fysisk ak​tivitet kan lindre slike plager. I tillegg er det lurt at du er bevisst på hvordan du kler deg. Unngå syntetiske stoffer rett på kroppen.

Akupunktur kan være effektivt mot hetetokter, men du må som regel behandles over tid. Dersom du vil forsøke akupunktur, er det viktig å finne en behandler med solid utdanning og erfaring med kreft og behandling av hetetokter. Du får ikke refusjon på utgiftene du har til akupunktur. Akupunktur regnes som alternativ/komple​mentær behandling.

Når er det aktuelt å bytte​​ medikament? 

De fleste kvinner får bivirkninger i forbindelse med antiøstrogenbehandling. Opplever du at bivirkningene blir store, kan bytte av medikament være aktuelt. I sjeldne tilfeller kan også det å avslutte behandling vurderes. Viktige vurderinger vil være hvilken risiko du har for tilbakefall og spredning, i hvor stor grad livskvaliteten er forringet og eventuelle andre muligheter for lindring av bivirkningene. Antiøstrogenbehandling har stor betydning for å redusere risikoen for tilbakefall og spredning. Derfor er det svært viktig at en grundig vurdering gjøres i samråd med behandlende kreftlege.

​Immunter​api

En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte ”HER2-reseptorer” på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning. ”HER2-reseptorene” fungerer samtidig som målområde for immunterapi, som er en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Immunterapi brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått.

Zoled​ronsyre

Zoledronsyre er et bifosfonat som styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Det gis i blodåren, hvert halvår i 5 år. Det gis etter individuelle vurderinger til kvinner fra omkring 55 år, som er forbi overgangsalder. Er du under overgangsalder, har ikke Zoledronsyre samme effekt og du får derfor tilbud om andre preparater som styrker benhelsen.

Zoledronsyre skilles ut via nyrene. Før du starter på denne behandlingen, tas det en blodprøve (Kreatinin) som måler om nyrene dine fungerer bra.

Dersom du har tannproblemer, kan Zoledronsyre gi skade i kjeve og kjeveben. Tennene dine må sjekkes og eventuelt trekkes før du starter på behandling. Du får tilbud om et annet preparat som styrker benhelsen dersom tannproblemene vedvarer.

Får du tannproblemer under eller etter behandlingen, er det viktig at du informerer tannlegen din om dette og i tillegg kontakter den behandlende legen din.

Etter behandling av brystkreft

​Rekonstruksjon av bryst

Rekonstruksjon av bryst er en viktig del av brystkreftbehandlingen. Det finnes ulike metoder for dette. Dersom deler av brystet er fjernet, kan brystet formes med det resterende brystvevet. Det andre brystet kan korrigeres, slik at størrelsen blir mest mulig lik. Dersom hele brystet er fjernet, kan ulike implantat opereres inn. Nytt bryst kan også lages ved bruk av eget vev (hud/fett/muskellag) fra ryggen, magen og seteregionen.

​​​Flere sykehus tilbyr primær rekonstruksjon, det vil si at fjerning av bryst og rekonstruksjonen skjer i en og samme operasjon. Brystkreftkirurgen fjerner først brystet, deretter legger plastikkirurgen inn en ekspanderprotese.​

Protes​​er

Et alternativ til operasjon er løse proteser. Disse finnes det flere typer av, noen plasseres inni BH`en, mens andre festes direkte på huden. Du må ha rekvisisjon fra lege for å få protese og utgiftene blir dekket..

Opp​​følging

Kvinner som er behandlet for brystkreft skal følges opp i ti år etter avsluttet behandling. Den første legeundersøkelsen skal være etter cirka seks måneder. Deretter årlig kontroll med mammografi. Den første bør gjøres senest ett år etter siste mammografi før brystkreftoperasjonen. Dersom kvinnen er under 50 år, er også ultralyd aktuelt.

De årlige kontrollene skal inneholde mammografi, samtale og enkel legeundersøkelse av brystet som kreftsvulsten har sittet i, det andre brystet og området fra brystene og opp til armhulene. Har du oppdaget symptomer du er usikker på i disse områdene, er det viktig å fortelle legen det.

Det har vist seg at de fleste tilbakefall oppdages av kvinnen selv og/eller ved mammografi.

  • tilbud om anbefalt tilleggsbehandling etter operasjon

  • informasjo​​n om sykdom og behandlin​g

  • rådgivning omkring temaer som arv, svangerskap og seksualitet

  • tidlig diagnostisering av såkalt lokalregionalt tilbakefall, det vil si i operert bryst, det andre brystet eller armhule

  • utredning dersom kvinnen har symptomer på spredning til andre steder i kroppen

  • rådgivning og tiltak omkring bivirkninger av behandling. Særlig vil det være viktig med rådgivning omkring østrogenmangelsymptomer.

Det sykehuset som har behandlet kreftsykdommen, har ansvar for årlige kontroller. Det betyr ikke at alle kontroller må foretas av kreftlege. Fastlegen kan ta en del av kontrollene, men det skal ikke være tvil om at det overordnede ansvaret er ved behandlende sykehus.

En måte å organisere kontrollene på, er at kvinnen går til kreftlege ½ år og 1 år etter operasjon. Deretter forgår kontroll hos fastlege ved år to, tre og fire. Hos kreftlege ved år fem – årlig hos fastlege til og med år ni og den siste kontrollen etter 10 år hos kreftlege.

Kreftlegen kan skrive mammografihenvisninger for de årene kvinnen er til kontroller hos fastlege. På den måten sikres kvinnen sin årlige mammografi, de brystdiagnostiske sentrene kan planlegge og både kreftlege og fastlege kan få resultatet.

Flere steder prøves det ut et system der spesialsykepleiere har deler av kontrollene og også såkalte brukerstyrte kontroller.

Det er viktig med forutsigbarhet. Avklar med lege ved behandlende sykehus når du skal til kontroll, hva den skal inneholde og hvor du skal. Det skal kun betales egenandel ved mammografi i forbindelse med årlige kontroller.

Individuelle faktorer hos den enkelte kan gjøre at hyppigere kontroller, med annet innhold er aktuelt.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Kvinner som er behandlet for brystkreft har økt risiko for lavt stoffskifte. Dette kan skyldes at strålebehandlingen påvirker skjoldbruskkjertelen. Derfor anbefales det at prøver av stoffskiftet tas før strålebehandling starter og følges opp etter behandling er avsluttet. Dersom en kvinne etter avsluttet strålebehandling får symptomer på lavt stoffskifte, bør dette utredes.

Spredning av brystkreft

Stadig flere overlever brystkreft. Men om lag en av fire kvinner får spredning til andre organer. De kan ikke bli friske.

Det er viktig å skille mellom brystkreft med spredning til nærliggende lymfeknuter og spredning til andre organer. Grunnen til det er at spredning til lymfeknutene kan helbredes. For de som får spredning til andre organer vil sykdommen være uhelbredelig og målet med behandlingen vil være å begrense sykdommen, lindre smerte og andre komplikasjoner, og forlenge livet.

Å leve med uhelbredelig brystkreft

Det finnes i dag mange behandlingsalternativer og dermed muligheter for å leve et godt liv selv om du lever med spredning. Mer målrettet behandling gjør at du kan leve lengre, og med bedre livskvalitet.

Kreftspesialister finnes i dag flere steder i landet enn tidligere, ofte også på mindre sykehus. Dette bedrer muligheten for oppfølging og behandling av den enkelte kvinne.

Noen utfordringer du kan møte hvis du har spredning er:

  • Utrygghet med tanke på fremtiden – det kan være tungt å vite at sykdommen ikke kan helbredes og at forventet levetid er begrenset.

  • Eksistensielle spørsmål hvor du tenker på betydningen av håp, tro og hva som er meningen med det som har skjedd.

  • Motløshet og depressive tanker og følelser.

  • Spenning og uro knyttet til hver kontroll, hvert tidspunkt for evaluering av behandling og overvåking av sykdomsutviklingen.

  • Fysiske symptomer fra selve sykdommen slik som smerter, fordøyelsesplager, bevegelseshemninger, trøtthet og konsentrasjonsvansker.

  • Bivirkninger av behandling slik som kvalme, trøtthet, ernæringsproblemer, hetetokter, sykdomsfølelse.

  • Å få velmenende råd fra omverdenen om behandlingsmetoder som du «bør» prøve.

Hos innvandrerkvinner kommer disse utfordringene i tillegg:

  • Språk og behov for tolk. Det er vanskelig og føre samtaler om eksistensielle spørsmål ved hjelp av tolk. Det samme gjelder samtaler om avansert sykdom, behandling og oppfølging.

  • Lite skriftlig informasjon på morsmål.

  • Annen (kultur) forståelse av kropp, symptomer, sykdom og død.

Livsforlengende og lindrende behandling

Behandlingsmetodene for de som har brystkreft med spredning er lignende behandlingen som gis når målet er å helbrede. Legene vil gjøre individuelle vurderinger når de velger behandlingsform:

  • På hvilken måte vil pasienten være tjent med behandlingen?

  • Vil behandlingen forlenge pasientens liv?

  • Er det forventet at behandlingen vil gi lindring av smerter og andre plager?

  • Er det realistisk at behandlingen vil begrense og/eller forebygge alvorlige komplikasjoner som svulstvevet kan medføre?

  • Hvor store bivirkninger og plager forventes det at behandlingen gir? Tåler pasienten de?

Viktige spørsmål for de som gir behandlingen vil være:

  • Hvor omfattende er sykdommen?

  • Hvilke symptomer og plager har pasienten?

  • Går sykdomsutviklingen raskt, slik at behandling som iverksettes bør ha raskest mulig effekt?

Utbredelse og overlevelse

​I 2013 fikk 3256 mennesker brystkreft. 3220 kvinner og 36 menn.

Risikoen øker med alder, cirka 80 prosent av de som rammes er over 50 år.
Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner.

Om lag 1 av 4 brystkreftrammede får spredning i løpet av livet. Flere kvinner lever lengre og med bedre livskvalitet, nå enn tidligere, også de med spredning.

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner.
Den danske kreftforeningen har informasjon om menn og brystkreft.