Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter.
Kvinnens alder og allmenntilstand har også betydning. Eldre tåler bivirkningene av for eksempel cellegifter dårligere enn yngre, og står i fare for å få mer negative følger av behandlingen enn av sykdommen.
Individuelle vurderinger ligger alltid til grunn for valg av behandling.
Kirurgi
Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I de fleste av tilfellene fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor, det er flere svulster eller kreftcellene innehar en viss aggressivitet, fjernes hele brystet.
I forbindelse med operasjonen er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. Da brukes en metode som kalles «vaktpostlymfeknutemetoden».
Brystets nærmeste lymfeknute fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes «vaktpostlymfeknuten» for kreftceller. Påvises slike, fjernes flere lymfeknuter. Med denne metoden fjernes kun en eller få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfeødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.
I enkelte tilfeller er operasjon ikke aktuelt. Det kan være fordi pasienten er for svak eller at svulsten ikke lar seg fjerne.
Strålebehandling
Strålebehandling gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg gis det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen. Dersom sykdommen ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.
Cellegift
Cellegift benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall, når svulsten har egenskaper som tyder på økt risiko for dette. Pasienter med svulster som ikke kan opereres bort, får også ofte cellegift. Cellegift kan redusere størrelsen på svulsten slik at operasjon blir mulig i etterkant.
Cellegift brukes også hos pasienter med spredning av brystkreftsykdommen, som livsforlengende behandling.
Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.
Hormonbehandling
Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av hormonene østrogen og progesteron - såkalte hormonfølsomme svulster.
Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere).
Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen, for å forhindre tilbakefall.
Hos pasienter med hormonfølsom brystkreft og spredning av sykdommen brukes antihormonbehandling som livsforlengende behandling, for å holde kreftsykdommen i ro. Denne typen behandling kan man bruke i flere år, og gir generelt mindre bivirkninger enn cellegift.
Symptomer på østrogenmangel
Plager hos kvinner som får antiøstrogenbehandling ligner på plagene de får i forbindelse med overgangsalder, men de kan være kraftigere. Plagene oppstår når østrogennivået faller.
De som er behandlet for brystkreft frarådes å bruke østrogentilskudd for å lindre disse plagene fordi man da mister effekten av antiøstrogenbehandling og det kan øke risikoen for tilbakefall og spredning. Man bør også være forsiktig med bruk av alternative preparater og kosttilskudd for overgangsplager da enkelte av disse kan inneholde østrogen, og dermed ødelegge effekten av antiøstrogenbehandling. Diskuter med din behandlingsansvarlige lege dersom du ønsker å forsøke slike alternative preparater, og ta med deg innholdsfortegnelsen på produktet dersom du har den.
Enkelte medisiner som virker mot depresjoner, høyt blodtrykk og epilepsi kan, i gitte doser, ha effekt på symptomene på østrogenmangel. Medisinene har flere bivirkninger så du må drøfte dette med kreftlegen din før du prøver det.
Tørr skjedeslimhinne
Tørre slimhinner i skjeden er en bivirkning av antiøstrogenbehandlingen. Dette kan gi smerter og sår ved samleie, nedsatt seksuell lyst og øke risikoen for urinveisinfeksjoner. Du kan bruke kremer, salver og stikkpiller i skjeden for å hjelpe på dette.
Noen av disse midlene inneholder litt østrogen, andre ikke. Hvis du bruker Tamoxifen som antiøstrogenbehandling, kan midler med litt østrogen i benyttes, men ikke uten at du har drøftet det med din kreftlege. Hvis du bruker Aromatasehemmere og har behov for slike midler, må de ikke inneholde østrogen. Diskuter med din kreftlege eller gynekolog hva som er trygt for deg og kan hjelpe på dine symptomer.
Muskelsmerter og benskjørhet
Aromatasehemmere kan også gi bivirkninger som muskelsmerter og stive ledd. Dersom dette ikke avtar etter tre måneder, kan du forsøke reseptfrie smertestillende medisiner. Du kan også diskutere med legenn din om skifte til annen antiøstrogenbehandling kan være et alternativ for deg. Aromatasehemmere kan også gi benskjørhet. Du bør derfor spise kalk og D-vitamin.
Hetetokter
Antiøstrogenbehandling gir deg hetetokter. Fysisk aktivitet og avspenningsteknikker kan hjelpe på det. Overvekt og røyking kan gjøre hetetoktene verre. Det er lurt å unngå syntetiske stoffer rett på kroppen når du har hetetokter.
Akupunktur kan være effektivt mot hetetokter, men du må som regel behandles over tid. Vil du prøve det, bør du finne noen som har solid utdanning og erfaring med kreft og behandling av hetetokter. Du får ikke refusjon på utgiftene til akupunktur fordi det regnes som alternativ/komplementær behandling.
Når er det aktuelt å bytte medikament?
Antiøstrogenbehandling har stor betydning for å redusere risikoen for tilbakefall og spredning av brystkreft. Men det gir ofte bivirkninger. Blir bivirkningene store, kan du i enkelte tilfeller bytte til et annet antiøstrogenpreparat. Fastlegen din eller brystkreftlegen kan hjelpe deg.
I sjeldne tilfeller kan det å avslutte eller ta en pause i antiøstrogenbehandlingen vurderes. Risiko for tilbakefall og spredning vil vurderes (kreftsvulstens omfang, kreftcellenes egenskaper og aggresjonsnivå) og i hvor stor grad bivirkningene påvirker deg og din livskvalitet.
Bivirkninger bør alltid diskuteres med kreftlege og/eller fastlege. Vi fraråder på det sterkeste at du på egen hånd avslutter din antiøstrogenbehandling.
Målrettede legemidler
En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte «HER2-reseptorer» på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning.
«HER2-reseptorene» fungerer samtidig som målområde for en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, og dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene.
Målrettede legemidler brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått. Trastuzumab (Herceptin), Perjeta (Pertuzumab) og Kadcyla (trastuzumab emtansine) er eksempler på dette.
Zoledronsyre (Zometa)
Zoledronsyre er et medisin som styrker benhelsen og er med på å redusere risiko for tilbakefall i blant annet skjelett, lunger og lever. Den gis i blodåren, hvert halvår i 5 år. For kvinner omkring 55 år som er forbi overgangsalder, gis Zoledronsyre etter individuelle vurderinger. Er du under overgangsalder, har ikke Zoledronsyre samme effekt og du får derfor tilbud om andre preparater som styrker benhelsen.
Det er vanlig at man får influensaliknende symptomer, med muskel/leddverk og litt feber etter første og noen ganger andre injeksjon med Zoledronsyre. Dette er ufarlig, og kan behandles med paracetamol eller andre smertestillende/betennelsesdempende medisiner.
Dersom du har tannproblemer, kan Zoledronsyre gi skade i kjeve og kjeveben. Tennene dine må sjekkes og eventuelt trekkes før du starter på behandling. Du får tilbud om et annet preparat som styrker benhelsen dersom tannproblemene vedvarer.
Får du tannproblemer under eller etter behandlingen, er det viktig at du informerer tannlegen din om dette og i tillegg kontakter den behandlende legen din.
Trippel negativ brystkreft
Trippel negativ brystkreft er en undergruppe og det er cirka 15 prosent av alle som får brystkreft som får denne type brystkreft. Å få trippel negativ brystkreft betyr at kreftcellene mangler reseptorer (mottakermekanismer) som kan binde seg til østrogen og progesteron, samtidig som at HER2 (et protein som fungerer som en vekstfaktor) ikke er til stede – eller er til stede i bare små mengder. Det betyr at østrogen ikke har direkte betydning for kreftcellenes vekst.
Når kreftcellene kan dele seg uten å være avhengig av østrogen, er hormon-blokkerende behandling som tamoxifen og aromatasehemmere uten effekt. Samtidig betyr det at kreftcellene ikke benytter seg av vekststimulerende signaler som går via HER2 proteinet. Uten denne egenskapen er målrettet behandling mot HER2, som Perjeta og Herceptin, uvirksom.
Trippel-negativ brystkreft er noe mer hissig og kan spre seg oftere enn den mest vanlig forekommende brystkrefttypen, men trippel-negativ brystkreft kan behandles og ha god effekt av forskjellige former for cellegift.