Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Blærekreft - kreft i urinblæren

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

Eldre mann ute i naturen
Foto: Johnér Bildbyrå AB
​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

​Årsaker til og forebygging av blærekreft

​Årsakene til blærekreft er stort sett ukjente, men det finnes en del faktorer som påvirker risikoen.

  • Røykin​g gir økt risiko for blærekreft. Hos storrøykere forkommer aggressiv sykdom hyppigere.
  • Yrkesmessig eksponering av bestemte kjemiske stoffer (aromatiske aminer) gir økt risiko.
  • Langvarig irritasjon av blæreslimhinnen på grunn av blærestein (konkrementer), og kroniske infeksjoner kan føre til utvikling av kreft.
  • Pasienter som i ung alder har fått strålebehandling mot blæreregionen og/eller enkelte typer cellegift i forbindelse med annen krefttype, har økt risiko for utvikling av blærekreft på sikt.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.​

Undersøkelse og diagnose

​Ved mistanke om blærekreft vil legen henvise deg til en urolog, som har spesialkompetanse og utstyr for undersøkelse av urinveiene. De vanligste undersøkelsesmetodene er

Urincytologi

Urincytologi er en undersøkelse hvor det tas en urinprøve for å se om det er kreftceller i urinen.

CT-urografi 

CT-urografi foregår i en CT-skanner. Undersøkelsen gjøres blant annet for å kartlegge om det er mistanke om kreft i urinblæren og øvre urinveier. Den gir også informasjon om passasjeforhold av urin fra nyrene til urinblæren.

Før undersøkelsen må du måle nyrefunksjonen din (kreatinin). Dersom denne er forhøyet, kan det ikke gis kontrast.

For å fylle opp urinsystemet, skal du drikke ca en liter vann fordelt over en time. Du må ikke late vannet de siste 15 minuttene før undersøkelsen. Kontrasten blir sprøytet inn i en blodåre i armen, og den første scanningen starter.

Deretter venter du i sa 15-20 minutter før en «senserie» starter. I den tiden må du røre litt på deg, men det er viktig at du heller ikke nå later vannet. Denne serien er uten kontrast.

Når disse to seriene er godkjent av en radiolog, er undersøkelsen ferdig. Det er ingen smerter ved undersøkelsen.

CT- og MR-undersøkelse

CT og MR brukes ved utredning av svulster som vokser inn i urinblærens muskulatur og lymfeknuter i bekkenet. Undersøkelsene kan påvise forstørrede lymfeknuter.

Møte ​med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

​Pakkeforløp for blærekreft

Pakkeforløp for blærekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for blærekreft (PDF, helsedirektoratet.no)

Behandling av blærekreft

Faktorer som avgjør behandlingsformen ved blærekreft er

  • svulstens størrelse
  • om svulsten har vokst inn i omliggende organer
  • eventuell spredning (metastaser)
  • pasientens alder og forventede livslengde
  • pasientens allmenntilstand
  • de ulike behandlingsformenes bivirkninger
  • pasientens egne ønsker

Kirur​​​gi

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • ​Ved overfladisk kreft prøver man å bevare mest mulig av blæren.
  • ​​Der kreftsvulsten har vokst inn i annet vev vil en mer avansert behandling være nødvendig, som for eksempel å fjerne en del av blæren (blærereseksjon) eller hele urinblæren (cystectomi).

Overfladiske blærekreftsvulster kan helbredes ved en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. Den utføres med elektrisk kniv og svulsten kan ”brennes” bort. Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Derfor må man kontrolleres i mange år med celleundersøkelse av urinen og cystoskopi. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer tendensen til tilbakefall. BCG- skyllinger​ kan gi influensalignende symptomer og svie/ubehag ved vannlating.

Ved muskelinfiltrerte svulster som har vokst ned i dypet av blæreveggen må hele urinblæren opereres bort. Hos menn fjernes urinblæren og prostata, såkalt cystoprostatektomi. Hos kvinner fjernes livmor, eggledere og ovarier i tillegg til urinblæren.

I forbindelse med inngrepet fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

Ulike typer urinavledninger

  • ​Ileum (Bricker)- avledning: Urinavledning som kan være aktuell etter å ha fjernet urinblæren. Det lages en erstatningsblære av en del av tynntarmen som forbindes med urinlederne. Gjennom tarmen føres urinen ut til en åpning i huden i nærheten av navlen. Her samles urinen i en pose.
  • Kontinent ortotopt blæresubstitutt: En ”ny” urinblære som konstrueres av tynntarm beliggende på plassen for den tidligere urinblæren. Man konstruerer en ny tarmblære som kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Det brukes ca 60 cm av nedre del av tynntarmen. Tarmblæren sys på urinrøret innvendig i det lille bekken. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på ca 500 ml. En del pasienter blir plaget med urinlekkasje.
  • Kontinent kutant blæresubstitutt: Et urinreservoar som lages av tynntarm og kobles til urinlederne på bakre bukvegg. Tarmblæren legges til fremre bukvegg, og man skaper en utgang til hud ved bruk av tynntarm med kun et lite hull i huden. Dette reservoaret tømmes med engangskateter.

Legen vil gi råd om hvilken type urinavledning som vil være til det beste for den enkelte. Det er viktig at også uroterapeut, dersom sykehuset har slike spesialister, er med på informasjonssamtalene. De vil følge opp den enkelte etter operasjonen.

En uroterapeut er en offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i uroterapi. Det vil si å ha spesialkompetanse i utredning, behandling, undervisning og veiledning av pasienter med ulike problemer i de nedre urinveier.

Str​ålebehandling

Et alternativ til å fjerne urinblæren er å gi strålebehandling mot blæren. Radikal strålebehandling blir tilbudt dersom pasienten ikke kan fjerne urinblæren på grunn av andre tilleggssykdommer, alder eller avansert svulstvekst. Ellers benyttes strålebehandling til lindrende behandling av sykdommen.

Cellegift​​

Medikamentell behandling av operative svulster i blæren kan enten gis i form av skyllinger med celleg​ift eller BCG (Bacillus Calmette-Guerin). Cellegift blir også gitt intravenøst slik at det blir mulig å operere bort svulster og samtidig drepe spredningssvulster.

Etter behandling

​De som har fjernet urinblæren har ofte en vanskelig omstillingsprosess foran seg. Operasjonen er en fysisk påkjenning, og det tar gjerne to til tre måneder før man er fysisk restituert. Også sek​suallivet kan påvirkes etter kreftdiagnosen.

Hos menn, hvor de fjerner urinblæren og prostata, blir nervene til penis skadet, noe som kan føre til ereksjonsproblemer.

Hos kvinner kan skjeden bli kortere og slimhinnene tørrere.​

Det er viktig å være åpne om hvordan den videre hverdagen kan bli og snakke om samliv og seksualitet. Det kan det være godt å snakke med en som har spesialkompetanse innenfor sexologi.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen​

Sen​​effekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) ​og andre seneffekter.​

Utbredelse og overlevelse

I 2014 fikk  1450 mennesker blærekreft, henholdsvis 1087 menn og 363 kvinner.

Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn, etter prostata-, lunge-, og tykktarmskreft.

Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner. Dette antas å ha sammenheng med røykevaner.

Sykdommen forekommer sjelden før 50-årsalderen og er mest vanlig i 60-80-årsalderen.

Blærekreft har en sterk tendens til å komme tilbake. Det gjør at man må inn i krevende oppfølgingsprogrammer. Mange følges med jevnlige cystoskopi-undersøkelser livet ut.​​

Det er relativt god prognose for de som har denne sykdommen.