Kreft

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft (myelomatose) er en alvorlig kreftsykdom som starter i plasmacellene i benmargen. I de fleste tilfeller kan ikke benmargskreft kureres.

Beinkreft (sarkom)

Beinkreft er ondartede svulster (sarkomer) som sitter i benvevet. Beinkreft kalles også bensarkom.

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

Bløtvevskreft (bløtvevssarkom)

Bløtvevskreft kan oppstå i forskjellige deler av kroppen. Kreftsvulstene kalles også sarkomer.

Brystkreft

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

Slik undersøker du brystene dine

Hvis du blir kjent med brystene dine og er oppmerksom på forandringer, har du større sjanse for å oppdage brystkreft tidlig.

Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget før den har spredd seg, kan det være mulig å operere den bort.

Eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Føflekkreft

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen. Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft.

Føflekkreft i øyet

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen. Føflekkreft i øyet kan gi symptomer som synsforstyrrelser og skygge i synsfeltet.

Sjekk føflekkene dine

Lær hvilke hudforandringer du skal se etter for å oppdage føflekkreft (melanom) tidlig. Det kan redde livet ditt.

Gallevei/galleblærekreft

Gallekreft er en sjelden kreftform i Norge. Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblære. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.

Hjernesvulst (hjernekreft)

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster. Symptomer på hjernesvulst varierer ut fra hvor i hjernen svulsten sitter.

Hode- og halskreft

Hode- og halskreft oppstår i de øvre luftveier som strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler eller spyttkjertler.

Hudkreft

De to vanligste typene hudkreft er basalcellekreft og plateepitelkreft. Hudkreft sprer seg sjeldent til andre organer.

Leukemi (blodkreft)

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller som fortrenger eller hemmer veksten av de normale blodcellene i beinmargen.

Leverkreft

Leverkreft kan være vanskelig å oppdage. Symptomer på kreft i leveren kan være vage og bli mer tydelig først når svulsten har en betydelig størrelse.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer. Alle kvinner i alderen 25–69 år bør ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Livmorkreft

Livmorkreft må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år.

Lungekreft

Lungekreft er en av de mest vanlige kreftsykdommene i Norge. Symptomene på lungekreft varierer fra person til person.

Lymfekreft

Lymfekreft oppstår i en av kroppens lymfeceller, som finnes overalt i kroppen. Lymfekreft kan altså oppstå hvor som helst.

Magesekkreft

Symptomer på kreft i magesekken har ofte et snikende forløp. Magesekkveggen er svært bevegelig, derfor kan svulsten bli stor før den gir symptomer.

Metastaser med ukjent utgangspunkt

Det er mellom 500-900 pasienter med metastaser med ukjent primærsvulst i Norge per år.

Nevroendokrin kreft (NET)

Nevroendokrin kreft er en sjelden kreftform som oppstår i hormonproduserende celler. Det vanligste symptomet er smerte.

Nyrekreft

Ved nyrekreft har man en ondartet svulst i nyren. Menn er hyppigere rammet av nyrekreft enn kvinner.

Peniskreft

Nesten alle tilfellene oppstår på eller under forhuden eller på penishodet, men kan også oppstå andre steder på penis.

Prostatakreft

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen.

Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelkreft er litt vanligere blant kvinner enn menn, og har som regel et langt snillere forløp enn andre typer kreft.

Spiserørskreft

Spiserørskreft gir symptomer som sure oppstøt og at man har vanskelig for å svelge. Symptomene blir gradvis verre.

Tykk- og endetarmskreft (tarmkreft)

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen.

Testikkelkreft

Forekomsten av testikkelkreft er dessverre økende. Undersøkelse av testiklene bør gjøres jevnlig, for eksempel en gang i måneden.

Pakkeforløp for kreft

Ved mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.

Valg av behandlingssted ved kreft

Du har rett til å velge sykehus både når du er henvist ved mistanke om kreft og hvis du har fått påvist kreft.

Cellegift

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene.

Celleprøve og livmorhalsprøve

Celleprøve er en viktig undersøkelse i forbindelse med forebygging og diagnostisering av kreftsykdom.

Kirurgi som kreftbehandling

Kirurgi er en viktig behandlingsmetode for å kurere kreft. Over halvparten av alle kreftpasienter blir operert.

Strålebehandling ved kreft

Strålebehandling, også kalt høyenergetisk røntgenstråling, gjør at kreftceller enten dør eller slutter å dele seg.

Fatigue etter kreft

Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt og er noe mange kreftpasienter opplever i større eller mindre grad.

Senskader etter kreft

Det første året, eller flere år etter en kreftbehandling, kan du oppleve å få senskader som hetetokter, mageproblemer og tretthet.

Rehabilitering etter kreft

Rehabilitering skal gi deg, med eller etter kreftsykdom, muligheten til å håndtere endringer som følger av sykdom og behandling.

Hva er kreft?

Kreft er samlenavnet på rundt 200 ulike kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem fra hverandre.

Kreft hos barn

Rundt 150 barn under 15 år får kreft hvert år i Norge. Overlevelse for kreft hos barn har økt fra 10 prosent i 1970 til 80 prosent i dag.