Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Zikafeber (zikavirus)

Zikafeber er en infeksjonssykdom forårsaket av zikavirus. Symptomene er vanligvis milde, men zikafeber hos gravide gir økt risko for en alvorlig fosterskade som kalles mikrokefali. Skaden innebærer at barnet fødes med liten hodeskalle og underutviklet/liten hjerne.

Zikaviruset smitter vanligvis til mennesker ved myggstikk. Myggtypene som kan føre viruset videre finnes ikke i Norge. Det er derfor ikke grunn til bekymring for spredning her i landet, selv om det har blitt registrert tilfeller av sykdom i Norge hos personer som har oppholdt seg i utbruddsområdene. Zikavirus kan i sjeldne tilfeller også smitte seksuelt både fra menn og kvinner.

Sykdommen forekommer i Sørøst-Asia, Afrika og på øyer i Stillehavet, og siden mai 2015 også på det amerikanske kontinent. Det er pågående utbrudd i mange land på det amerikanske kontinent (inkludert deler av Florida i USA), Sørøst-Asia og enkelte land i Stillehavsområdet.

Se fullstendig oversikt over zika-berørte land (fhi.no)

Zikafeber knyttes til fosterskade

Samtidig med disse utbruddene har man i Brasil observert en kraftig økning i antall nyfødte med unormalt liten hodeskalle og underutviklet, liten hjerne. Dette er vanligvis forårsaket av unormal utvikling av hjernen i fosterlivet, såkalt mikrokefali. Også andre land med zikavirus-utbrudd har rapportert tilfeller av mikrokefali.

Det er også meldt om økt antall tilfeller av en sykdom hvor immunsystemet angriper nervesystemet og etter hvert fører til lammelser som vanligvis går over etter noen måneder (Guillain-Barré-syndrom).

Verdens helseorganisasjon uttalte 31. mars 2016 at det, basert på ulike studier, er bred vitenskapelig enighet om at zikavirus kan forårsake mikrokefali, samt Guillain-Barré-syndrom og andre nevrologiske komplikasjoner.

Symptomer på zikafeber

Tiden fra smitte til utbrudd av sykdommen er vanligvis 3–12 dager. Symptomene er som regel milde og varer i 2-7 dager med feber, utslett, leddsmerter og øyebetennelse.

Noen få kan utvikle nevrologiske og komplikasjoner som Guillain-Barré syndrom. Symptomene kan være vanskelig å skille fra andre myggoverførte sykdommer som denguefeber og chikungunyafeber.

Råd til gravide vedrørende zikafeber

Folkehelseinstituttet fraråder gravide kvinner å reise til områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber. Gravide som reiser til områder hvor det er rapportert sporadiske enkelttilfeller av zikafeber bør være spesielt nøye med myggstikkbeskyttelse.

Hvor stor risikoen for mulig utvikling av mikrokefali er ved smitte under graviditet er ikke fastslått. Det er foreløpig usikkert om risikoen er størst om den gravide har vært syk eller hos gravide som bare har gjennomgått sykdommen uten symptomer. Det er også usikkert når i graviditeten risikoen for mulig fosterskade er størst.

Hvis du er gravid og har oppholdt deg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber, bør du informere lege eller jordmor om dette så snart du kommer hjem. Det anbefales at gravide tar en blodprøve for zikavirus dersom de har vært i slike områder. Dette gjøres hos fastlegen.

Hvis lege eller jordmor vurderer at du bør følges opp, vil de henvise deg videre til et regionalt senter for fosterdiagnostikk, som har god erfaring med denne typen problemstillinger. De vil sørge for at du får god hjelp og veiledning.

Unngå graviditet under og etter opphold i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber

Kvinner som reiser til områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber, anbefales å unngå å bli gravide under oppholdet og i 8 uker etter hjemkomst. Ved langtidsopphold bør du følge råd fra helsemyndighetene på stedet.

Menn som er blitt smittet med zikavirus under opphold i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber, kan smitte en gravid partner eller en partner som er i risiko for å bli gravid. Se eget avsnitt om forebygging av smitte for mer informasjon.

Hvordan forebygge zikafeber?

Det finnes ingen vaksine mot zikavirus og ingen spesifikk behandling. Beskyttelse mot myggstikk er derfor det eneste forebyggende tiltaket. I motsetning til malariamyggen, biter myggen som sprer zikaviruset også om dagen.

Myggstikk kan best forebygges ved å

  • bruke klær som dekker hele kroppen, for eksempel langermet skjorte, lange bukser og sokker
  • bruke myggmidler, eventuelt sove under myggnett og sprøyte boligen med insektmiddel
  • bruke myggmidler også på dagtid, og gjenta innsmøringen hvis du svetter

God myggstikkbeskyttelse er spesielt viktig for gravide, og for personer med immunsvikt eller alvorlige kroniske infeksjoner. Denne pasientgruppen bør som alltid rådføre seg med sin lege før reise.

Forebygging av seksuell smitte

Zikaviruset kan i sjeldne tilfeller smitte seksuelt. Bruk av kondom ved seksuell aktivitet vil redusere risikoen for smitte.

Råd etter hjemkomst fra områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber

Kvinner som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikavirus bør vente 8 uker etter hjemkomst før de blir gravide.

Menn som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber og som har en gravid seksualpartner, bør bruke kondom eller avstå fra seksuell aktivitet under hele graviditeten.

Dersom menn som har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikafeber og har en partner hjemme som kan bli gravid, bør paret bruke prevensjon etter hjemkomst for å unngå graviditet. Prevensjon bør benyttes i 8 uker om mannen ikke har hatt symptomer på zikavirus-sykdom. Dersom mannen har hatt symptomer på sykdommen anbefales prevensjon i 6 måneder.

Bruk kondom

Kondombruk reduserer risiko for smitte med zikavirus. Personer som har vært i områder med pågående utbrudd eller økende forekomst av zikavirus kan unngå å smitte sin partner ved bruk av kondom. Kondom bør benyttes i 8 uker etter hjemkomst dersom han/hun ikke har hatt symptomer på zikavirus-sykdom. Ved symptomer på sykdommen hos mannen bør kondom benyttes i 6 måneder.

Råd til blodgivere

Blodgivere som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter å ha forlatt område.

Blodgivere som har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en person som har vært diagnostisert med zikafeber eller som har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber i løpet av en 6 måneders periode forut for den ubeskyttede seksuelle kontakten, skal avstå fra blodgivning i minst 28 dager etter siste ubeskyttet seksuelle kontakt.

Ettersom man foreløpig ikke vet nok om seksuell smitte og hvor lenge zikaviruset kan finnes i enkelte kroppsvæsker, er disse rådene foreløpige råd og kan endres når ny kunnskap foreligger.