Kyssesyken (mononukleose)

Kyssesyken, eller mononukleose, er en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr virus (EBV). Sykdommen kalles også for kyssesyke eller kjertelfeber.

Mononukleose kalles også for kyssesyken og rammer ungdom oftest.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Sykdommen mononukleose har ingen spesielle årstidsvariasjoner. Har du hatt sykdommen, gir det livslang immunitet. EBV kan også forårsake andre akutte infeksjoner uten at man utvikler mononukleose. Slike akutte infeksjoner kan være hepatitt og encefalitt. 

Mononukleose rammer ofte eldre barn og unge. I Norge er det vanlig med enkelttilfeller av sykdommen, men den kan også forekomme med flere tilfeller i nærmiljøet. Ved 20-årsalder vil ca. 90 prosent av befolkningen ha utviklet antistoffer mot EBV.​

Hvordan blir man smittet av kyssesyken?

​Smitte skjer via kontaktsmitte gjennom spytt ved kyssing, deling av flasker o.l. I de fleste tilfellene skjer smitteoverføring fra friske bærere av viruset. Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter infeksjon, kanskje opptil ett år. EBV kan også overføres ved blodoverføring.​ Inkubasjonstiden er på fire til seks uker.

Symptomer og forløp på kyssesyken

Omtrent halvparten av de unge som smittes har ingen symptomer. Symptomer i ungdomsårene er slapphet og ofte øyelokkhevelse, deretter halsbetennelse​ og betennelse i mandlene​​​ og utslett. Mange opplever også å få forstørret milt. 

Man kan også få forstørrete lymfekjertler, spesielt på halsen. Forhøyde leverfunksjonsprøver er også svært vanlig hos unge. ​

Smitte utenom ungdomsårene gir vanligvis lite symptomer. Alvorlige infeksjoner er svært uvanlig i Norge, men dødsfall har forekommet.​

Diagnostikk og behandling av kyssesyken

​Påvisning av mononukleose kan utføres på legekontor som hurtigtest, med god diagnostisk sikkerhet. Smitte kan påvises tidligst etter 1 uke og opp til 8-9 uker.

Det finnes ingen spesifikk behandling, og det finnes heller ingen vaksine. Sykdommen går over av seg selv. 

Hvordan unngå å bli smittet?

​Unngå utveksling av spytt (kyssing, deling av flasker) under og etter sykdom. Ved forstørret milt bør aktivitetsnivået reduseres. Inntak av alkohol frarådes ved forhøyede leverenzymer. Personer med påvist sykdom kan gå tilbake i arbeid ved tilfredsstillende allmenntilstand.