Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kikhoste

Kikhoste er den hyppigste av de meldingspliktige smittsomme sykdommene i Norge, og forårsakes av at kikhostebakterien Bordetella pertussis infiserer luftveiene.

Familie slapper av i sofa

​Kikhoste kan ramme både voksne og barn.

Foto: © Cultura Creative/Johnér

Forekomst

​Kikhoste forekommer i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppene over 10 år. I årene 1998-2003 ble det meldt om 1250-3200 tilfeller årlig. Til sammenlikning ble det i perioden 2007-2014 meldt om 2600-5500 kikhostetilfeller per år.

Økningen har skjedd i alle aldersgrupper, men særlig hos barn og unge i alderen 5-19 år. Årsaken er trolig at større barn, ungdom og voksne ikke lenger har hatt nok antistoffer mot kikhostebakterien i kroppen. Jo flere syke det er i samfunnet, jo større er smittepresset og jo flere spedbarn blir syke.

Hvordan kikhoste smitter

​Sykdommen er svært smittsom og smitter ved såkalt nærdråpesmitte i forbindelse med hosteanfallene. Bare de som er syke kan smitte andre, og smitterisikoen er størst den første uken. Syke er smitteførende i cirka tre uker. Dersom man får behandling med antibiotika, blir en smittefri etter fem dagers behandling. Syke som har vært vaksinert, men som likevel får lette symptomer, kan også være smitteførende.

Inkubasjonstid og symptomer

​Det tar 7 til 10 dager fra man blir smittet til de første symptomene viser seg (inkubasjonstiden). Først får en feber, hoste og rennende nese i en ukes tid. Deretter kommer en sykdomsperiode på flere uker der en har kraftige hoste med kiking (forsterket innpust) og eventuelt brekninger.

Spedbarn er mest utsatt for komplikasjoner, og kan i sjeldne tilfeller dø hvis de slutter å puste under hosteanfallene. I sjeldne tilfeller kan også hjerneskade oppstå på grunn av oksygenmangel eller giftvirkninger fra bakterien. Rundt 3 av 4 barn som får kikhoste før de er seks måneder gamle, blir så syke at de må legges inn på sykehus. Større barn og voksne får som regel mildere symptomer.

Behandling

​Kikhoste behandles vanligvis med antibiotikumet erytromycin. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Etter tre ukers sykdomsforløp har medikamentet liten virkning. Siden kikhoste defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom, er behandling og undersøkelser gratis.

Forebygging: Vaksine og antibiotika

​Alle norske barn får tilbud om kikhostevaksine, som gis i tre doser ved 3, 5 og 12 måneders alder. Kikhostevaksinen er i dag en del av kombinasjonsvaksinen mot flere infeksjonssykdommer. I situasjoner med økt smitterisiko, kan kikhostevaksine tilbys fra seks ukers alder. Målet med vaksinasjon er ikke å utrydde kikhoste, men å beskytte barn under to år, da uvaksinerte barn under to år er de mest sårbare for å bli alvorlig syke. Uansett alder er også personer med alvorlig astma, medfødt hjertefeil eller nedsatt immunforsvar ekstra utsatte for komplikasjoner ved kikhoste.

De som har hatt kikhoste, vil være immune mot sykdommen i noen år, men motstandskraften (immuniteten) avtar med årene. Vaksinen gir over 85 prosent beskyttelse. Etter småbarnsalderen vil også immuniteten eller motstandskraften som vaksinen gir, avta. Mange land har derfor innført en ekstra vaksinedose; en såkalt boosterdose.

Fra 2005/2006 fikk norske sjuåringer tilbud om en kombinasjonsvaksine som inkluderer oppfriskningsvaksine mot kikhoste i 2. klasse. Fra 2013/2014 gis det tilbud om en liknende kombinasjonsvaksine i 10. klasse. Slike oppfriskningsdoser kan gi beskyttelse i nærmere ti år, og vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn og ungdom.

I dag anbefales det at også voksne frisker opp immuniteten gjennom revaksinering hvert tiende år. Dette gir beskyttelse mot sykdommen og vil i tillegg redusere smittepresset i befolkningen. Særlig nyttig vil det være at foreldre og søsken til nyfødte er beskyttet gjennom vaksinasjon.

Personer som har nær kontakt med syke, kan unngå sykdommen eller få mildere symptomer hvis de får forebyggende behandling med antibiotikumet erytromycin.