Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning

Hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning (sepsis) er bakterieinfeksjoner som kan være livstruende. De fleste overlever hvis de får behandling raskt.

To jenter prater sammen på senga

Meningokokkbakteriene kan spre seg som luftbåren smitte. 

Foto: Christina Strehlow/Johnér Bildbyrå AB

Hva er meningitt og sepsis?

Hjernehinnebetennelse oppstår når en bakterie infiserer væsken i ryggmargen og rundt hjernen. På fagspråket kalles denne væsken, som ligger rundt hjernehinnene, for cerebrospinalvæsken. Hvis bakteriene kommer i blodet (bakteriemi), kan det også føre til blodforgiftning (sepsis). Det dreier seg egentlig om en kraftig betennelsesreaksjon i blodet som rammer hele kroppen.

Meningokokkbakteriene lever hos mennesket i nese og svelg. Derfra kan de spre seg som luftbåren smitte gjennom spyttdråper fra munnen ved hoste og nysing.

Spesielt utsatt for smitte er:

  • Barn under 5 år
  • Ungdommer i alderen 16 til 21 år
  • Barn av foreldre som røyker
  • Studenter og militære som bor tett sammen
  • Eldre over 65 år

Barn i Norge blir ikke vaksinert mot meningokokker som ledd i vaksinasjonsprogrammet, men i russetiden anbefales det å ta en meningokokkvaksine.

Symptomer på hjernehinnebetennelse og blodforgiftning

Det er veldig viktig å kjenne symptomene på hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Jo tidligere behandling, jo bedre er sjansen for å overleve.

Dette er symptomer på både meningitt og sepsis:

  • Høy feber
  • Sløvhet/søvnighet
  • Utslett

Symptomene kommer ofte veldig raskt med forverring over bare noen timer.

Personer med meningokokksykdom får iblant en bestemt type utslett. Det skyldes bitte små blødninger (petekkier) i huden som ikke går bort når du trykker på dem, slik de fleste andre utslett gjør. Hvis du trykker et glass mot utslettet, kan du se det gjennom glasset. Det er et svært alvorlig tegn. Ikke alle får utslettet.

Andre symptomer på hjernehinnebetennelse:

  • Hodepine

  • Nakkestivhet

  • Kvalme

  • Oppkast

  • Tap av matlyst

  • Lysskyhet

  • Forvirring

  • Bevisstløshet

  • Kramper som ved epileptiske anfall

Har du blodforgiftning, kan du ha:

  • Rask pustefrekvens

  • Høy puls

  • Høy feber eller unormalt lav temperatur

  • Kalde hender og føtter

  • Skjelving

  • Tørste

  • Smertefulle ledd og muskler

Spedbarn og barn under to år behøver ikke ha disse symptomene. I stedet kan de:

  • Være trege, trette eller irritable

  • Ha oppkast eller spise dårlig

  • Slutte å tisse eller drikke

  • Gråte, stønne og sitre

  • Ha feber, og se bleke eller flekkete ut

  • Ha spent og bulende fontanell (det myke området på babyens hode) 

  • Være stive og ha spasmer eller epileptiske krampeanfall

Hvis du eller barnet ditt har slike symptomer, skaff behandling omgående! Ikke nøl eller la tid gå til spille. Ring 113 etter ambulanse.

Behandling av hjernehinnebetennelse og blodforgiftning

Legemidler

Hvis legene mistenker at du har meningokokksykdom, vil du få antibiotika. Du kan også få det på vei til sykehus. Har du sepsis og det er usikker om meningokokksykdom er årsaken, får du penicillin og et annet aktibiotikum. 

Vet man helt sikkert hvilken mikrobe det gjelder, kan man bruke penicillin alene ved meningokokkmeningitt. Det er viktig å gi alle med meningokokksykdom antibiotika så snart som mulig. Men det kan være vanskelig å vite med sikkerhet om noen har meningokokksykdom. Dermed kan noen mennesker få antibiotika de egentlig ikke trenger.

Av og til gis kortison i tillegg til antibiotika ved meningokokkmeningitt. Det kan forebygge skader på nervesystemet.

Behandling av kontakter i nærmiljøet

Enkelte som har vært i nærkontakt med den meningokokksyke inntil en uke før sykdomsutbruddet, anbefales antibiotika for å hindre at de får sykdommen eller sprer bakterier videre. Dette kalles antibiotikaprofylakse. Behandlingen bør starte snarest mulig, vanligvis innen ett døgn. Behandlingstiden er som oftest kun ett døgn, og man bør holde seg hjemme fra skole og barnehage.

I tillegg bør alle som mottar antibiotikaprofylakse anbefales meningogkokkvaksinasjon. Behandlingen skal besluttes av ansvarlig kommunelege, Nasjonalt folkehelseinstitutt eller det lokale sykehuset. Fastlegen må være i kontakt med disse.

Prognose

De fleste som får meningokokksykdom, blir friske. Det er imidlertid en alvorlig sykdom, og noen dør dessverre av infeksjonen. Andre kan pådra seg en alvorlig funksjonshemming. Omtrent 9 av 10 personer som får meningokokksykdommen, blir friske igjen. 

Av de overlevende får om lag 1 til 2 av 10 varig funksjonshemming. For eksempel kan de miste hørselen, få synshemming eller hjerneskade eller trenge amputasjon av lemmer.