Hepatitt C

Hepatitt C er en virusinfeksjon som kan skade leveren. Mange vet ikke at de er smittet fordi det kan gå mange år før symptomene utvikles. Med ny og bedre behandling kan de aller fleste bli friske.

Viruset som gir hepatitt C overføres ved blodsmitte. Ikke alle blir syke etter å ha blitt smittet med viruset. Noen ganger sørger immunforsvaret for at kroppen kvitter seg med viruset uten behandling. Hvis infeksjonen har vart i mer enn seks måneder, har du det som kalles kronisk hepatitt C. Dette gjelder 50 til 80 prosent av de som blir smittet.

Noen lever med kronisk infeksjon i mange år uten at de får noen helseproblemer. Hos noen kan viruset skade leveren og gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt og i noen tilfeller leverkreft, som begge er livstruende tilstander.

Vi er ikke sikre på hvor mange som lever med kronisk hepatitt C i Norge i dag, men det anslås at cirka 10 000 mennesker har kronisk hepatitt C, og at mellom 300 og 400 smittes årlig. Mange av disse er ikke klar over at de er smittet.

Hvem bør undersøkes for hepatitt C?

Ny behandling for hepatitt C gjør at over 95 prosent av de som er smittet kan kureres. Behandlingen er trygg og har få bivirkninger. Det er derfor viktig at alle som kan ha blitt utsatt for mulig smitterisiko for hepatitt C blir undersøkt med en blodprøve.

Basert på smittemåte, forekomst i risikomiljøer og ellers i verden bør følgende grupper tilbys testing for hepatitt C:

  • Personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte (høyrisiko).
  • Personer som har mottatt blodoverføring eller blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkludert Norge), Nord-Amerika, Japan, New Zealand og Australia.
  • Innvandrere fra land med høy forekomst (Egypt, Pakistan, samt deler av Sentral- og Vest-Afrika, Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen).
  • Personer som kan ha blitt behandlet med urene sprøyter eller urene kirurgiske instrumenter i helsetjenesten (særlig i utlandet), eller ved stikkskade i helsetjenesten.
  • Personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell.
  • Menn som har sex med menn, særlig personer med hivinfeksjon.
  • Personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og annen rusbehandling.
  • Innsatte i fengsel.
  • Pasienter med vedvarende forhøyede leverfunksjonsprøver (ALAT = blodprøve på leverfunksjon).

Testing av hepatitt C

Du kan teste deg for hepatitt C hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at man kan ha utsatt deg for smitterisiko, er prøven og konsultasjonen gratis.

Testing av hepatitt C utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som tar stoff med sprøyte.

Hvis du ønsker en hepatitt C-test uten at legen foreslår det, bør du forklare hvorfor ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt C bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.

Dersom testen er positiv (det vil si at du er smittet av hepatitt C), vil du få oppfølging av fastlegen i samarbeid med sykehusleger, inkludert vurdering om du skal ha behandling.

Slik smitter hepatitt C

Det ikke alltid man finner ut hvordan smitten blir overført, men de fleste som har hepatitt C i Norge er personer med tidligere eller pågående injiserende bruk av rusmidler. Likevel er det om lag 20 prosent av de som blir smittet som aldri har brukt eller injisert rusmidler.

Smitte kan skje:

  • Gjennom deling av sprøyter.
  • Gjennom deling av kokekar, skyllevann og filter blant personer som injiserer rusmidler.
  • Ved stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter.
  • Gjennom forurensede blodprodukter (som ikke er undersøkt eller testet for smitte).
  • Ved overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel.
  • Ved behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter.
  • Ved annen blodkontakt som for eksempel felles bruk av barbersaker eller tannbørste.
  • Ved tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold.
  • Ved deling av snifferør ved sniffing av pulver (kokain og lignende stoffer).
  • Blant menn som har sex med menn når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus.

Du kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing. Smitte skjer heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler. Hepatitt C overføres ikke ved amming.

Symptomer på hepatitt C

Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.

Typiske symptomer på hepatitt C med leverskade er:

  • Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott).
  • Mørk urin.
  • Smerter i øvre høyre del av magen.
  • Vekttap og appetittløshet.

Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt C-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.

Slik stilles hepatitt C-diagnosen

Ved mistanke om smitte med hepatitt C, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Først blir prøven undersøkt for antistoffer som viser om du engang har vært smittet med hepatitt C.

Hos om lag 80 prosent vil antistoff mot hepatitt C-viruset kunne påvises 5 til 6 uker etter smitte, og de øvrige vil få en positiv antistoffprøve innen 12 uker.

Har man fått en positiv antistoffprøve vil blodprøven bli analysert videre med såkalt PCR-prøve.

  • Negative PCR-prøver viser at du har kvittet deg med viruset og at du derfor ikke trenger behandling.
  • Positive PCR-prøver viser at du har utviklet en kronisk infeksjon. Du vil da bli tilbudt behandling.

Legen vil også få undersøkt hvilken type C-virus du er smittet med. Dette kalles genotype. Påvisning av genotype kan ha betydning for valg av behandling.

Ved påvisning av kronisk hepatitt C vil det være aktuelt å ta flere blodprøver for å se om leveren er skadet (leverfunksjonsprøver).

Det kan også bli aktuelt å gjøre en såkalt Fibroscan-undersøkelse, som er en form for ultralydundersøkelse av leveren som kan påvise eventuelle skader på den.

Behandling av hepatitt C

I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt C blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt C-infeksjon vil derfor bli vurdert av en spesialist for behandling. Dette gjelder uansett hvilken genotype du er smittet med, uansett om du føler deg syk eller har fått påvist leverskader og uansett hvordan du er blitt smittet.

Det er viktig med kontroll etter avsluttet behandling og 3 måneder senere. Hvis du da er virusfri, anses du som varig virusfri og dermed helbredet.

Gjennomgått behandling gir deg ikke beskyttelse mot å bli smittet på nytt dersom du fortsetter med risikofylt atferd. Behandlingen varer normalt i 12 uker. Cirka 95 prosent av de behandlede kvitter seg med viruset og vil ikke lenger kunne smitte andre. Behandlingen er gratis og har få bivirkninger.

Sikkerhet og effekt av behandling av gravide for å redusere mor-til-barn smitte er ikke utredet og anbefales derfor ikke.

Er du blant dem som har fått skrumplever etter å ha vært smittet med hepatitt C i mange år, kan det bli nødvendig med en levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet til personer med alvorlig leverskade.

I noen tilfeller vil legen anbefale pasienter med hepatitt C å ta vaksiner som beskytter mot hepatitt A og hepatitt B. Hvis du allerede er smittet av disse virusene, i tillegg til hepatitt C, kan dette nemlig fremskynde skade på leveren.

Dersom du har hepatitt C, kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som mulig.

Prøv å unngå alkohol. Selv i små mengder kan alkohol skade leveren.

Forebygging av smitte

  • Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt C-smitte i Norge er at personer som tar stoff med sprøyter unngår å dele sprøyter og annet brukerutstyr som filter og kokekar.
  • Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

Nasjonal strategiplan

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016.

Den reviderte strategien har to overordnede mål:

  • Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018.
  • Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C.

Det er utarbeidet en plan for hvordan disse målene skal nås.