Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hepatitt C

Hepatitt C er en infeksjon som kan skade leveren. Mange vet ikke at de er smittet fordi det kan gå mange år før symptomene utvikles.

Det finnes seks typer hepatitt C-virus. De har forskjellige gener, eller genotyper. De er nummerert 1 til 6. Hvilken virustype du har bestemmer behandlingsregimet. De fleste i vesteuropa har genotype 1,2 og 3, og dette sjekkes med en blodprøve.

Viruset som forårsaker hepatitt C, overføres mellom mennesker via blodsmitte. For eksempel kan overføring skje via brukte sprøyter, tannbørster eller barberhøvler. Du kan altså få viruset hvis blod fra en smittet kommer inn i din blodbane. Noen ganger bekjemper immunforsvaret viruset uten behandling. Dette skjer hos 20 av 100 smittede. Vanligvis slår viruset seg ned i kroppen.

Folkehelseinstituttet anslår at det er mellom 20 000 og 30000 mennesker med hepatitt C i Norge. Antall nysmittede avtar imidlertid på grunn av bedre kontroll av blodgivere og bruk av rene sprøyter blant narkomane.
 
Har du hatt virusinfeksjonen i mer enn seks måneder, betyr det at du har kronisk hepatitt C. Noen mennesker lever med dette i mange år uten helseproblemer, men viruset kan skade leveren og føre til leversvikt. Kronisk leversvikt er en potensielt livstruende sykdom som svekker leverens evne til å bryte ned avfallstoffer i kroppen, bekjempe infeksjoner og fordøye maten.

Fra 2 til 20 av 100 personer som har vært smittet med hepatitt C i mer enn 20 år, får utbredt arrdannelse i leveren. Slik arrdannelse kalles skrumplever, eller cirrhose på fagspråket. Over tid kan skrumplever være livstruende og også øke risikoen for leverkreft. Omtrent 3 av 100 personer med kronisk hepatitt C får leverkreft etter 20 år eller mer.

Slik smitter hepatitt C

Det ikke alltid man finner ut hvordan smitten ble overført, men de fleste som er smittet med hepatitt C har fått infeksjonen ved å dele nåler i forbindelse med injeksjon av ulovlige narkotiske midler. Noen har dessverre fått blodoverføring med hepatitt C-virus før 1993. Blodgivere har i Norge blitt testet for hepatitt C siden 1990, men først fra 1993 var testene helt pålitelige.

Helsepersonell kan bli smittet via stikkskader med infiserte nåler, for eksempel når de stikker seg på sprøyter som er brukt på pasienter med hepatitt C. Noen barn er født med hepatitt C fordi mødrene deres har viruset. Det er også en liten mulighet for å bli smittet ved ubeskyttet sex. 

Du kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler.

Symptomer på hepatitt C

Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, men mange er helt symptomfri. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.

Hovedsymptomene ved hepatitt C:

  • Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)

  • Tretthet

  • Mørk urin

  • Smerter i øvre høyre del av magen

  • Vekttap og appetittløshet

  • Sykdomsfølelse

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt C-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige. Uten behandling får omtrent 10 av 100 skrumplever (levercirrhose). Tilstanden blir som oftest verre med tiden, og kan føre til leversvikt.

Symptomene på leversvikt:

  • Mageomfanget kan øke

  • Muskelsvakhet

  • Hovne ankler

  • Hudkløe

Ved utvikling av symptomer, eventuelt forverring, bør lege kontaktes.

Slik stilles hepatitt C-diagnosen

Ved mistanke om smitte med hepatitt C, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. En positiv blodprøve bekrefter at viruset er i blodet, men testen sier ikke noe om viruset har påvirket leveren eller hvor lenge smitten har vært i kroppen. Ved påvisning av hepatitt C-viruset vil det være aktuelt å ta flere blodprøver for å se om leveren er skadet (leverfunksjonsprøver). Alanin aminotransferase test (ALAT) og aspartat aminotransferase test (ASAT) er to leverfunksjonsprøver som tas ved en blodprøve.

Det kan også bli aktuelt å gjøre elastografi med Fibroscan eller ta ut en liten bit av leveren (leverbiopsi) og undersøke den i mikroskop. Undersøkelsen vil vise om viruset har gitt leverfibrose eller levercirrhose. Resultatet vil bidra til å avgjøre om det er viktig med umiddelbar behandling eller om man kan vente og se hvordan tilstanden utvikles.

Behandling av hepatitt C

Behandling av hepatitt C tar flere måneder. Noen får ubehagelige bivirkninger. Her er noe av det du bør tenke på:

Har du nylig blitt smittet?

Dersom du nylig er blitt smittet med hepatitt C kan man avvente og se om kroppen klarer å kvitte seg med viruset selv. Dette kan sjekkes med blodprøver. Dersom du har vært infisert mer enn seks måneder er det lite trolig at du klarer å bekjempe det selv.

Hvor gammel er du?

Fordelen ved medikamentell behandling er ikke så godt dokumentert dersom pasientene er yngre enn 18 og eldre enn 60 år. Det har vært lite forskning på behandling av hepatitt C på barn. Behandling av den eldste pasientgruppen kan kompliseres av andre sykdommer. Fordeler og ulemper bør vurderes sammen med en spesialist.

Er leveren skadet?

Hvis du har hepatitt C, men ikke leverskade, kan du få beskjed av legen at du ikke trenger behandling nå. Du kan imidlertid få leverskader senere. Du må holde kontakt med legen og ta regelmessige blodprøver. Dersom du har små leverskader, er sjansen bedre for at behandlingen vil virke enn om leverskadene er mer omfattende. Du må overveie faren for større leverskader og kreft mot mulige bivirkningene av behandlingen. Hvis du har alvorlige leverskader, vil legen sannsynligvis foreslå snarlig behandling.

Vil du takle mulige bivirkninger?

En del pasienter får influensalignende bivirkninger som kan være slitsomt å hanskes med. Imidlertid har nye behandlingsregimer mindre bivirkninger enn de gamle. De er dessuten mer virksomme.

Graviditet og andre sykdommer

Flere av legemidlene kan være skadelig for fosteret og skal ikke brukes ved graviditet.

Ved nyresykdom, hjertesykdom eller alvorlig leverskade vurderer legen om man skal unngå behandling med ribavirin.

Har du blitt behandlet mot hepatitt C før?

Du har kanskje allerede blitt behandlet for hepatitt C uten ønsket effekt eller fått tilbakefall. Da er det håp om at ny behandling vil kurere deg.

Legemidler

Legemidler kan kurere hepatitt C-infeksjon og forhindrer videre leverskader.

Interferon pleide å være standard behandling for hepatitt C. Men nylig er det kommet flere nye medikamenter som virker bedre og har færre bivirkninger. Behandlingstiden er dessuten avkortet.  Pasienter slipper nå å sette sprøyter siden medikamentene kommer som kapsler eller tabletter.

Nyere legemidler er: Dasabuvir, ledipasvir, ombitasvir, paritaprevir, ritonavir, simeprevir og sofosbuvir.

Legemidlene tas en til to ganger om dagen ofte i kombinasjon eller sammen med peginterferon og ribavirin. Behandlingstiden varer vanligvis 12 til 24 uker. Behandlingen skreddersys ut i fra følgende kriterier:

Forebygge hepatitt C

Dersom du har hepatitt C, kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som mulig. Prøv å unngå alkohol, som selv i små mengder, kan skade leveren. I noen tilfeller vil legen anbefale pasienter med hepatitt C å ta vaksiner som beskytter mot hepatitt A og hepatitt B. Hvis du allerede er smittet av disse virusene, i tillegg til hepatitt C kan dette fremskynde skade på leveren.

Hva vil skje videre?

Tidligere var det lettere å behandle genotype 2 eller 3, men med ny behandling blir flertallet med genotype 1 virusfri seks måneder etter avsluttet behandling. 

Det er vanskelig å forutsi hvordan sykdommen vil utvikle seg uten behandling. Mange lever med hepatitt C- viruset i kroppen i mange år uten at de får noen helseproblemer. Andre får alvorlig skrumplever med leversvikt. Er du blant de som har fått skrumplever kan operasjon bli nødvendig med en levertransplantasjon.

Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet ved en alvorlig leverskade.