Hepatitt B

Slik smitter hepatitt B

Hepatitt B smittes ved seksuell kontakt, kontakt med infisert blod eller indirekte kontakt med kontaminerte gjenstand.

Smitte med hepatitt B-viruset skyldes derfor ofte:   

• Deling av utstyr for injisering eller sniffing av rusmidler, som sprøyter, kokekar, skyllevann, filter og snifferør.
• Ved ubeskyttet vaginalt eller analt samleie.
• Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel.
• Forurensete blodprodukter (som ikke er undersøkt eller testet for smitte).
• Behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter.
• Stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter.
• Annen blodkontakt, som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste, eller tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold.
• I sjeldne tilfeller tett kontakt mellom en smittebærer og andre husstandsmedlemmer eller barn i barnehage. 

I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler. I land med høy forekomst av sykdommen er smitte fra mor til barn vanlig. Det er ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt B ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler.

Symptomer på hepatitt B 

Hepatitt B kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går. 

Typiske symptomer på hepatitt B med leverskade er: 

• Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott) 
• Mørk urin 
• Avfarget avføring
• Smerter i øvre høyre del av magen
• Vekttap og mangel på appetitt

Ved utvikling av symptomer bør du kontakte lege

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt B-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige. 

Sykdomsforløp 

Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. Omtrent to tredjedeler av dem som blir smittet av hepatitt B-viruset vil få symptomer i løpet av én til seks måneder etter smittetidspunktet (akutt hepatitt B). De fleste vil kvitte seg med viruset og danne beskyttende immunitet i løpet av noen måneder. De er da immune mot hepatitt B resten av livet. 

Cirka 5 prosent av voksne og opp mot 95 prosent av barn som smittes i forbindelse med fødsel og tidlig barndom kvitter seg ikke med viruset. Hos dem blir viruset værende i leveren og de får en kronisk infeksjon. 

Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren og gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander. Det er derfor viktig at personer som har kronisk infeksjon med hepatitt B-viruset regelmessig blir fulgt opp i helsevesenet og eventuelt tilbys behandling. 

Hvem bør testes for hepatitt B? 

Flere grupper i Norge testes rutinemessig for hepatitt B. Testing for hepatitt B er for eksempel en del av rutineundersøkelsen for alle gravide, og blodgivere blir testet for hepatitt B ved hver blodtapping.

De fleste som har kronisk hepatitt B har ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for smitte tilbys test. Les mer om hvem som særlig bør testes for hepatitt B her (fhi.no).

Hvor kan du få tilbud om testing?

Test for hepatitt B kan man få utført hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko er prøven og konsultasjonen gratis. Testing for hepatitt B utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som injiserer rusmidler. 

Hvis man ønsker en hepatitt B-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt B bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test. 

Alle gravide tilbys hepatitt B-testing ved første konsultasjon i svangerskapet. Innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B blir tilbudt testing innen 3 måneder etter ankomst til Norge. 

Slik stilles hepatitt B-diagnosen 

Ved mistanke om smitte med hepatitt B, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt B-viruset, og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Hvis du er vaksinert med hepatitt B-vaksine vil dette også vises på blodprøvene. Dersom prøvene viser at du har en akutt eller kronisk hepatitt B, vil du bli henvist til en spesialist for å bli vurdert om du bør få behandling. 

Behandling 

I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt B blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt B-infeksjon vil derfor vurderes av spesialist for behandling. Behandlingen består av spesielle medisiner for å bremse utvikling av alvorlig leversykdom, men behandlingen vil sjelden føre til at man blir kvitt viruset for godt. 

Dersom det påvises at en gravid kvinne har kronisk hepatitt B-infeksjon vil det gjøres flere tiltak for å unngå at barnet smittes ved fødselen. Rett etter fødselen får barnet hepatitt B-vaksine, og spesielt immunglobulin som skal hindre smitte til barnet. Dersom det viser seg at den gravide har stor mengde av hepatitt B-viruset påvist ved en blodprøve, kan det i tillegg være aktuelt at den gravide blir behandlet i siste del av svangerskapet, og 4 til 12 uker etter fødselen. 

Er du blant dem som har fått skrumplever etter å ha vært smittet med hepatitt B i mange år, kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet til personer med alvorlig leverskade.

Vaksine og andre forebyggende tiltak 

Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt B-smitte i Norge er vaksine. Hepatitt B-vaksine kan gis forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår (preeksponeringsvaksinasjon), eller etter en mulig smittesituasjon (posteksponeringsbehandling). 

Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født fra og med 1. november 2016, og gis ved 3-, 5- og 12-måneders alder. Vaksinen er en del av en kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og haemophilus influenzae. 

Enkelte grupper av voksne er særlige målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene dekkes av folketrygden. Dette gjelder blant annet personer som injiserer rusmidler, menn som har sex med menn, medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere, pasienter med kronisk nyre- eller leversykdom, barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år. I tillegg kan personer under 25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B få gratis vaksine.  

Ved utenlandsreise anbefales hepatitt B-vaksine til helsepersonell som skal arbeide i områder med høy forekomst av hepatitt B og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex, sykehusopphold og stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia.   

For mer informasjon, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – veileder for helsepersonell.  

Uansett hepatitt B-status bør man bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere, og personer som injiserer rusmidler bør ikke dele sprøyter eller annet brukerutstyr som filtre og kokekar med andre.

Informasjon om hepatitt B på flere språk