Borreliose

Borreliose er en sykdom som spres av flått, via en bakterie som kan gjøre deg syk. Men ikke alle flått er bærere av bakterien som gir borreliose.

Borreliose er en sykdom som spres av flått.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​Lyme borreliose, eller bare borreliose er en sykdom som spres av flått. Andre ord for flått kan være tikk, hantikk og skaubjønn. Flått er små blodsugende midd som lever på hudoverflaten til dyr. Noen ganger suger de blod fra mennesker. De holder ofte til i terreng med høyt gress eller kratt. Nymfene ligner små, flate edderkopper.

En del flått kan inneholde bakterier, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Det er bakterien Borrelia Burgdorfi som gjør deg syk. Overføring av bakterier fra flotten til mennesket skjer som oftest etter at flotten har bitt seg fast i ett til to døgn.

Borreliose forekommer i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag. Flest tilfeller er de siste årene registrert i Østfold, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene og Møre og Romsdal. Man anslår at 316 fikk alvorlig flåttinfeksjon i Norge i 2013.

Les mer om flått og fjerning av flått.

Symptomer på borreliose

​De vanligste symptomene ved første stadium av borreliose, er et rosa eller rødt utslett og influensalignende symptomer. Utslettet kommer vanligvis én eller to uker etter at du ble bitt, og sitter ved bittstedet. Noen får et ringformet mønster av røde og hvite ringer, på fagspråket heter det erytema migrans. Ikke alle får utslettet. Influensalignende symptomer er hodepine, feber og muskelsmerter.

Legene behandler pasienter ut i fra hva pasienten forteller om et flåttbitt kombinert med et mistenkelig utslett.

Ubehandlet infeksjon kan spre seg til nervesystemet og ledd. Du kan miste kontrollen over noen av musklene i ansiktet eller få smerter, nummenhet eller vansker med kraft og koordinasjon i deler av kroppen. Hovne ledd er at annet symptom som kan oppstå uten behandling. Dette kalles borreliaartritt. Artritt betyr leddbetennelse. 

Noen få personer med Lyme borreliose får hjernehinnebetennelse (meningitt). Meningitt betyr at hinnene som dekker hjernen, er betente.
 
Noen ganger kan langtkommen borreliose forårsake hjerteproblemer.

Behandling av borreliose

I Norge gis ikke antibiotika ved flåttbitt alene fordi risikoen for å bli syk er liten. Først ved utslett eller påvist borreliose, vil legen forskrive antibiotika. Begynner du på antibiotika like etter at du får sykdommen, blir du mest sannsynlig helt frisk igjen. Mindre enn 1 av 10 trenger ytterligere behandling etter å ha tatt antibiotika tidlig.

Du vil sannsynligvis ta antibiotika i tablettform i 10 til 14 dager. Vanligvis forskrives penicillin eller amoksicillin. Ved penicillinallergi gis doxysyklin til voksne og azitromycin til barn.

Antibiotika brukes også til å behandle langtkommen borreliose, for eksempel ved leddbetennelse eller infeksjon i hjertet eller nervesystemet. Da må du kanskje ta antibiotika intravenøst.

Ved leddbetennelse kan man også ta betennelsesdempende medisin som ibuprofen eller diclofenac.

Blir jeg frisk?

Hvis Lyme borreliose behandles tidlig, er sjansen god for at du blir helt frisk. Går ikke symptomene over etter å ha tatt antibiotika, vil legen sannsynligvis foreslå at du tar dem lenger eller bytter til en annen type antibiotika. Et svært lite antall mennesker som ikke får behandling, får kroniske skader i nervesystemet. Dette kan påvirke kraft og koordinasjon i kroppen.

Omtrent 1 av 10 personer som får borreliaartritt, har fortsatt hovne og smertefulle ledd i måneder eller år etter behandling. Men dette gir seg som regel etter noe tid. Enkelte får smerter og tretthet som kan vare i måneder, selv om de har blitt behandlet.​​