Trykksår

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle eller svært syke er mest utsatte. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Gamle og svært syke personer er ofte mer utsatt for å få trykksår.
Foto: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for samme tilstand.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, selv i søvne. Noen er imidlertid for syke til å bevege seg selv, og kan utvikle trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt når du ligger eller sitter over lang tid. Dette trykket kan også klemme av blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon av sårbart område når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden. Hudområder over de mest beinete områdene på kroppen er mest utsatt.  

Det kan ta lang tid før et trykksår tilheler.

Alle med langt sengeleie kan få trykksår, men risikoen øker hvis du:

  • Er over 70 år
  • Er ute av stand til å bevege deg
  • Har vært igjennom en større operasjon eller behandlet på en akuttavdeling
  • Er feilernært eller overvektig
  • Har dårlig blodsirkulasjon
  • Har nedsatt følelse for smerter. Dette kan for eksempel skje hvis du har skadet ryggmargen eller nerver.
  • Har hatt trykksår tidligere

Symptomer på trykksår

Trykksår kan være smertefulle, væske, blø og bli infisert av bakterier. Trykksår oppstår oftest der du får mest trykk på kroppen når du sitter og ligger, altså ved halebeinet, på hoftene og bak på hælene.

Hvis du har omsorg for noen som står i fare for å få trykksår, bør du kjenne til symptomene. Oppdager du for eksempel en misfarget flekk på huden som har hvilt mot underlaget, bør du si ifra til en lege eller sykepleier. Andre symptomer er hevelse, blemmer, hard eller oppsprukket hud og hudområder som er avglattet eller uvanlig varme, kalde eller tørre.

Forebygging og behandling av trykksår

Det er flere ting du kan gjøre for å forhindre liggesår. Hvis du først har fått et trykksår, finnes det også flere behandlingsalternativer.

Forebyggende behandling

Dersom du er i faresonen for å utvikle trykksår, bør du ligge på en skummadrass som gir ekstra støtte, ikke på en vanlig sykehusmadrass. Dette vil fordele vekten din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter.

Disse spesialmadrassene er tilgjengelige på sykehus og sykehjem og kan også brukes i eget hjem. Den beste måten å forhindre trykksår på er å endre stilling regelmessig. Hvis du ikke klarer dette selv, kan en profesjonell helsearbeider eller opptrent pårørende gjøre det for deg. Huden din bør være beskyttet under stillingsendringene. Den bør ikke gnis eller dras hardt over underlaget.

Det er viktig at du eller andre undersøker huden for tegn til begynnende trykksår. Du bør også drikke rikelig med væske, spise godt og slutte å røyke. Røyking gir dårligere blodsirkulasjon og sårheling.

Behandling av trykksår

Forsiktig rengjøring og bandasjering av såret er vanligvis alt som trengs for å behandle trykksår.

Bandasjer

Sykepleiere er trenet i å bedømme hvordan sår skal bandasjeres. Den mest brukte bandasjen er hydrokolloidbandasjer som absorberer væske fra såret.

Fjerne dødt vev (debridement)

Det er viktig å holde trykksåret rent og uten noe dødt vev. En sykepleier vil vanligvis kunne stelle såret, men noen ganger vil en lege involveres. Fjerning av fast dødt vev kalles debridement og er mest vanlig ved alvorlige trykksår. Fjerning av dødt vev kan gjøres ved hjelp av en skalpell, en spesiell bandasjering eller kjemikalier.

Smertelindring

Kjenner du smerter fra trykksåret kan du prøve reseptfrie smertestillende som paracetamol og ibuprofen. Legen kan også foreskrive smertelindrende kremer som du bruker direkte rundt såret, og bandasjer som frigjør smertelindrende legemidler direkte inn i såret.

Noen trenger imidlertid sterkere smertelindring, som kodein og morfin. Disse legemidlene må forskrives av lege.

Antibiotika

Dersom du har trykksår som er infisert av bakterier, kan legen foreskrive antibiotika.

Er infeksjonen lokal (mer rødhet og hevelse rundt såret enn vanlig, men uten tegn på en generell infeksjon med feber) vil legen din sannsynligvis foreslå antibiotikakrem. Kremen smøres på området rundt såret.

Sunt kosthold

Har du vansker med å få i deg riktig ernæring, kan du få hjelp av en lege eller sykepleier til å sette opp en kostholdsplan. De kan også foreslå at du tar kosttilskudd. Riktig kosthold er viktig for sårhelingen.

Kirurgi

Har du et dypt sår som ikke vil gro, kan du bli anbefalt kirurgi for å lukke såret.

Hvordan vil det gå?

Hvis trykksår oppdages tidlig, er det gode muligheter for å forhindre at de blir verre.

De fleste trykksår gror etter hvert, men store trykksår gror sakte og er vanskelige å behandle. Noen sår må behandles i uker og måneder.

Trykksår affiserer vanligvis bare huden, men i sjeldne tilfeller rammes også dypereliggende vev som muskler.

Hvis du har hatt trykksår tidligere, kan du få råd av legen din eller en sykepleier for å unngå at det skjer igjen.