Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Rosen

Rosen (erysipelas) er en hudinfeksjon som gjør et område i huden rødt, betent og sårt. Infeksjonen lar seg vanligvis enkelt behandle med antibiotika.

Rosen og cellullitt oppstår når bakterier, infiserer huden. Bakterier kan infisere huden hvis du har et kutt eller en rift, et åpent sår, et operasjonssår eller et insektbitt. Rosen og cellullitt og rosen er så like sykdommer at leger ikke alltid kan se forskjell på dem. Hovedforskjellen er at cellullitt angriper dypere lag av huden. Rosen påvirker huden nærmere overflaten. Begge tilstander behandles med antibiotika.

Cellullitt kan på norsk bety flere ting, men i denne sammenheng betyr det en dyp hudinfeksjon.

​Symptomer på rosen

Rosen og cellullitt gjør at huden blir rød og kjennes sår. Rosen sees oftere i ansiktshud, men kan også dukke opp flere steder på kroppen. Det berørte området kan øke i utbredelse, og du kan få blemmer i huden. Du kan også få hovne kjertler nær infeksjonsstedet, feber og dårlig allmenntilstand, som om du har influensa.Cellullitt opptrer oftest på beina eller armene, men kan dukke opp hvor som helst på kroppen.

​Behandling av rosen

Antibiotika er effektiv på nesten alle med cellullitt eller rosen. Du vil sannsynligvis måtte ta antibiotika i én eller to uker. Hvis du går ubehandlet, kan infeksjonen spre seg til andre deler av kroppen. I alvorlige tilfeller må man legges inn på sykehus og få antibiotika intravenøst. Du kan bytte til tabletter når du begynner å bli bedre. Får du cellullitt rundt øyet, må du få behandling så raskt som mulig. Infeksjonen kan spre seg og påvirke øynene og hjernen din. Ved erysipelas eller cellulitt i ansiktet, skal du behandles på sykehus.

Vanlig penicillin er førstevalget ved rosen i Norge, mens dikloksacillin anbefales ved cellulitt. Klindamycin eller erytromycin brukes ved penicillinallergi. 7 av 10 personer som tar antibiotika, er friske etter ca. én uke.

Dersom du ikke blir frisk med den første antibiotikabehandlingen, vil legen skifte til en annen type. Det kan også tas blodprøver for å finne ut hvilke bakterier som forårsaker symptomene. Deretter gis et antibiotikum som er spesielt egnet til å drepe disse bakteriene. Antibiotika kan ha bivirkninger, men disse er vanligvis milde. Bivirkningene kan være diaré, kvalme, magesmerter, hodepine, svimmelhet og utslett.

Du kan gis et smertestillende middel, for eksempel paracetamol, som kan lindre mens du venter på at antibiotika skal virke.

Hvis du har cellullitt på beinet eller armen, kan det hjelpe mot hevelsen å holde bein og armer høyere enn resten av kroppen.

Hvis huden begynner å få blemmer, kan tildekking med bandasje være beskyttende.

Hvis du har fotsopp, en hudlidelse på fot og mellom tær forårsaket av en gjærsopp, samtidig med infeksjonen, må det behandles. Det vil bidra til å hindre ny infeksjon.

Hvordan vil det gå?

​Med behandling blir de fleste som har cellullitt eller erysipelas, fullstendig friske i løpet av én til to uker. Hvis du ellers er sunn og frisk, kan du behandles hjemme. Mange trenger imidlertid sykehusbehandling. Du kan kanskje dra hjem etter en dag eller to hvis du føler deg bedre, men i gjennomsnitt er folk innlagt på sykehus i ca. ti dager.

Noen ganger kan cellullitt spre seg og føre til komplikasjoner. Infeksjonen kan i verste fall gi blodforgiftning – på fagspråket kalt sepsis, som er en svært alvorlig tilstand som påvirker hele kroppen. Dette er sjeldne komplikasjoner, men det kan skje hvis cellullitt ikke behandles i tide, eller hvis antibiotika ikke virker.

Cellullitt kan også komme tilbake. Om lag en tredjedel av dem som har hatt cellullitt, får det igjen innen tre år.

Noen får hevelse i armen eller beinet hvor de har cellulitt. Dette kalles lymfødem. Med behandling går vanligvis det betente området i huden bort, men hos enkelte går ikke hevelsen over. Dette skjer hos 7 av 100 personer som har hatt cellullitt i benet.