Leggsår

Leggsår kan være smertefulle og trenger behandling. Det kan ta tid før såret heles helt.

Denne informasjonen handler om det som kalles venøse leggsår. Den omfatter ikke behandlingen av andre typer leggsår, som for eksempel vanlige skrubbsår, diabetiske eller arterielle leggsår.

Et såkalt venøst leggsår er et sår på nedre del av leggen som ikke vil gro av seg selv, og oppstår ofte etter et slag mot huden.

Risikoen for å få venøse leggsår øker hos de med kronisk venøs insuffisiens (høyt trykk i venene på leggen). Sår som kan være forårsaket av denne tilstanden kalles venøse leggsår. 

Pasienter som tidligere har hatt dyp venetrombose kan lettere få venøse leggsår. 

Symptomer på leggsår

Venøse leggsår er grunne, fuktige sår. De har ofte en rød eller gulaktig farge. De varierer i størrelser, og i noen tilfeller kan de gå rundt hele leggen. Hvis det dukker opp et ru, "ruglete" vev i såret, er det vanligvis et godt tegn. Det betyr at såret gror.

Behandling av leggsår

Det finnes behandling som kan forhindre leggsår og behandling som kan bidra til at de gror. Det finnes også ting en selv kan gjøre.

Sårbehandling 

Stramme bandasjer (kompresjonsbandasje) rundt nedre del av leggen kan bidra til at såret gror. De blir vanligvis skiftet av en sykepleier én gang i uken. 

Det er viktig at bandasjene settes riktig på. Hvis de er for stramme, kan de klemme av blodforsyningen i beinet. Hvis tærne blir mørke og det gjør vondt i leggen, er bandasjen for stram og må legges på nytt.

Ved leddgikt (reumatoid artritt) eller svært dårlig blodforsyning i beina, er det mulig at slike bandasjer vil bli frarådet.

Et legemiddel kalt pentoksifyllin kan også bidra til at såret gror. Bandasjene må brukes i tillegg. Pentoksifyllin tas i tablettform. Noen få får bivirkninger som kvalme, fikk diaré eller forstoppelse av medisinene.

Et annet legemiddel som har vist effekt mot leggsår er alprostadil, men det må bli gitt som intravenøs infusjon. Det gjør at behandlingen ikke er så praktisk eller så lett tilgjengelig som andre behandlinger.

Det er svært viktig å holde såret rent. Lunkent vann fra springen er vanligvis nok for å fjerne puss og dødt vev. Noen ganger må leger eller sykepleiere skrape vekk dødt vev med en skarpskje eller vaskes vekk med et kjemikalium før det dekkes til med en kompress.

Dersom leggsåret er stort og ikke gror, kan det være aktuelt med en hudtransplantasjon. Det tas da en hudlapp fra en frisk del av beinet som legges over såret. Kompresjonsstrømper brukes etter operasjonen.

Nyere behandlingsalternativer mot leggsår er kunstig "hud" som brukes i stedet for bandasjer. Kjemikalier kan også få huden til å gro, ultralyd eller laserbehandling likeså. Disse behandlingsformene brukes imidlertid sjelden.

Kan man unngå leggsår?

Ved risiko for utvikling av et leggsår, anbefales det ofte at benene heves hver gang du setter deg ned. Det er også en god idé å heve fotenden av sengen litt. 

Aktivitet, et sunt kosthold og eventuelt vektreduksjon ved overvekt anbefales også. Dersom du røyker, bør du slutte. Røyking kan påvirke kroppens evne til å helbrede sår og kan forårsake åreforkalkning. Er du overvektig kan vektnedgang redusere sjansen for å få leggsår. Prøv også å unngå direkte slag mot leggen.

Ved smerter fra såret, kan paracetamol og ibuprofen hjelpe.

Dersom du har hatt leggsår, kan tilpassede kompresjonsstrømper brukes for å forhindre et nytt. De må brukes hele tiden. En studie viste at bare 2 av 10 som brukte slike strømper, fikk et nytt leggsår. Tallet var 5 av 10 hos de som ikke brukte dem.

Fuktighetskrem kan forhindre at huden sprekker, men må brukes på frisk hud, ikke på selve såret. Snakk med legen din om hvilken fuktighetskrem du bør velge og hvilket merke som anbefales.

Gror såret helt?

Dersom behandlingen har god effekt, gror såret i løpet av tre måneder. Noen ganger tar det mye lengre tid.

Ved å bruke kompresjonsstrømper daglig etter tilhelingen kan du halvere risikoen for å få nye leggsår.