Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Blek hud bør smøres godt i sommersola

Sørg for å smøre huden din før du går ut i godværet.

Foto: iStock

Sommerstid i Sør-Norge ligger UV-indeksen ved klarvær vanligvis mellom 4 og 6 i lavlandet og 6 og 8 i høyfjellet. I januar når den bare opp mot 0,5. Lengst i nord kommer UV-indeksen sjelden over 5.

Skal du til Alpene eller Spania, bør du være ekstra på vakt. 15-20 minutter i sola kan være nok til å gjøre deg solbrent. Reisemål i tropene, for eksempel Thailand, har ekstremt sterk sol med UVI på 11 eller mer.

Her hjemme er det solkrem og solbriller som gjelder, men på solreise til Syden er det i tillegg helt nødvendig med noen gode pauser vekk fra de sterkeste solstrålene midt på dagen. Klær og noe på hodet gir også bra beskyttelse.

Tips til beskyttelse:

  • Klær og hodeplagg gir best solbeskyttelse for barn og voksne
  • Minimum faktor 15 på ubeskyttet hud i Norge; Høyere faktor i Syden
  • Solbriller beskytter øynene

Barn skal ikke sole seg for å bli brune. Barns hud er mye mer følsom enn voksnes da pigmentdannelsen ikke er tilstrekkelig utviklet for å beskytte mot UV-stråler. Mye av grunnlaget for utvikling av solskader legges i barneårene. Barn bør være i skyggen midt på dagen, bruke tynne klær og solhatt.

Unngå solarium før sydenturen

Mange nordmenn sier de bruker solarium rett før sydenturen for å «forberede huden». Det er ikke å anbefale. Fargen du oppnår rett etter solariebesøk gjør ikke huden særlig bedre beskyttet. Den beskyttes best ved gjentatt og forsiktig soling, fordi huden da blir tykkere. Solariumstrålene er like sterke som sydensola. Soler du deg både i solarium og i Syden, blir derfor den totale belastnin gen på huden stor. Dermed øker risikoen for helseskader.

UV-strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. Solarier gir gjennomsnittlig dobbelt så mye  UVB som norsk sommersol og 6 ganger mer UVA. Du kan derfor lett bli solbrent i solariet. Strålevernet anbefaler ikke bruk av solarium.

Slik kan sola påvirke hud og helse

​Sola stiger raskt på himmelen rundt vårjevndøgn. Fra april og hele sommeren er sola sterk nok til at huden kan danne sine egne D-vitaminer. Her er det ikke mye sol som skal til, og det er viktig å vise sunt solvett for å unngå hud- og øyeskader. Etter en lang vinter er huden ennå ikke herdet, og vi tåler mindre sol.

Utsettes vi for høye nivåer kan det føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær.

Lyshudede mest utsatt

Effekten på hud kommer an på hva slags hudtype man har. Lyshudede er mer utsatte enn mørkhudede. Førstegrads solforbrenning er den mest vanlig reaksjonen. Dette gir blodkarutvidelser i huden, hevelse og svie i løpet av 24 timer etter soling. Solskaden blir gradvis borte i løpet av noen dager.

Ytterligere soling kan gi annen og tredjegrads solforbrenning med bl.a. blemmer og sår. Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling, er raskere aldring av huden. De elastiske fibrene i huden ødelegges, blodkar utvides, underhuden blir tykkere og huden ser rynket og gammel ut. Disse skadene kan ikke repareres.

UV-stråling kan påvirke immunforsvaret

UV-stråling påvirker immunforsvaret. Vi ser dette ved at det lett bryter ut aktive virusinfeksjoner i huden (herpes, munnsår) eller ved at noen får ulike former for utslett og soleksem.

UV-stråling kan gi hudkreft

Hudkreft/føflekkreft er den alvorligste langtidseffekten av UV-stråling. Intens soling og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til utvikling av hudkreft senere i livet. Men også solingen i voksen alder påvirker risikoen. Risikoen for hudkreft reduseres kraftig ved å bruke solbeskyttelse eller ta pauser fra sola midt på dagen.

UV-stråling kan skade øyelinsen

Snøblindhet skyldes irritasjon av hornhinnen på grunn av de ultrafiolette strålene. Snøblindhet er svært ubehagelig, men ikke farlig.

En vanlig skade av UV-stråling er snøblindhet (hornhinne- og bindehinnebetennelse). UV-stråling kan på sikt skade øyelinsen. Dette kan føre til at synet svekkes og at man utvikler øyesykdommen grå stær. Ved svært intens bestråling av synlig lys eller i yrker hvor man utsettes for mye sol, kan man også få skader på netthinnen, slik man får ved å se på delvise solformørkelser uten filter foran øynene.

Vitamin D

UV-stråling fører til at det dannes D-vitamin i huden. Det er viktig å få litt sol på kroppen i sommermånedene, men det er bare små mengder som trengs. Resten av året må vi få D-vitaminer gjennom kostholdet.