Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Graves sykdom

Graves sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Sykdommen kan gi uforklarlig vekttap, hjertebank, nervøsitet, rastløshet, varmeintoleranse og øyeproblemer. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er Graves sykdom?

Graves sykdom er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret har som oppgave å beskytte mot farlige bakterier og virus. Har du Graves sykdom, danner immunforsvaret antistoffer som stimulerer skjoldbruskkjertelen til økt produksjon av hormonet tyroksin.

Kvinner rammes oftere av Graves sykdom enn menn. En annen risikofaktor er røyking. Øyeproblemer som ofte følger sykdommen forverres av røyking.

Symptomer på Graves sykdom

Symptomer som man kan ha ved Graves sykdom:

  • Uforklarlig vektnedgang
  • Hjertebank og nervøsitet
  • Skjelvinger
  • Irritabilitet
  • Trøtthet
  • Søvnvansker
  • Varmeintoleranse, varme føles ubehagelig
  • Hevelse på halsen (struma)
  • Røde, utstående eller rennende øyne

Graves sykdom kan føre til mer alvorlige problemer hvis den ikke behandles, spesielt hos eldre mennesker. Eksempler på dette kan være uregelmessig hjerterytme og muskelsvakhet.

I sjeldne tilfeller kan en overaktiv skjoldbruskkjertel føre til en alvorlig tilstand som kalles en tyreotoksisk krise. Dette fører til svært rask hjerterytme, høy temperatur, dehydrering, gulskjær i huden (gulsott), forvirring og hallusinasjoner.

Behandling av Graves sykdom

​Det finnes flere gode behandlinger for Graves sykdom, og i samarbeid med lege kan du finne ut hvilken behandling som passer best for deg.

Målet med behandlingen er å regulere stoffskiftet til et normalt nivå. Det er flere måter å gjøre dette på. I første omgang vil legen anbefale betablokker eller kalsiumblokker for å dempe symptomene. Deretter vurderes måter å nedregulere aktiviteten i selve skjoldbruskkjertelen. Dette kan gjøres med radioaktivt jod, legemidler eller kirurgi.

Behandling med radioaktivt jod

Dette er en engangsbehandling som du tar som en drink eller en kapsel. Mengden av stråling er svært liten, men denne behandlingen er ikke egnet for kvinner som er gravide eller ammer.

Skjoldbruskkjertelen absorberer radioaktivt jod, slik at strålingen vil ødelegge deler av kjertelen. Da synker produksjonen av stoffskiftehormoner. Hovedproblemet med denne behandling er at den ofte krymper skjoldbruskkjertelen for mye. Da blir hormonproduksjonen for lav. I de tilfellene dette skjer, må pasienten ta legemidler resten av livet for å holde hormonproduksjonen på et normalt nivå. Behandlingen kan gi forbigående bivirkninger som irriterte øyne, sår hals eller utslett.

Legemidler

Legemidler (tyreostatika) kan hemme produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen.

Legemiddelet som ofte blir brukt i denne behandlingen er karbimazol. Personer som er i tidlig fase i svangerskapet eller av andre grunner ikke kan ta legemiddelet, kan bruke propyltiouracil. Du må ta tablettene daglig i mellom 12 til 18 måneder. Dosen kan bli redusert etter de første ukene av behandlingen.

Tyreostatika kan ha bivirkninger som utslett og redusert immunforsvar. Det er viktig å informere legen din hvis du får infeksjoner, spesielt sår hals eller feber.

Om du får sjenerende øyeproblemer på grunn av Graves sykdom, kan du behandles med kortison.

Noen får også unormal hjerterytme, kalt atrieflimmer. Dette er mer sannsynlig hos eldre mennesker. Arterieflimmer vil bli behandlet med legemidler som skal forhindre blodpropp og beskytte mot hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Kirurgi

Tredje alternativ er operasjon. Behandlingen blir gjerne anbefalt til kvinner i andre trimester av svangerskapet, barn, og personer med struma (en hevelse på halsen). Hvis du får kirurgisk behandling, må du ta legemidler i ca en uke i forkant for å forberede skjoldbrukskjertelen.

Kirurgen vil trolig fjerne mesteparten eller hele skjoldbruskkjertelen. Det gjør at du må tilføre hormoner i tablettform (Levaxin) resten av livet.

Under operasjonen er det en liten risiko for skade på nervene som styrer stemmebåndene. Dette kan gjøre det vanskelig å snakke. Hvis dette skjer, vil du få hjelp med talen av en logoped.

Det er også en sjanse for å skade biskjoldbruskkjertlene som bidrar til å regulere kroppens kalsiumnivå. Da vil du måtte ta kalsiumtilskudd resten av livet. Det er heldigvis sjelden med denne type komplikasjoner (1 % risiko med erfaren kirurg).

Kirurgi øker også faren for blødning eller infeksjon.

Prognose ved Graves sykdom

De fleste får god hjelp av behandling, men noen trenger ny behandling etter en tid.

Hvis du velger radioaktivt jod eller kirurgi, vil skjoldbrukskjertelen sannsynligvis bli slått ut. Da vil du trenge tilskudd med skjodbruskkjertelhormon (Levaxin) livet ut.

Hvis du velger behandling med tyreostatika, er det gode sjanser for normalisering av skjoldbruskkjertelen i løpet av ett eller to år. Men omtrent halvparten vil fortsatt ha overaktiv skjoldbruskkjertel, og må ofte velge en annen form for behandling.

Rundt 80 av 100 personer som får øyeproblemer som følge av Graves' sykdom, opplever at problemene forsvinner etter behandling. Men hos noen kan det bli mer alvorlig, og da trenger de tettere oppfølging av øyelege på sykehus.