Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

Illustrasjonsbilde av kvinne som måler blodsukkeret sitt.
Foto: Colourbox

​​​​​​​​​​​​​​​​​Diabetes er den medisinske betegnelsen på sukkersyke. Diabetes betyr at blodsukkeret (glukoseverdien) er høyere enn det som er normalt fordi kroppen ikke produserer nok insulin. Blodsukker kommer fra det vi spiser og drikker, og fungerer som et drivstoff i kroppen. 

Blodsukkeret er lavest når det er lenge siden forrige måltid (om morgenen) og høyest 1-2 timer etter et måltid. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som senker blodsukkeret. Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Hvis kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin, vil blodsukkerverdien bli for høy.

Symptomer på svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. Kun få gravide opplever de vanlige symptomene på diabetes; ekstrem tørste, hyppig vannlatning og vekttap. Svangerskapsdiabetes oppdages vanligvis ved en finner sukker i urinen når du er til svangerskapskontroll. Ved høye verdier av sukker i urinen blir du henvist til sukkerbelastning/glukosebelastning på poliklinikk for gravide. 

Undersøkelsen foregår ved at du drikker en gitt mengde sukker oppløst i vann. Før, under og etter testen tas det blodprøver som måler blodsukkeret. Sukkerbelastningen vil gi svar på om du har svangerskapsdiabetes eller ikke. Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for svangerskapsforgiftning (preeklampsi), og kan føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.   

Hvem har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes?

Noen faktorer øker risikoen for utvikling av svangerskapsdiabetes. Det er anbefalt å gjøre rutinemessig sukkerbelastning ved 24. – 28. svangerskapsuke ved

  • høy alder hos mor

  • diabetes type 1 og 2 hos foreldre eller søsken

  • overvekt

  • tidligere svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er mer vanlig hos kvinner fra Sør-Asia og Nord-Afrika.

Kostholdsråd ved svangerskapsdiabetes

  • Unngå mat og drikke med mye sukker.

  • Velg grove korn- og brødprodukter.

  • Velg gjerne fisk og grønnsaker som pålegg.

  • Velg melkeprodukter uten tilsatt sukker, og vær også oppmerksom på at melk naturlig inneholder sukker (laktose), som vil kunne påvirke blodsukkeret etter et måltid.
  • Melkeprodukter er en viktig kilde til næringsstoffer, vitaminer og mineraler, og bør derfor inkluderes i kostholdet for gravide. Dersom blodsukkeret blir for høyt ved inntak av vanlig melk, kan andre meieriprodukter med mindre naturlig sukker slik som faste oster (vanlig gulost), cottage cheese, kesam, rømme, syrnet melk eller yoghurt (uten tilsatt sukker) være hensiktsmessige alternativer.
  • Yoghurt med frukt/bær kan inneholde mye sukker.

  • Spis mye grønnsaker og belgfrukter som erter, bønner og linser.

  • Spis kun én frukt av gangen og ikke flere enn tre per dag.

  • Velg fullkornspasta/spagetti og fullkornsris.

  • Velg fisk, kylling og renskåret kjøtt til middag og som pålegg.

  • Drikk vann som tørstedrikk.

Etter fødselen

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen. Seks til tolv uker etter fødselen må du ta en ny sukkerbelastning for å kontrollere at blodsukkeret har normalisert seg. Svangerskapsdiabetes øker mors risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Denne risikoen kan du forebygge ved å spise sunt, trene regelmessig og unngå overvekt.

Hva kan du selv gjøre?

Hvis du får påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kost, levesett og fysisk aktivitet.

Regelmessig fysisk aktivitet vil redusere blodsukkeret og fører til bedre virkning av insulinet. Du kan vanligvis fortsette med de aktivitetene du er vant med.

De fleste klarer seg med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet for å nå målet om et tilfredsstillende blodsukker. Noen få har behov for behandling med insulin.

Disse kvinnene vil få tett oppfølging av en spesialist på hormonsykdommer og fødselslege.