Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppdages eller oppstår i graviditeten. Svangerskapsdiabetes er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos mor og barn.

Illustrasjonsbilde av kvinne som måler blodsukkeret sitt.
Foto: Colourbox

Noen gravide kan også ha en diabetes type 1 eller type 2 som er uoppdaget. Det er i så fall viktig å oppdage tidligst mulig i svangerskapet.

Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at muskelceller tar opp, lagrer og forbrenner blodsukkeret. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin. Da vil blodsukkerverdien bli for høy.

Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:

  • Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet)
  • Diabetes type 1 (vanligvis oppdaget før svangerskapet)
  • Diabetes type 2 (vanligvis oppdaget før svangerskapet, men kan også oppdages under svangerskapet)

Symptomer på svangerskapsdiabetes

​Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. Kun få gravide opplever de vanlige symptomene på diabetes, som er:

  • ekstrem tørste
  • hyppig vannlatning
  • vekttap

Noen gravide kan ha en uoppdaget diabetes eller økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes. Disse kvinnene får tilbud om å ta blodprøven HbA1c før uke 16 og glukosebelastning mellom uke 24 og 28. Se hvem som kontrolleres for diabetes i svangerskapet her.

Konsekvenser for mor og barn ved svangerskapsdiabetes

God oppfølging og behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for fødselskomplikasjoner. De fleste kvinner med svangerskapsdiabetes føder friske barn.

Det er viktig å oppdage svangerskapsdiabetes fordi det blant annet øker risikoen for:

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør derfor måle HbA1c fire måneder etter fødselen og deretter årlig.

Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan halvere risikoen for å utvikle diabetes type 2.

HbA1c-test før uke 16 (diagnostikk)

​Fordi det er viktig å oppdage om du har en uoppdaget diabetes type 1 eller 2 så tidlig som mulig i svangerskapet, blir noen kvinner tilbudt test med blodprøven HbA1c før svangerskapsuke 16.

Blodprøven (HbA1c) undersøker om du har en uoppdaget diabetes type 1 eller 2. Testen måler gjennomsnittlig blodsukker de siste tre månedene. Følgende grenseverdier gjelder for HbA1c-test:

  • Diabetes type 1 eller 2: HbA1c over 48 mmol/mol (6,5 %)
  • Høy risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes: HbA1c mellom 41 og 46 mmol/mol (5,9 og 6,4 %)

Selv om testen viser at du ikke har diabetes type 1 eller 2, vil gravide som har en noe forhøyet blodsukkerverdi bli tilbudt henvisning til en sykehuspoliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet. Dette er fordi gravide i denne gruppen har en økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes senere i svangerskapet.

På sykehuset får du informasjon om et gunstig kosthold ved svangerskapsdiabetes og opplæring i å måle blodsukkeret ditt hjemme.

Hvem blir tilbudt måling av HbA1c

Du får tilbud om å ta prøven før svangerskapsuke 16 hvis du er førstegangsfødende og har:

  • Bakgrunn fra Asia eller Afrika, eller
  • Mor, far eller søsken med diabetes, eller
  • Kroppsmasseindeks (BMI) over 30 kg/m2

Har du født barn tidligere, får du tilbud om å bli testet dersom du har opplevd ett eller flere av følgende punkter:

  • Tidligere barn med fødselsvekt over 4500 gram.
  • Kjent nedsatt glukosetoleranse. Glukosetoleranse er kroppens evne til å regulere blodsukkeret etter måltider.
  • Svangerskapsdiabetes.
  • Svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner som er forbundet med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre på barnet under fødselen og svangerskapsforgiftning (preeklampsi). 

Glukosebelastning uke 24-28 (diagnostikk)

Glukosebelastning er en test som avdekker om du har svangerskapsdiabetes. Glukosebelastningen innebærer å drikke ca. 2,5 dl av en løsning bestående av vann og glukose etter 8-14 timers faste. Det blir tatt en blodprøve både før og etter testen, som måler blodsukkernivået ditt.

Diagnosen svangerskapsdiabetes blir satt dersom blodprøven viser:

  • fastende glukose: mellom 5,3-6,9 mmol/l
  • eller 2-timers glukoseverdi etter glukosebelastning mellom 9,0-11,0 mmol/l

Du har ikke svangerskapsdiabetes hvis blodprøven viser:

  • fastende verdi under 5,3 mmol/l og/eller
  • 2-timers verdi under 9,0 mmol/l

Med mindre legen din har en grunn til å mistenke at resultatet av glukosebelastningen var feil, er det ikke nødvendig med flere glukosebelastninger. Dette gjelder selv om det blir påvist sukker i urinen din (glukosuri) senere i svangerskapet.

Hvem blir tilbudt glukosebelastning

Dersom du oppfyller en eller flere av følgende kriteria blir du tilbudt glukosebelastning:

  • Er førstegangsfødende og er 25 år eller eldre.
  • Har bakgrunn fra Asia eller Afrika.
  • Mor, far eller søsken har diabetes.
  • Kroppsmasseindeks (KMI)var høyere enn 25 kg/m² før graviditeten.

Har du født barn tidligere blir du tilbudt glukosebelastning dersom du oppfyller en eller flere av følgende kriteria:

  • Alder over 40 år uten andre risikofaktorer.
  • Tidligere barn med fødselsvekt over 4500 g.
  • Kjent nedsatt glukosetoleranse. Glukosetoleranse er kroppens evne til å regulere blodsukkeret etter måltider.
  • Tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning.
  • Tidligere påvist svangerskapsdiabetes.

Ved kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.

Oppfølging av diabetes i svangerskapet

Dersom du får påvist svangerskapsdiabetes er det viktigste behandlingstiltaket et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet gjennom hele graviditeten.

Oppfølging fra helsepersonell kan skje hos fastlege, jordmor eller poliklinikk på sykehus.

Du skal få råd om hvordan du kan tilpasse kostholdet ditt slik at blodsukkeret ikke blir for høyt og risikoen for komplikasjoner blir redusert.

For at rådene skal bli tilpasset dine behov og preferanser kan du bli spurt om:

  • hva du pleier å spise og drikke på en vanlig dag
  • hvor ofte du spiser
  • størrelse på porsjonene
  • om du følger noen dietter
  • du har matvareallergier

Du vil få opplæring i å måle blodsukkeret ditt for å kontrollere at blodsukkeret er normalt før og to timer etter måltid. Blodsukkeret er lavest når det er lenge siden forrige måltid (om morgenen) og høyest 1-2 timer etter et måltid.

Blodsukkermålingene dine bør gi disse resultatene:

Fastende under 5.3 mmol/l

2 timer etter måltid under 6.7 mmol/l

Dersom du får mer enn 3 målinger over anbefalte fastende eller 2-timers verdier, bør du bli henvist til poliklinikk på sykehus for ny gjennomgang av livsstilsråd.

I tilfeller der livsstilsendringer ikke bidrar til tilstrekkelig reduksjon i blodsukkeret, kan det bli nødvendig med behandling med legemidler (insulin eller metformin).

Kostholdsråd ved svangerskapsdiabetes

Målet med eventuelle kostholdsendringer mens du er gravid er å sørge for at du og barnet får nødvendige næringsstoffer og at blodsukkeret ikke blir for høyt.

Spis gjerne flere og mindre måltider, for eksempel 3 hovedmåltider og 2-3 mindre mellommåltider. Dersom det går lang tid mellom middag og frokost (mer enn 10-12 timer), kan det være lurt å spise et lite kveldsmåltid som inneholder noe karbohydrat og protein.

Det er også anbefalt å begrense inntaket av karbohydrater i frokostmåltidet, sammenlignet med måltider senere på dagen. Dette er fordi insulinet ofte fungerer litt dårligere om morgenen hos gravide med svangerskapsdiabetes.

Slik setter du sammen måltidene

  • 1/3 - 1/2 av tallerkenen utgjøres av grønnsaker
  • opp til 1/4 tallerken er potet/fullkornpasta/fullkornris
  • 1/4 eller mer utgjøres av en proteinkilde (fisk, kylling, kjøtt, belgvekster)

Velg fiber og fullkorn

Velg helst:

  • Produkter med hele korn og kjerner som er basert på 75-100 % fullkorn.
  • Brød basert på rug, bygg, havrekli og med en lav andel hvetemel.
  • Fullkornspasta og fullkornsris fremfor vanlige typer.

Fiberrike matvarer er nyttig fordi de inneholder mange av næringsstoffene barnet trenger for å utvikle seg normalt og kan være med på å forebygge forstoppelse hos den gravide.

Fiber er også med på å senke magens tømningshastighet, det vil si at maten blir værende lenger i magesekken før den sendes videre til tynntarmen. Det er i tynntarmen opptak av næringsstoffer skjer.

Det at maten blir værende lenger i magesekken før den sendes videre, bidrar det til en forsinket blodsukkerstigning.

Brød med en mer kompakt struktur/konsistens og hele korn/frø vil gi lavere blodsukker sammenlignet med brød basert på fint sammalt mel.

Poteter, ris, og pasta kan gi rask stigning i blodsukkeret og mengden bør derfor tilpasses den enkelte gravide.

Karbohydrater

Dette bør du unngå:

  • Fruktjuicer, nektar og grønnsaksjuicer.
  • Sukkerholdig drikke som brus, saft og energidrikker.
  • Frokostblandinger med mye sukker.
  • Kaker, kjeks, sjokolade og andre søtsaker.
  • Yoghurt med tilsatt sukker

Når du spiser mat som inneholder fordøyelige karbohydrater, vil blodsukkeret ditt stige. Hvor høyt blodsukkeret stiger er avhengig av hva slags type karbohydrat maten inneholder, hvor mye av matvaren du spiser, og sammensetningen av måltidet.

Gravide bør velge såkalte «langsomme karbohydrater». Det vil si matvarer som er fiberrike og har lite tilsatt sukker og fint mel. Dette gjør det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll. Eksempler på slike matvarer er grovt grovbrød, fullkorn, grønnsaker, belgvekster, bær og noen typer frukt. Disse matvarene bidrar med viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber, og metter godt.

Du bør velge vann som tørstedrikk. Vann kan smaksettes med f.eks. skiver av appelsin/agurk/sitron/lime og urter.

Tilpass inntaket av melk og yoghurt til målt blodsukker. Noen melkeprodukter har liten effekt på blodsukkeret, slik som gulost og kesam. Yoghurt naturell og yoghurt med søtningsstoff vil gi mindre effekt på blodsukkeret, enn yoghurt med tilsatt sukker og frukt.

Grønnsaker, frukt og bær

  • Spis minimum 3 porsjoner grønnsaker om dagen (1 porsjon = 100 gram).
  • Spis så mye du vil av blomkål, brokkoli, salat, spinat, tomat, agurk, paprika, selleri m.m.
  • Inkluder grønnsaker til alle hovedmåltider
  • Spis gjerne belgvekster som erter, kikerter, bønner og linser. Disse inneholder mye fiber og proteiner.
  • Spis 1-2 porsjoner frukt og bær per dag.

Grønnsaker, frukt og bær inneholder vanligvis lite energi, mye fiber og vitaminene A, C, E og folat, og mineraler som kalium. Grønnsaker og bær har som oftest et lavere innehold av karbohydrater enn frukt.

Gravide bør spise minst fem porsjoner med frukt, grønt og bær hver dag, som til sammen tilsvarer ca. 500 g. Minst halvparten av inntaket bør være grønnsaker.

Ulike typer av frukt, bær og grønnsaker kan bidra med ulik mengde av vitaminer og mineraler, så varier gjerne inntaket med å velge sorter med ulike farger.

Frukt og bær inneholder fruktsukker som påvirker blodsukkeret, men de fleste kan spise 1/2-1 frukt eller 1-2 dl bær per måltid. Noen bør unngå frukt, spesielt om morgenen.

Frukter som blant annet banan, mango, ananas og druer er mer sukkerrike enn andre fruktsorter og bør begrenses. Bær som blåbær og bringebær vil gi lavere blodsukker sammenlignet med tilsvarende mengde frukt.

En god idé er å kombinere frukt og bær med litt nøtter eller usøtet yoghurt, kesam, skyr eller cottage cheese. Da blir blodsukkerstigningen mindre, og man blir mettere. Tørket frukt bør unngås.

Unngå for mye mettet fett

Fisk, renskåret kjøtt og kylling er gode alternativer til middag og som pålegg. Kjøttfarse, pølser og andre bearbeidete kjøttprodukter med mye fett bør begrenses.

Det er lurt å velge matvarer som inneholder umettet fett, som avokado, usaltede nøtter, vegetabilske oljer, ulike frø og fet fisk. Dersom du er overvektig bør du begrense inntaket av salt snacks, helfete oster, fløte, rømme og liknende. Velg heller lettvarianter.

Oppfølging etter svangerskapet

Dersom du har hatt svangerskapsdiabetes bør du måle HbA1c omtrent fire måneder etter fødselen og deretter en gang i året.

Har du hatt svangerskapsdiabetes og planlegger nytt svangerskap, er det viktig å følge livsstilsrådene om kosthold og fysisk aktivitet som du fikk under svangerskapet. Dette øker sannsynligheten for at svangerskapet går som normalt og reduserer risikoen for utvikling av diabetes type 2 på sikt.

Ved HbA1c-test etter svangerskapet gjelder følgende grenseverdier:

  • HbA1c 6,0-6,4%: Du har nedsatt glukosetoleranse
  • HbA1c lik eller høyere enn 6,5 %: Du har diabetes type 2