Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Lavt blodsukker og føling

Lavt blodsukker (hypoglykemi) betyr at du har blodsukkerverdi på på 3.9 mmol/ l eller lavere. Når du får symptomer på grunn av at blodsukkeret er for lavt, kalles det føling.

Ved lavt blodsukker, kalt føling, kan du føle deg svært uvel.
Foto: Istockphoto

​​​Vanlige symptomer på føling er svetting, skjelving, hjertebank, synsforstyrrelser og økt matlyst eller sult. Hos personer som ikke har diabetes skjer dette veldig sjelden.

Fastende blodsukkerverdier (P-glukose) på 4–6 mmol/l er ønskelig, mens ikkefastende blodsukker kan gå opp til 10 mmol/l. For HbA1c (langtidsblodsukker) er 7,0 % eller lavere det beste. Men noen ganger må høyere verdier godtas.

Lette følinger er vanlig for personer med godt regulert type 1-diabetes. Alvorlige følinger som fører til nedsatt bevissthet eller bevisstløshet, såkalte insulinsjokk, bør unngås.

Noen tablettyper som brukes ved type 2-diabetes, særlig sulfonylurea, kan gi for lavt blodsukker og føling, men ved tablettbehandling forekommer alvorlige følinger svært sjelden. De kommer i så fall som regel i forbindelse med betydelige endringer i kostholdet uten at tablettdosen reduseres samtidig, ved alvorlig sykdom eller ved bruk av andre tabletter som forsterker effekten av de blodsukkersenkende tablettene.

Alle som bruker insulin bør alltid ha noe søtt (karbohydratholdig) lett tilgjengelig. Bruker du insulin og har tendenser til alvorlige følinger, bør du også ha en Glucagon-sprøyte med deg. Denne bør nære pårørende og andre du er mye sammen med lære å sette.

Symptomer på føling

​Symptomene kan komme når blodsukkeret fremdeles er normalt, men faller raskt. De fleste merker ubehag eller får en reaksjon når blodsukkeret kommer ned i området 3,3–2,5 mmol/l, men dette varierer fra person til person – både hvor lavt blodsukkeret er når du får føling og hvordan du merker følingen. Ved mistanke om føling er det er viktig å måle blodsukkeret.

Symptomene ved føling varierer fra person til person, men den enkelte har som regel de samme symptomene hver gang.

Symptomer på lett til moderat føling:

  • konsentrasjonsvansker

  • blekhet

  • skjelving, risting

  • svetting

  • nummenhet i lepper/tunge

  • hjertebank

  • hodepine

  • sult/tørste

  • forandring i oppførsel

  • kvalme

Symptomer på alvorlig føling:

  • talevansker

  • dobbeltsyn

  • forvirring

  • sterkt unormal, eventuelt voldsom, oppførsel

  • koma

Hvorfor får du føling?

De vanligste årsakene til føling (hypoglykemi) er for mye insulin eller tabletter i forhold til behovet. Det kan også skyldes:

  • Uvanlig eller økt fysisk aktivitet.

  • Uregelmessige måltider, for lite karbohydratholdig mat i forhold til insulin/medikamenter/fysisk aktivitet.

  • Endring av dosering av insulin/ tabletter uten at den samsvarer med matinntaket eller den fysiske aktiviteten.

  • Nedsatt medikamentbehov – skjer ofte når blodsukkeret blir normalt etter å ha ligget høyt i en periode, for eksempel ved nyoppdaget diabetes. Det kan også skyldes forsinket opptak av næring i tarmen på grunn av skader på det indre nervesystemet (autonom nevropati).

  • Stort alkoholinntak – gjelder også ”dagen derpå”.

  • Cøliaki, binyrebarksvikt, høyt stoffskifte (hypertyreose).

  • Emosjonelle påvirkninger/stress.

Behandling av lett føling

En lett føling kan behandles med mat eller drikke. Søte drikker som ett glass fruktsaft/-juice, melk, frukt, noen druesukkertabletter eller et par sukkerbiter, går rakst over i blodet og gir i løpet av 10–20 minutter en blodsukkerstigning. Er det lenge til neste måltid, bør du spise for eksempel 1–2 brødskiver eller annen mat i tillegg for å opprettholde blodsukkeret til neste måltid.

Glucogel (tidligere navn Hypostop) er en dextrose-gel på tube som fås kjøpt på apotek og kan være et godt alternativ for å få opp blodsukkeret. Det kan også honning være. Også ved alvorlig føling kan dette benyttes – eventuelt gis av pårørende.

Når du har fått i deg passende mengde mat eller drikke, bør du vente 5–10 minutter for å unngå for høyt blodsukker – og ikke fort sette å spise helt til følingen har gitt seg. Avhengig av når neste måltid er, bør du så vurdere å spise noe karbohydratholdig mat for å forlenge virkningen på blodsukkeret. Har du ut styr lett tilgjengelig, bør du måle blodsukkeret før og etter behandlingen.

Behandling av alvorlig føling

​Ved alvorlig føling, gi raskt noe sukkerholdig å drikke eller spise. Ved bevisstløshet kan Glucagonsprøyte settes under huden. Kontakt lege/helsepersonell dersom personen ikke våkner opp raskt.

Hvis en insulinbruker raskt får nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, må dette tolkes som en alvorlig hypoglykemi (sterk føling), inntil raske karbohydrater har vist seg ikke å ha noen effekt, eller en måling av blodsukkeret avkrefter mistanken.

Er det ikke mulig å tilføre druesukker eller noe annet søtt gjennom munnen, pga. bevisstløshet eller sterk motstand, kan pårørende eller helsepersonell sette 1 mg Glucagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Blodsukkeret vil da stige med 2,5–3,5 mmol/l.

Glucagon kan gi kvalme og oppkast, og derfor er det ekstra viktig å legge personen i sideleie. Det er også viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av Glucagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake.

Våkner ikke personen opp, må lege/ helsepersonell kontaktes raskt med tanke på injeksjon av glukose intravenøst.

Gi noe karbohydratholdig å spise når personen våkner. Men ikke gi for mye – mange er kvalme etter å ha fått Glucagon.

Sykehusinnleggelse er oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter tilførsel av karbohydrater eller bruk av Glucagonsprøyte.

Men ved alvorlig hypoglykemi hos personer med type 2- diabetes som bruker blodsukkersenkende tabletter, bør lege kontaktes fordi faren for tilbakefall er stor. Dette gjelder særlig tabletter som inneholder sulfonylurea (Amaryl, Mindiab, Glimeperid, Glibenclamid).