Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Diabetes type 2

Diabetes type 2 oppstår oftest hos voksne, men stadig flere yngre får sykdommen. Arv er en viktig faktor og dersom begge foreldrene har diabetes type 2, er det svært sannsynlig at du vil kunne få sykdommen i løpet av livet.

Diabetes type 2 illustrert av mann og barn
Foto: Colourbox.com

​​​​​Overvekt og usunne levevaner som ugunstig kosthold, lite mosjon og røyking gir økt risiko for å utvikle type 2-diabetes.

​​​​​​Noen kan føle skam og skyld for å ha fått diabetes type 2, og de velger kanskje å holde sykdommen skjult for andre. At diabetes type 2 ofte blir kalt en «livstilssykdom», bidrar ikke til å gjøre det lettere å akseptere at man har fått sykdommen. 

Har du fått diabetes type 2, er det ofte nødvendig å få støtte og hjelp til å akseptere at du har fått en kronisk sykdom, slik at du kan komme i gang med god behandling og egenbehandling fra starten av.

Hvorfor får man diabetes type 2?

Overvekt og fysisk inaktivitet er viktige årsaker til diabetes type 2. Diabetes type 2 er mer arvelig enn type 1-diabetes. Har du noen i nær familie (foreldre eller søsken) med diabetes type 2, har du en økt risiko for å få sykdommen. Du bør unngå overvekt, ha et sunt kosthold og trene/bevege deg regelmessig.

Diabetes type 2 utvikler seg gjerne over tid. Mange har nedsatt glukosetoleranse (IGT) flere år i forkant uten symptomer. Det er derfor viktig å kontrollere blodsukkeret hos legen hvis man har økt risiko for å utvikle diabetes type 2. Det antas at like mange har nedsatt glukosetoleranse som diabetes type 2 i Norge.

Sjekk risikoen

Har du fått påvist nedsatt glukosetoleranse, kan gode levevaner forsinke eller forhindre utviklingen av diabetes type 2.

På nettsiden diabetesrisiko kan du teste risikoen for å utvikle diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene. Her finnes også råd om levevaner som kan forhindre eller forsinke utviklingen av diabetes type 2. Man kan også snakke med fastlegen, eller ta kontakt med Diabetesforbundet, for mer informasjon om nedsatt glukosetoleranse.

Forebygge di​​abetes type 2

Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for å utvikle sykdommen. Sunne levevaner reduserer risikoen for å få diabetes type 2, derfor anbefales det at du

Har du allerede diabetes type 2 og følger de samme rådene, minsker risikoen for å utvikle senskader.

Symptomer på diabetes type 2 og undersøkelser

​Symptomene på diabetes type 2 kan være utydelige og vanskelige å oppdage. På et tidlig stadium gir diabetes type 2 få eller ingen symptomer.

Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du sannsynligvis føle deg slapp og sliten, og kanskje unormalt tørst. Noen går i årevis uten at sykdommen blir oppdaget, og hos noen går det så langt at diabetes type 2 blir oppdaget først ved innleggelse for hjerteinfarkt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene.

Måling av HbA1c («langtidsblodsukker»)​​​

Diabetes type 2 påvises ved en undersøkelse av blodsukkeret hos legen, ved en blodprøve kalt HbA1c (også referert til som «langtidsblodsukker»). Noen ganger er det aktuelt å følge opp dette med en glukosebelastning, også kalt sukkerbelastning.

Fordi diabetes type 2 gir få eller ingen symptomer i starten, anbefales fastlegene å undersøke blodsukkeret ditt hvert andre eller tredje år hvis du har høy risiko for å utvikle sykdommen. ​

Behandling av diabetes type 2

Når diagnosen diabetes type 2 er stilt, er det legen som sammen med deg bestemmer hvilken behandling du bør få. De fleste kan starte med å legge om levevanene, og effekten av dette vurderes i noen måneder.

De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen. Men har du en dårlig regulert diabetes type 2, annen sykdom i tillegg eller senskader, kan det være nødvendig at ansvaret for behandlingen fordeles mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten.

Kosthold

Et kosthold med lavt innhold av raske karbohydrater (som tas raskt opp i blodet), vektreduksjon ved overvekt og økt fysisk aktivitet, vil ofte føre til et betydelig fall i blodsukkernivået.

Fysisk aktivitet

Har du diabetes type 2, kan du i utgangspunktet delta i alle former for fysisk aktivitet, men du må ta hensyn til:

  • Hvor hardt du skal trene: Ved mistanke om hjertekrampe (angina pectoris), eller ved ønske om å trene med høy intensitet (intensitet som oppleves som svært anstrengende), bør legen vurdere behovet for en grundig undersøkelse før treningen starter.

  • Lavt blodsukker: Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten. Dette kan vare i flere timer. Behandles du med insulin eller blodsukkersenkende medikamenter (som inneholder sulfonylurea), kan det noen ganger være nødvendig å redusere dosen og/eller spise eller drikke noe sukkerholdig før, under og etter fysisk aktivitet, for å unngå lavt blodsukker eller føling.

Medisiner

Er blodsukkeret svært høyt på diagnosetidspunktet, og legen vurderer at det er lite å hente ved endring av levevaner, kan tablettbehandling og eventuelt insulin være aktuelt med en gang.

Slutte å røyke

Røykeslutt anbefales sterkt. Diabetes fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og røyking øker denne risikoen ytterligere. I tillegg reduserer røyking effekten av insulinet, fordi det suges saktere opp.

Diabetes type 2 og insulin

​De fleste med diabetes type 2 har såkalt insulinresistens – det betyr at kroppen er mindre følsom for insulin. Som regel er insulinproduksjonen nedsatt i forhold til behovet, og dermed blir det et misforhold mellom den insulinmengden kroppen trenger og den insulinmengden bukspyttkjertelen greier å produsere. Derfor vil enkelte med diabetes type 2 ha behov for insulinbehandling.