Diabetes type 2

Diabetes type 2 oppstår oftest hos voksne, men stadig flere unge får sykdommen. Arv er en viktig faktor. Dersom begge foreldrene dine har diabetes type 2, er det svært sannsynlig at du får sykdommen i løpet av livet.

Diabetes type 2 illustrert av mann og barn
Foto: Colourbox.com

Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og som sørger for at sukkerstoffer i maten du spiser kommer inn i kroppens celler og kan brukes som energi.

Diabetes type 2 er arvelig (mer arvelig enn diabetes type 1), men overvekt og usunne levevaner som ugunstig kosthold, lite mosjon og røyking gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2.

Symptomer på diabetes type 2

Diabetes type 2 utvikler seg over tid og gir lite symptomer i starten. Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du sannsynligvis føle deg slapp og sliten, og kanskje unormalt tørst.

Et høyt blodsukker over tid kan skade blodårer og nerver. Det er derfor viktig å kontrollere blodsukkeret hos legen hvert år hvis man har økt risiko for å utvikle diabetes type 2.

Sjekk risikoen

På nettsiden diabetesrisiko kan du teste risikoen for å utvikle diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene. Noen går i årevis uten at sykdommen blir oppdat, og hos noen går det så langt at diabetes type 2 blir oppdaget først ved innleggelse for hjerteinfarkt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene.

Diagnostikk av diabetes type 2

Diagnosen diabetes type 2 stilles med en blodprøve som måler HbA1c, også kalt "langtidsblodsukker".  Blodprøven angir gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret i kroppen din de siste 2-3 månedene.

Dersom verdien på HbA1c er over eller lik 48 mmol/mol (6,5 %) på to prøver tatt på forskjellige dager har du diabetes.  Er resultatene 42–46 mmol/mol (6,0–6,4 %) har du høy risiko for å utvikle diabetes type 2 og bør måle HbA1c årlig.

Slik stilles diagnosen diabetes 1

Behandling av diabetes type 2

Grunnsteinen i behandling av diabetes er et tilpasset kosthold og daglig fysisk aktivitet. I tillegg har mange behov for blodsukkersenkende legemidler og/eller insulin og eventuelt andre medisiner, for å redusere risikoen for diabetesrelaterte sykdommer.

Det er du som har diabetes som har hovedansvaret for den daglige oppfølgingen som sykdommen krever, men kunnskap om sykdommen er viktig for å få til god egenbehandling og du har krav på å få tilbud om opplæring. Jo mer du vet om de ulike sidene av diabetes, desto bedre er utgangspunktet for å mestre hverdagen med diabetes.

Det er viktig at du og legen din finner ut av hva slags type oppfølging du har behov for slik at du blir best mulig i stand til å gjøre de daglige behandlingstiltakene som sykdommen krever.

Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men vektlegger også behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes.

Sammen med legen bør dere sette opp realistiske mål for:

  • fysisk aktivitet
  • kosthold
  • vektreduksjon hvis aktuelt
  • røykeslutt hvis aktuelt
  • HbA1c (langtidsblodsukker)
  • blodtrykk
  • LDL-kolesterol

Diabetesforbundet har en rekke fylkes- og lokallag som tilbyr motivasjonsgrupper og kurs. Her finner du en oversikt over diabetesforbundets fylkes- og lokallag

Blodsukkersenkende tabletter og insulin

Dersom omlegging av levevaner ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være at du må begynne med blodsukkersenkende legemidler. Disse vil normalt kunne senke langtidsblodsukkeret (HbA1c) med  10 -20 mmol/mol (eller 1–2 prosentpoeng).

Det er viktig at du diskuterer bruken av legemidler med legen din dersom du har spørsmål om bruken eller opplever bivirkninger.  Om du får bivirkninger av ett legemiddel kan det hjelpe å skifte til et annet. De ulike legemidlene har omtrent den samme blodsukkersenkende effekten.

Her finner du oversikt over anbefalte legemidler ved diabetes type 2 og ulike kombinasjoner av disse (pdf)

Diabetes type 2 og insulinbehandling

​De fleste med diabetes type 2 har såkalt insulinresistens – det betyr at kroppen er mindre følsom for insulin. Som regel er insulinproduksjonen nedsatt i forhold til behovet, og dermed blir det et misforhold mellom den insulinmengden kroppen trenger og den insulinmengden bukspyttkjertelen greier å produsere. Derfor vil enkelte med diabetes type 2 ha behov for insulinbehandling.

Egenmåling av blodsukker med blodsukkerapparat

​Å måle blodsukkeret kan være en viktig del av diabetesbehandlingen. Hvilke behov du har og hvordan måleresultatene skal brukes, kan du diskutere med legen din. Behovene kan variere fra person til person.

Det finnes mange typer blodsukkermålere på markedet. Det viktig å være klar over at apparatene ikke er helt nøyaktige og kan ha en feilmargin på opptil 20 prosent. Det vil si at hvis apparatet viser en blodsukkerverdi på 6 mmol/l, kan blodsukkeret reelt sett være et sted mellom 4.8 og 7.2 mmol/l.

Med jevne mellomrom bør blodsukkerapparatet kontrolleres på legekontoret, slik at det sikres at målingene måler så riktig som mulig. Det er også viktig å være oppmerksom på at strimlene for blodsukkermåling har holdbarhetsdato. De bør ikke brukes dersom datoen er utløpt, fordi de kan gi unøyaktig resultat.

Ved diabetes type 2 kan det være aktuelt å måle blodsukkeret når:

  • Du har nyoppdaget diabetes type 2 og skal prøve ut hvordan mat og fysisk aktivitet påvirker blodsukkernivået.
  • Det er vanskelig å nå behandlingsmålene.
  • Den medikamentelle behandlingen endres.
  • Du begynner med insulin og skal finne riktige doser.

Oppfølging og kontroller av diabetes type 2

De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen. Men har du en dårlig regulert diabetes type 2, annen sykdom i tillegg eller senskader, kan det være nødvendig at ansvaret for behandlingen fordeles mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten.

Måling av langtidsblodsukker (HbA1c)

HbA1c bør måles jevnlig (hver 3. – 6. måned). Målingen av HbA1c gir et bilde av gjennomsnittlig blodsukker de siste 6–8 ukene. En endring i HbA1c på 15 prosent eller mer vil ofte gi grunnlag for en endring i behandlingen, men også ved mindre endringer i HbA1c kan legen vurdere endringer. Her finner du en tabell som regner om verdier for HbA1c fra prosent til mmol/mol.

Øyekontroll

Personer med diabetes bør ta netthinnefoto årlig eller hvert annet år. Henvisning til dette skjer via fastlegen.

Urinprøver

Personer med diabetes bør ta urinprøve minst årlig for å måle proteininnholdet (albumin) i urinen. Økt mengde albumin i urin er et tegn på begynnende nyreskade. Nyrefunksjonen bør også måles med såkalt eGFR årlig.

Undersøkelse av føtter

Personer med diabetes bør få undersøkt føttene årlig for å hindre utvikling av fotsår og få testet sensibiliteten under føttene ved hjelp av en såkalt monofilamenttest.

Kontroll av blodtrykk

Alle med diabetes bør få målt blodtrykket sitt ved hver kontroll hos legen og minst en gang i året. Blodtrykket bør generelt helst være 135/80 mmHg eller lavere, men hos eldre blir ofte et noe høyere blodtrykk akseptert.

Kontroll av kolesterol

For personer med diabetes type 2 som ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag mellom 40 og 80 år er målet med behandlingen at du ikke skal ha høyere verdi av det dårlige kolesterolet (LDL) enn 2,5 mmol/L. For personer med diabetes type 2 som har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, er målet at verdien av LDL skal være under 1,8 mmol/L.

Les mer om kolesterol og høyt blodtrykk og hva du kan gjøre for å redusere risikoen.

Forebygge di​​abetes type 2

Gode levevaner kan forsinke eller forhindre utviklingen av diabetes type 2. Studier viser at fysisk aktivitet og et sunnere kosthold kan være dobbelt så effektivt som medikamentell behandling for å redusere risikoen for å utvikle sykdommen. 

Her finner du informasjon om:

Har du allerede diabetes type 2 og følger de samme rådene, minsker du risikoen for å utvikle senskader.