Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Diabetes – råd og informasjon

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet.

Diabetes illustrert av to unge kvinner
Foto: Colourbox

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Det finnes ulike typer diabetes. De vanligste er diabetes type 1 og diabetes type 2.

Du kan leve et langt og godt liv med diabetes. Likevel er det viktig å være klar over at hverdagen med diabetes kan by på mange og krevende utfordringer.

Du bestemmer hvem du vil informere om sykdommen, men det er viktig at noen rundt deg vet at du har diabetes. Dette er spesielt viktig hvis du bruker insulin. Du kan for eksempel få føling, og da bør andre vite litt om hvordan de kan hjelpe deg. Foresatte, partnere og familiemedlemmer kan ha nytte av kurs i regi av Diabetesforbundet eller delta på kurs i regi av lokale lærings- og mestringstjenester.

De nærmeste bør vite noe om

  • hvordan de måler blodsukker
  • hva de skal gjøre hvis du blir bevisstløs på grunn av lavt blodsukker
  • hvordan de finner og bruker Glukagon hvis du har dette

Diabetes – symptomer og behandling

Vanlige symptomer på diabetes type 1 er

  • tørste
  • stadig behov for å tisse
  • vekttap
  • slapphet

På et tidlig stadium gir diabetes type 2 få eller ingen symptomer. Les mer om diabetes type 2

Behandling av diabetes

Behandlingsmetodene av diabetes blir stadig bedre, kunnskapen om både type 1- og type 2-diabetes øker sakte men sikkert, og personer med diabetes lever lenger og har det bedre med sykdommen.​

Diabetes på reise

Med god planlegging kan du reise hvor du vil. Ha insulinet i håndbagasjen når du reiser på fly, og husk at insulin som ikke er i bruk bør oppbevares kjølig, men frostfritt.

Reiser du gjennom flere tidssoner, må du måle blodsukkeret ofte. Et godt råd er å omstille deg til lokaltid med en gang.

Annen type mat, mer eller mindre aktivitet, varmere eller kaldere klima osv. enn det du er vant til kan gjøre at blodsukkeret blir vanskeligere å regulere. Ikke fortvil! Mål blodsukkeret og juster insulindosene.

Er du på ferie i varmere strøk, må insulinet oppbevares i kjøleskap hvis det er mulig. En kjølebag til insulin, for bruk på stranden og på turer, er en god investering.

Ha alltid med resept og bevis/id-kort på at du har diabetes. Sjekk med ditt lokale reisevaksinasjonskontor om det er påkrevet eller anbefalt vaksine for reisemålet. Husk reiseforsikring.

Med andre krav til hygiene og en annen bakterieflora øker risikoen for mage-  og tarminfeksjoner, som er en ekstra utfordring for personer med diabetes.

Noen enkle leveregle​r på reise:

  • Drikk aldri vann fra springen.
  • Velg vann med kullsyre – enkelte steder jukses det også med vann på flaske.
  • Unngå isbiter.
  • Spis kokt eller godt stekt mat.
  • Unngå rå frukt uten skall.
  • Unngå is og andre melkeprodukter.​​​

Diabetes og graviditet

Har du diabetes og ønsker å bli gravid, bør svangerskapet planlegges. Diskuter dette med legen din. Å være godt regulert før du blir gravid er svært viktig, fordi dette reduserer risikoen for sykdom hos barnet.

Langtidsblodsukker (HbA1c) på 6–7 prosent er anbefalt før svangerskapet. I svangerskapet vil du bli fulgt nøye opp, for at både graviditeten og fødselen skal forløpe med minst mulig risiko både for deg og barnet ditt. Alle gravide med diabetes skal til kontroll hos spesialist.

Har du dårlig blodsukkerkontroll når du blir gravid, øker risikoen for misdannelser hos fosteret. Høyt blodsukkernivå utover i svangerskapet kan føre til for høy fødselsvekt hos barnet. 

Dette er de viktigste grunnene til å følge nøye med på blodsukkeret, både den siste tiden før du blir gravid og underveis i svangerskapet.

Endret insulinbehov

I graviditeten ender insulinbehovet seg. Graviditeten øker mengden hormoner som motvirker insulinet slik at insulinbehovet vil øke. Mange må sette opptil tre ganger så mye insulin som normalt. Etter fødselen faller insulinbehovet som regel tilbake til der det lå før graviditeten.

Diabetes hos barn og unge

Nesten alle barn og unge med diabetes har type 1. Barn og unge med nyoppdaget type 1-diabetes legges alltid inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Foreldre/ foresatte blir sykemeldt for å være sammen med barnet og få opplæring i hvordan de skal takle problemene som sykdommen fører med seg.

Barnediabetesregisteret er et samarbeid mellom alle leger og sykepleiere som behandler barn og ungdom med diabetes i Norge. Barnediabetesregisteret arbeider for best mulig og lik diabetesbehandling, for alle barn og ungdom med diabetes i Norge.​

Norge er blant landene med størst utbredelse av type 1-diabetes hos barn og unge. I Norge får cirka 28 av 100 000 barn og unge under 15 år diabetes hvert år.

Sjeldne diabetestyper

​​MO​​​DY

2–3 prosent av alle diabetestilfeller forårsakes av en feil i arveanlegg (mutasjon) i ett enkelt gen – og kalles derfor monogen diabetes. 

MODY (Maturity-Onset Diabetes of the Young) er den vanligste formen for denne typen diabetes. MODY er arvelig og blir ofte feiltolket som type 2- eller type 1-diabetes. 

Hos unge normalvektige voksne personer med type 2-diabetes hvor en av foreldrene også har diabetes, bør legen undersøke om det kan foreligge MODY. Det samme gjelder for unge voksne som tilstynelatende har type 1-diabetes, men som mangler antistoffer (anti-GAD,anti-IA2, anti ZnT eller anti-insulin).

Mer informasjon finnes på nettsiden til MODY.

L​ADA

Hos noen voksne med type 1-diabetes utvikler sykdommen seg langsomt, og den kan derfor forveksles med type 2- diabetes. Etter hvert avtar insulinproduksjonen så mye at de fleste på sikt vil trenge insulinbehandling. 

Denne tilstanden betegnes som Latent Autoimmune Diabetes in Adults (LADA). Er det mistanke om dette, kan legen undersøke nærmere hvilken type diabetes man har ved å måle insulinproduksjonen din (Cpeptid), og om man har antistoffer som tyder på type 1-diabetes.

Svangerskapsdiabetes

Diabetes som oppstår under svangerskap, kalles svangerskapsdiabetes.