Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Diabetes og trening

Ved å trene eller mosjonere regelmessig er det lettere å holde et jevnt og godt blodsukkernivå. Fysisk aktivitet vil som regel senke blodsukkeret, og virker også forebyggende på hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk og overvekt.

Du kan fint trene selv om du har diabetes.
Foto: Colourbox

​​​I tillegg styrker fysisk aktivitet skjelettet og bidrar til en bedre følelse av overskudd og mestring. Sammen med legen kan du diskutere og legge en plan for fysisk aktivitet som passer for deg og din situasjon.

Slik kommer du igang

For deg som ikke allerede mosjonerer regelmessig, anbefales det sterkt å forsøke å bli aktiv. Diabetesforbundet driver motivasjonsgrupper rundt om i landet, som kan hjelpe deg til å komme i gang.

Å drive idrett på toppnivå med diabetes er fullt mulig. Planlegging, måling av blodsukker og tilpasning av kosthold må til.

Blodsukker, insulin og​​​ trening

Bruker du insulin eller noen typer blodsukkersenkende medikamenter, er det viktig å huske på at blodsukkeret kan gå ned mens du trener, og av og til holde seg lavt i flere timer etter en treningsøkt, og at faren for følinger dermed øker. Grunnen til dette er at fysisk aktivitet øker effekten av tilgjengelig insulin.

Har du lite tilgjengelig insulin under fysisk aktivitet, kan du oppleve at blodsukkeret stiger i forbindelse med trening. Er blodsukkeret høyt (ca. 15 mmol/l eller høyere), bør du derfor ikke trene med høy intensitet (trening som oppleves som svært anstrengende). Da vil blodsukkeret kunne stige ytterligere.

​Ved insulinbehandling vil virkningen av fysisk aktivitet på blodsukkeret avhenge av hvor høyt blodsukkeret er når du begynner å trene, av matinntaket før trening, av hvor hardt du trener, tiden som er gått siden siste insulininjeksjon, og av hvilken type insulin du bruker.

Når du trener, må insulindosen reduseres i forhold til aktiviteten. De individuelle variasjonene vil være store. Her er noen praktiske råd:

  • Reduser dosen hurtigvirkende insulin til måltidet før trening med 30 prosent ved moderat aktivitet og 50 prosent ved høy aktivitet.

    • Eksempler på aktivitet med høy intensitet kan være løpeturer, sykkeltur i kupert terreng, intervalltrening, helsestudio med høy pulsaktiviteter (spinning, aerobics, osv.) – aktiviteten føles meget anstrengende.

    • Eksempler på aktivitet med moderat intensitet kan være rask gange, dansing, rolig svømming eller fysisk anstrengende husarbeid – aktiviteten føles litt anstrengende.

  • Reduser insulindosen til måltidet etter trening med 20–30 prosent.

  • Reduser dosen langsomtvirkende insulin med 10–20 prosent om kvelden etter trening.

  • Ved bruk av insulinpumpe må basaldosen ofte reduseres med 50–75 prosent under trening

Diabetes type 2 og trening

​Har du type 2-diabetes, kan du i utgangspunktet delta i alle former for fysisk aktivitet. Men du må ta noen hensyn.

Hvor hardt du skal trene

Ved mistanke om hjertekrampe (angina pectoris), eller ved ønske om å trene med høy intensitet (svært anstrengende), bør legen vurdere behovet for en grundig undersøkelse før treningen starter.

Lavt blodsukker

Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten. Dette kan vare i flere timer. Behandles du med insulin eller blodsukkersenkende medikamenter (som inneholder sulfonylurea), kan det noen ganger være nødvendig å redusere dosen og/ eller spise/drikke noe sukkerholdig før, under og/eller etter fysisk aktivitet, for å unngå lavt blodsukker eller føling.

Styrketrening kan være en utmerket form for fysisk aktivitet for personer med diabetes. Øvelsene bør gjøres dynamisk og kontrollert. Ved mistanke om autonom nevropati, eller ved kjent hjerte- og karsykdom, bør trening som medfører Valsalvamanøver (å holde pusten under press) og statiske øvelser unngås, fordi dette fører til betydelig forbigående blodtrykksøkning.

Anbefalinger

  • Alle som har mulighet til det, bør utføre en form for moderat aktivtet minst 30 minutter daglig. Økt intensitet og varighet vil gi ytterligere helsegevinst.

  • Barn og ungdom anbefales minst 60 minutter fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet. Tiden i ro bør begrenses og stykkes opp med mer aktive perioder.

  • Sammen med legen kan du diskutere og legge en plan for fysisk aktivitet som passer for deg og din situasjon.