Stress kan påvirke blodsukkeret og det er viktig at du snakker med legen din dersom du opplever stress ofte.

Langvarig eller kronisk stress kan føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker, mens akutte stressituasjoner kan ha ulik effekt på insulinbehov og blodsukkeret avhengig av både situasjon og person. I slike tilfeller er det nyttig å måle blodsukkeret for å finne ut om du må justere insulindosene. Emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan for eksempel føre til lavt blodsukker og føling.

Når du har feber, infeksjonssykdommer eller virus, er det vanlig at insulinbehovet ditt stiger. Dette kommer av at kroppen produserer stresshormoner som øker blodsukkeret.

Selv om du ikke orker å spise, eller spiser mindre enn vanlig, kan du likevel få høyt blodsukker (diabetesforbundet.no). Følg med på blodsukkeret ditt, ta det med ro og husk nok drikke. Bruker du insulin, må dosene ofte økes.

Ved langvarig og kraftig diaré og oppkast bør du be om hjelp eller ringe lege dersom du opplever at du ikke klarer å kontrollere blodsukkeret eller insulintilførselen selv. Har du diabetes type 1, vil det alltid være en viss risiko for diabetisk ketoaciose (syreforgiftning) i slike situasjoner.

Med et stabilt gjennomsnittblodsukker, er det ingen grunn til å tro at du vil være mer utsatt for akutt infeksjonssykdom enn andre.

Noen personer med diabetes utvikler et anstrengt forhold til mat og kropp. Dette kan være utløst av sykdommen i seg selv, men også av helt andre forhold. For enkelte – ved både type 1- og type 2-diabetes – ender dette med utvikling av en spiseforstyrrelse.

Vanlige problemer knyttet til spiseforstyrrelser ved diabetes er:

• overspising
• bulimi
• at du tar for lite eller slutter å ta insulin for å gå ned i vekt
• anoreksi (sjelden)

Det er viktig å være klar over at selv moderate spiseforstyrrelser kan gi dårlig blodsukkerregulering.

Alvorlige spiseforstyrrelser kan øke risikoen for senskader, og er i sin ytterste konsekvens livstruende. Har du slike problemer, må du kontakte lege for å få hjelp. Legen kan samarbeide med andre faggrupper, slik at du får så god hjelp som mulig.

Blir du lagt inn på sykehus, kan det være lurt å avtale med helsepersonellet om hvem som skal måle blodsukker ditt, sette insulin på deg, bestemme insulindosene, hva du skal spise, osv.

I forbindelse med alvorlig sykdom eller operasjoner er det noen ganger nødvendig med intravenøs insulin- og glukosetilførsel, for å holde blodsukkeret under kontroll. Dette vil alltid bli styrt av lege eller sykepleier ved sykehuset.