Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Diabetes og andre sykdommer

Når du har feber, infeksjonssykdommer eller virus, er det vanlig at insulinbehovet ditt stiger. Dette kommer av at kroppen produserer stresshormoner som øker blodsukkeret.

Foto: Colourbox

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Selv om du ikke orker å spise, eller spiser mindre enn vanlig, kan du få høyt blodsukker. Følg med på blodsukkeret, stell pent med deg selv og husk nok drikke.

​Insulindose ved sykdom

Bruker du insulin, må dosene ofte økes. Ved langvarig og kraftig diaré/oppkast bør du be om hjelp eller ringe lege dersom du opplever at du ikke klarer å kontrollere blodsukkeret/insulintilførselen selv. Har du type 1-diabetes, vil det alltid være en viss risiko for syreforgiftning i slike situasjoner.

Med et jevnt godt gjennomsnittblodsukker, er det ingen grunn til å tro at du vil være mer utsatt for akutt infeksjonssykdom enn andre.

Diabetes og innleggelse på sykehus

Når du er våken og klar, kan det være lurt å avtale med legen eller sykepleierne på avdelingen hvordan diabetesen skal håndteres under oppholdet: Hvem måler blodsukker, setter insulin, bestemmer doser, hvordan skal måltidsmønsteret være, osv.

I forbindelse med alvorlig sykdom eller operasjoner er det noen ganger nødvendig med intravenøs insulin- og glukosetilførsel, for å holde blodsukkeret under kontroll. Dette vil alltid bli styrt av lege/sykepleier ved sykehuset.

Autoimmune sykdommer

Har du diabetes type 1, er du noe mer utsatt for andre autoimmune sykdommer som glutenintoleranse (cøliaki) og lavt stoffskifte (hypothyreose).

Det er anbefalt at du blir undersøkt for cøliaki når diabetesdiagnosen stilles, og deretter hvert femte år. Stoffskifteprøver bør tas hvert andre år.

Ereksjonsproblemer

Både problemer med nervesystemet og problemer med blodtilførselen kan føre til ereksjonsvikt, og menn med diabetes har derfor økt risiko for dette.

I tillegg kan noen blodtrykksmedisiner medvirke til ereksjonsproblemer.

Diabetes og stress

Stress kan påvirke blodsukkeret. Langvarig eller kronisk stress kan føre til økt insulinbehov og høyere blodsukker, mens akutte stressituasjoner kan ha forskjellig effekt, avhengig av både situasjon og person. Snakk med legen om dette.

Spiseforstyrrelser

Noen med diabetes utvikler et anstrengt forhold til mat og kropp. Dette kan være utløst av diabetes i seg selv, men også av helt andre forhold. For enkelte – ved både type 1- og type 2-diabetes – ender dette med utvikling av spiseforstyrrelse.

Vanlige problemer knyttet til spiseforstyrrelser ved diabetes er:

  • at du tar for lite insulin eller slutter helt å ta det (gir vekttap)
  • overspising

  • bulimi

  • anoreksi (sjelden)​

Det er viktig å være klar over at selv moderate spiseforstyrrelser kan gi dårlig blodsukkerregulering. Alvorlige spiseforstyrrelser kan øke risikoen for senskader, og er i sin ytterste konsekvens livstruende. Har du slike problemer, må lege kontaktes for å få hjelp. Legen kan samarbeide med andre faggrupper, slik at hjelpen blir så god som mulig.​