Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Behandling av diabetes

Hvorfor meg? Hvordan får jeg best behandling? Hvem skal ta ansvar? Disse og mange andre spørsmål dukker opp når du har fått diagnosen diabetes.

Behandling av diabetes må tilpasses den enkelte
Foto: © Cultura Creative/Johnér

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Det er du som har diabetes – eventuelt med hjelp av dine nære pårørende – som har ansvaret for å gjennomføre den daglige behandlingen som sykdommen krever.

Hvordan behandles diabetes?

Behandlingen omfatter:

  • regulert kosthold

  • insulin, blodsukkersenkende tabletter og annen medisin

  • trening og aktivitet

Du bør også slutte å røyke. Diabetes fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og røyking øker denne risikoen ytterligere. I tillegg reduserer røyking effekten av insulinet, fordi det suges saktere opp.

Kunnskap om sykdommen er viktig for å få til god egenbehandling, og ofte går kunnskap og mestring hånd i hånd. Jo mer du vet om de ulike sidene av diabetes, desto bedre er utgangspunktet for å mestre hverdagen med diabetes.

Det er normalt å miste motet og motivasjonen i perioder. Det kan gjøre det å klare de daglige behandlingstiltakene som sykdommen krever. Sammen med legen vil du etter hvert finne ut av hva slags type oppfølging du har behov for i tillegg til de vanlige kontrollene. Mange nydiagnostiserte får tilbud om startkurs og samtale med diabetessykepleier, der det finnes.

Motivasjonsgrupper er et tilbud til personer med diabetes og personer med nedsatt glukosetoleranse som er i fare for å utvikle type 2-diabetes. Gjennom sine fylkeslag og lokalforeninger arrangerer Diabetesforbundet ulike kurs over hele landet.

Hos diabetesforbundet finner du en oversikt over motivasjonsgrupper i landet 

Legens ansv​​​ar

Ved behandling og oppfølging av personer med type 1- og type 2-diabetes, vil leger og andre helsearbeidere være mer veiledere enn behandlere.  

Legen/behandleren din har ansvar å legge til rette for at du får den oppfølgingen og motivasjonen du trenger, men det er ditt ansvar å fortelle legen om hva du synes passer nettopp for deg, slik at dere sammen kan komme fram til gode løsninger.

All behandling må tilrettelegges og tilpasses deg som har diabetes. Hovedansvaret for denne tilretteleggingen har legen.

Mål for ​behandlingen

Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men vektlegger også behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes.

Ofte vil det være behov for mål som er tilpasset den enkelte, og du bør diskutere med legen hva som passer best for deg.

Sammen med legen bør du sette opp mål for:

  • fysisk aktivitet

  • vekt

  • HbA1c (langtidsblodsukker) 

  • blodsukker

  • blodtrykk

  • LDL-kolesterol

Blodsukkerkontroll og behandling

​Måling av blodsukker

Å måle blodsukkeret er en viktig del av diabetesbehandlingen. Hvilke behov og mål du har for blodsukkerkontrollen, og hvordan måleresultatene skal brukes, kan du diskutere med legen. Behovene kan variere fra person til person.

Ved type 1-diabetes er det viktig å måle blodsukkeret når:

  • du skal justere insulindosene

  • du har uforståelig høy HbA1c

  • du har feber

  • du har føling, eller er usikker på om du har lavt blodsukker/føling

  • du gjør noe utenom det vanlige, for eksempel er på reise

  • du er gravid, eller planlegger å bli gravid

  • du skal trene/være fysisk aktiv/har trent

  • du har drukket alkohol

Ved type 2-diabetes er det viktig å måle blodsukkeret når:

  • du har nyoppdaget type 2-diabetes og skal prøve ut hvordan mat og fysisk aktivitet påvirker blodsukkernivået

  • det er vanskelig å nå behandlingsmålene

  • den medikamentelle behandlingen endres

  • du begynner med insulin og skal finne riktige doser

Forslag til tidspunkt for måling av blodsukker med tanke på justering av insulindoser finner du her (pdf).

Måling av langtidsblodsukker (HbA1c)

HbA1c, måles hos legen ved rutinekontroll. Målingen av HbA1c gir et bilde av gjennomsnittlig blodsukker de siste 6–8 ukene og er ikke en blodsukkerverdi. HbA1c måles i prosent og ikke mmol/l. Mange kaller likevel HbA1c for langtidsblodsukker, og derfor bruker vi dette begrepet også her – selv om det ikke er en helt nøyaktig definisjon.

Måling av HbA1c kan gi noe ulike og "usikre" svar, fordi det finnes ulike måter å måle på.

En endring i HbA1c på 15 prosent eller mer regnes som godt nok grunnlag for endringer i behandlingen. Det vil for eksempel bety at en stigning i HbA1c fra 7 til 8 prosent mellom to prøver gir grunnlag for en justering. Også ved mindre endringer i HbA1c kan legen vurdere å endre behandlingen, men det er viktig å vite at mulighetene for feiltolkninger er større dersom endringene mellom to prøver er mindre enn 15 prosent.

Blodsukkersenkende tabletter

Har man fått type 2-diabetes, starter som regel behandlingen ved å legge om levevanene. Ofte er ikke dette nok, og mange må begynne med blodsukkersenkende medikamenter. Disse vil normalt kunne senke langtidsblodsukkeret (HbA1c) med 1–2 prosentpoeng, men den blodsukkersenkende effekten er også avhengig av nivået på HbA1c. Er den høy i utgangspunktet, vil effekten av medikamentet være bedre enn om HbA1c for eksempel ligger i området 7–8 prosent.

Om du skal bruke blodsukkersenkende tabletter, hvordan du skal bruke dem og hvilke du skal bruke vil du komme frem til i samarbeid med legen din. De ulike tablettene har stort sett den samme blodsukkersenkende effekten, men bivirkningene kan være forskjellige.

Også effekten av medikamentkombinasjoner kan variere, og noen ganger er det slik at hvis du kombinerer flere tabletter, vil effekten ikke være så stor som summen av hvert enkelt medikament skulle tilsi.

Se nasjonale retningslinjer for bruk av blodsukkersenkende tabletter.​

Blodsukkerapparat

Blodsukkermålinger brukes ofte for å justere insulindosene, og derfor er god kvalitet på målingene viktig.

Det finnes mange typer blodsukkermålere på markedet. Det viktig å være klar over at "feilmarginen" på målingene kan være så stor som opp til 20 prosent. Det vil si at hvis apparatet viser en blodsukkerverdi på 6 mmol/l, kan blodsukkeret reelt sett være et sted mellom 4.8 og 7.2 mmol/l.

Med jevne mellomrom bør blodsukkerapparatet kontrolleres på legekontoret, slik at det sikres at målingene ligger så nært opp til "sannheten" som mulig. Det er også viktig å være oppmerksom på at strimlene for blodsukkermåling har holdbarhetsdato. De bør ikke brukes dersom datoen er utløpt, fordi de kan gi unøyaktig resultat.

Behandling med insulin

​Alle med type 1-diabetes er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Behandlingen må tilpasses den enkelte og justeres i forhold til fysisk aktivitet og matinntak, spesielt inntak av karbohydrater. De fleste med type 1-diabetes bruker én til to doser i døgnet med middels langtidsvirkende insulin, pluss hurtigvirkende insulin til måltidene.

De fleste med type 2-diabetes som bruker insulin har noe enklere behandlingsregimer.

For å sikre en så god og stabil oppsuging av insulin som mulig, er det viktig med god stikketeknikk. Mer informasjon om insulinbehandling og hvordan man setter insulin finner du her (pdf)​​.​

Fremgangsmåten som beskrives kan være til hjelp ved opplæring i å sette insulin, eller den kan brukes som sjekkliste for å finne ut om det er noe med teknikken som gir uforklarlige svingninger i blodsukkeret.

Oppfølging og kontroller

​Har du type 1- diabetes, kan du ofte få utført noen av rutinekontrollene hos fastlegen, men de fleste med 1-diabetes vil ha minst én kontroll i spesialisthelsetjenesten årlig. De aller fleste med type 2-diabetes har alle kontrollene, inkludert årskontrollen hos fastlegen.

Øyekontroll

Personer med diabetes bør gå til årlig kontroll hos øyelege. Har du ikke tegn til øyeskader, og sykdommen er stabil og velregulert, kan kontroll hvert andre år være nok.

Urinprøver

En begynnende nyreskade viser seg gjennom økt mengde eggehvite (protein/ albumin) i urinen – såkalt mikroalbuminuri eller albuminuri. Derfor er det viktig å sjekke urinen for dette årlig.

Kontroll av blodtrykk

Alle med diabetes bør passe ekstra godt på blodtrykket. Selv de som ikke har hatt høyt blodtrykk tidligere, bør få målt blodtrykket sitt ved hver kontroll hos legen – eller minst én gang i året. Blodtrykket bør helst være 135/80 eller lavere, men hos eldre blir ofte et noe høyere blodtrykk akseptert.

Sjekklister for kontroller

Oppfølging hos fastlege​​n

Ved noen fastlegekontor er én eller flere medarbeidere aktivt med i diabetesomsorgen. Disse kan hjelpe med opplæring i både egenmåling av blodsukker og bruk av insulin, og de kan gi råd om endring av levevaner.

Oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Alle indremedisinske/endokrinologiske avdelinger og alle barneavdelinger skal ha egne diabetesteam. Et diabetesteam består av overlege med spesialkompetanse innen diabetes (faglig ansvarlig), diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, lege i utdanningsstilling og fotterapeut.

De skal også ha egen fotsårklinikk med samarbeid med karkirurg, ortoped og ortopediingeniør, samt etablert samarbeid med sosionom for trygdesaker og sosiale problemstillinger.

Små lokalsykehus kan ha et mindre team med minimum overlege med spesialkompetanse og diabetessykepleier, og etablerte rutiner for samarbeid med teamet på nærmeste større sykehus.

Diabetesteamet skal ha fast kontor og rutiner for god pasienttilgjengelighet via telefon, telefonsvar og e-post.