Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Akromegali

Akromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Sykdommen er nesten alltid forårsaket av en godartet svulst (adenom) i hypofysen.

​Hypofysen er en liten hormonproduserende kjertel, som ligger i hypofysegropen på bunnen av hjerneskallen, under hjernen og bak øynene. Godartede svulster i hypofysen (hypofyseadenom) er forholdsvis vanlig, men det er sjeldent at adenomet lager for mye veksthormon.

Akromegali utvikler seg over år, og det går ofte lang tid før en mistenker denne diagnosen. Symptombildet varierer, og i starten vil en typisk mistenke mer vanlige sykdomstilstander. Høyt nivå av veksthormon fører til væskeansamling i bløtvev i fingrene, i ansiktet og tungen. De som har sykdommen kan også utvikle høyt blodtrykk og diabetes. Først etter lengre tid med ubehandlet sykdom utvikles de typiske tegn på sykdommen med vekst av hender, føtter og kjeve.

Oppstår sykdommen i barndommen eller ungdommen, fører den høye veksthormonproduksjonen til økt lengdevekst. Denne tilstanden betegnes som kjempevekst eller gigantisme. 

Akromegali er en sjelden sykdom, i Norge diagnostiseres cirka 25 nye tilfeller per år.

Symptomer på akromegali

​Symptomene utvikler seg vanligvis langsomt i løpet av flere år. Det begynner ofte med diffuse symptomer som

  • hodepine
  • høyt blodtrykk og blodsukker
  • snorking
  • hevelse i ansiktet, fingrene og føttene
  • tretthet
  • svetting
  • leddsmerter

Noen beskriver at de føler seg «oppblåst» på grunn av hevelsen i ansiktet, hendene og føttene. Noen får nedsatt følelse i hendene, som kan skyldes trange forhold i håndleddet (karpaltunnelsyndrom). Etter lengre tid med ubehandlet sykdom, ofte år, kan man se typiske forandringer i skjelettet med

  • brede hender og føtter (sko og ringer passer ikke lenger)
  • voksende hakeparti som kan føre til underbitt
  • fremtredende panneben

Hva forårsaker sykdommen?

​I de aller fleste tilfeller er årsaken til akromegali ukjent. I noen få tilfeller, langt under 5 prosent, kan en arvelig tilstand ligge til grunn. Hos pasienter over 30 år er det svært sjeldent med en arvelig årsak. Hos barn, ungdom og unge voksne er sannsynlighet for en arvelig årsak høyere. Det samme gjelder hvis det er kjent at nære slektninger (foreldre, søsken, barn) har akromegali.

Det finnes ingen kjente miljøfaktorer som forårsaker sykdommen.

Hvordan stilles diagnosen akromegali?

​Det viktigste er å få mistanke om tilstanden. Det første legen da gjør er å ta gjentatte blodprøver for analyse av «langtidsveksthormon» (IGF‐1, Insulinliknede vekstfaktor tye 1). Fordi veksthormonnivået er veldig svingende hos friske kan man ikke stille diagnosen på bakgrunn av en enkelt veksthormonverdi.

Hvis du har tydelige symptomer og IGF‐1 er klart forhøyet, gjøres det en MR-undersøkelse av hypofysen.

Behandling av akromegali

​Akromegali behandles med operasjon av svulsten i hypofysen. Ofte brukes også medisiner, og i noen tilfeller strålebehandling, for å motvirke veksthormonutskillelsen og redusere størrelsen på svulsten.

Hvordan er forløpet?

​Om man får god kontroll på nivået av veksthormon og veksten av adenomet har pasienter med akromegali normale leveutsikter. Det gjelder i dag de fleste med akromegali.

Å leve med akromegali

Mange har hatt sykdommen i mange år før den blir diagnostisert. En del symptomer blir bedre etter behandling, men blir ikke nødvendigvis helt borte. Mange er fortsatt plaget med muskel‐ og skjelettsymptomer også etter behandlingen.