Ustabil angina pectoris

Smerter i brystet som skyldes ustabil angina krever øyeblikkelig hjelp. Det finnes god behandling, men du bør ringe 113 og komme deg på sykehus med en gang.

Illustrasjonsbilde av en mann som holder seg for brystet.
Foto: Colourbox

​Angina – eller mer presist angina pectoris – betyr brystsmerter. Smertene kommer når hjertet ikke får nok surstoff (oksygen), fordi blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod gradvis er blitt trangere.

Det er viktig å skille mellom stabil angina og ustabil angina, ettersom ustabil angina er en alvorlig tilstand som krever at du legges inn på sykehus og får behandling umiddelbart. Ustabil angina er nemlig vanskelig å skille fra – og kan være et forvarsel om – et hjerteinfarkt.

Symptomer på ustabil angina

Hva skiller ustabil angina fra stabil angina?

Stabil angina kommer vanligvis på en forutsigbar måte når du er aktiv, og går som regel over etter noen få minutter om du hviler eller tar anginamedisinen nitroglyserin under tungen.

Typisk for ustabil angina er at smertene i brystet

  • kommer plutselig
  • blir verre over en kort periode
  • kommer når du hviler
  • er sterkere eller føles annerledes enn anstrengelsesrelaterte brystsmerter (stabil angina)
  • ikke blir bedre med hvile eller bruk av anginamedisinen nitroglyserin eller smertestillende
  • varer lenger enn stabil angina, som regel mer enn 20 minutter

Dette kan være tegn på ustabil angina eller hjerteinfarkt, og du bør ringe 113 umiddelbart. Husk at hvis du ikke har hatt brystsmerter fra hjertet før, regnes det alltid som ustabil angina.

Vanlige symptomer på angina

Angina kjennes ulikt for ulike mennesker, men vanlige symptomer er

  • brystsmerter, vanligvis midt i brystet
  • følelse av trykk, vekt eller press på brystkassen
  • smerter andre steder enn i brystet, for eksempel i øvre del av magen eller bak i ryggen
  • smerter som stråler ut i én eller begge armer, eller opp i kjeven og halsen
  • kvalme og oppkast
  • tung pust
  • kaldsvette
  • sterk tretthet
  • angst

Folk beskriver ofte brystsmertene som klemmende, trykkende eller pressende – som om en person står på brystet eller griper hjertet med en klo.

Årsaker til ustabil angina

Årsaken til angina pectoris er ofte en kransarteriesykdom, også kalt koronar hjertesykdom. En arterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til kroppen, og en kransarterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til selve hjertemuskelen.

Ved koronar hjertesykdom bygger det seg opp fettstoffer i og kalk på innsiden av blodåreveggene. Dette kalles på folkemunne åreforkalkning og på fagspråket aterosklerose. Over tid fører dette til at arteriene blir trangere og mindre blod kan passere gjennom dem.

Ved ustabil angina danner det seg i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Dette oppfatter kroppen som et lite sår, og reagerer med å forsøke på tette sprekken med en blodpropp. Slike blodpropper kalles tromboser på fagspråket, og de kan blokkere blodtilførselen til deler av hjertemuskelen.

Hvis blodproppen vokser i størrelse, kan deler av hjertemuskelen trues av oksygenmangel. Om blodproppen tetter til blodåren helt vil du få et hjerteinfarkt, og det skader hjertet permanent.

Behandling av ustabil angina

Hvis du får behandling raskt, er sjansene gode for å unngå et hjerteinfarkt og permanente skader på hjertet. Du vil få øyeblikkelig hjelp på sykehuset, og det kan være aktuelt med et inngrep der legene åpner trange partier i kransarteriene.

Etter sykehusoppholdet vil du bli anbefalt legemidler som reduserer risikoen for senere hjerteinfarkt. Du bør også snakke med legen din om andre måter du kan holde hjertet friskt.

Akuttbehandling med medisiner mot ustabil angina

Når du får ustabil angina, vil du få flere legemidler, både tabletter og intravenøst (drypp rett inn i blodet). Legemidler virker ofte raskere og bedre når de gis intravenøst. I tillegg vil du få oksygentilførsel via maske eller nesekateter.

Nitroglyserin

Nitroglyserin får blodårene til vide seg ut. Dette avlaster hjertet slik at det trenger mindre oksygen. Nitroglyserin tas gjerne som en tablett du legger under tungen eller som en spray, men kan også gis intravenøst. Effekten kommer ofte raskt og brystsmertene avtar.

Nitroglyserin kan gi bivirkninger som hodepine, svimmelhet, blodtrykksfall og rødming, men disse er vanligvis ikke alvorlige.

Blodfortynnende

For at blodproppen i kransarterien ikke skal vokse, gis blodfortynnende acetylsalisylsyre, gjerne som en brusetablett. Acetylsalisylsyre minsker risikoen for infarkt og død ved ustabil angina. Du vil gjerne få rundt 300 milligram med en gang og deretter 75 milligram hver dag.

Acetylsalisylsyre kan gi bivirkninger, men fordelene er gjerne større enn ulempene ved ustabil angina. De vanligste bivirkningene er mageproblemer og blødninger.

Du vil sannsynligvis også få klopidogrel, som er et annet blodfortynnende legemiddel. Klopidogrel og acetylsyre tatt sammen reduserer faren for hjerteinfarkt. Klopidogrel øker imidlertid også faren for blødninger.

Andre blodfortynnende midler er også aktuelle, for eksempel lavmolekylært heparin. Dette settes som en sprøyte i noen dager.

Betablokkere

I akuttfasen kan du også få betablokkere. Dette er legemidler som demper stressreaksjonen og hjerteaktiviteten, slik at behovet for oksygen reduseres. Dette kan bidra til å fjerne brystsmertene. Betablokkere kan både tas som tabletter og intravenøst. Eksempler på betablokkere er atenolol, karvedilol og metoprolol.

Operasjon

Såkalt perkutan koronar intervensjon (PCI), populært kalt blokking, er en operasjon der legene utvider trange blodårer. Dette bedrer blodtilførselen i hjertet og forhindrer infarkt.

Under denne prosedyren lager legen et snitt i en lyskearterie og fører et bøyelig rør (kateter) inn i blodåren helt opp til hjertet. På kateteret sitter det en ballong som legen kan blåse opp og slik utvide blodåren på riktig sted. Deretter tas kateteret ut igjen. Noen ganger plasserer legen et lite metallrør, en såkalt stent, i kransarterien for å holde den åpen.

Alle operasjoner medfører en viss risiko, som for eksempel lokal blødning i lysken, men dette er en håndterbar komplikasjon.

Langtidsbehandling

Etter sykehusoppholdet vil du få med deg flere legemidler. Du vil sannsynligvis måtte ta dem i flere måneder eller permanent. Dette kan virke overveldende, og hvis du ikke får med deg all informasjonen, bør du snakke med fastlegen din.

Aktuelle legemidler vil være: 

  • Acetylsalisylesyre (blodfortynnende)
  • En betablokker
  • Nitroglyserin mot brystsmerter
  • Et statin (kolesteroldempende)
  • Blodtrykkssenkende legemidler hvis du har høyt blodtrykk

Selvhjelp

Etter et anfall av ustabil angina, er det naturlig å fokusere på en sunn livsstil som forebygger hjerte- og karsykdommer.

  • Hvis du røyker, bør du slutte. Røykingen påvirker blodårene og øker faren for åreforkalkning, blodproppdannelse og hjerteinfarkt. Fastlegen kan gi veiledning og råd.

  • Ha et sunt kosthold. Du bør forsøke å spise «fem om dagen», det vil si fem forskjellige grønnsaker eller frukt daglig. Du bør også forsøke å få i deg minst ett måltid fet fisk i uken, for eksempel laks. Kutt ned på sukker og mettet fett.

  • Mosjon øker utholdenhet og styrke og får deg til å føle deg bra. Snakk med legen din om hvor mye trening som er bra for deg.
  • Begrens alkoholforbruket ditt. Snakk med legen din om hvor mye som er greit for deg.

Hva vil skje videre?

De fleste får vellykket behandling og kan fortsette med livet som før.

Du kan kjøre bil så lenge brystsmertene er under kontroll. Du er lovpålagt å være i helsemessig forsvarlig tilstand når du kjører bil. Snakk med legen din om førerkortbestemmelsene ved sykdom.

De fleste kan fortsatt ha sex, men hvis du tar nitroglyserin må du ikke ta ereksjonsfremmende stoffer samtidig, for eksempel sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Angina kan nedsette arbeidskapasiteten. Det kan hende du må trappe ned på fysisk tungt arbeide eller unngå håndtering av farlige maskiner.

Brystsmerter kan hos noen skape engstelse. Bekymringene kan bli så store at du ikke får levd normalt. Hvis du blir plaget av angst eller depresjon bør du snakke med legen din. Det finnes behandling som kan hjelpe.

Ved hyppig angina vil du bli frarådet å fly.

Trenger du mer hjelp og støtte?

Landsforeningen for hjerte- og lunges​yke (LHL)​ driver et nettverk med lokale hjertegrupper rundt om i landet.​