Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Brystsmerter – ustabil angina

Ustabil angina er en tilstand som kan være vanskelig å skille fra hjerteinfarkt. Det finnes god behandling, men du bør på sykehus med én gang.

Illustrasjonsbilde av en mann som holder seg for brystet.

​Brystsmertene du får ved ustabil angina kan være et forvarsel på hjerteinfarkt. Du bør ringe 113. 

Foto: Colourbox

Angina – eller mer presist angina pectoris – betyr brystsmerter. Smertene kommer når hjertet ikke får nok surstoff (oksygen). En type brystsmerter kalles stabil angina, les mer om det her. Denne informasjonen handler om ustabil angina.

Stabil angina kommer vanligvis på en forutsigbar måte når du er aktiv. Den varer oftest bare noen få minutter, og går over når du hviler eller tar anginamedisin.

Tilstanden skyldes at blodårene som forsyner hjertet, gradvis er blitt trange, og krever ikke øyeblikkelig hjelp.

Ustabil angina er derimot en krisesituasjon. Du bør ringe 113. Tilstanden er nemlig vanskelig å skille fra – og kan være et forvarsel om – et hjerteinfarkt.

Årsaker til ustabil angina

Årsaken til ustabil angina er koronar hjertesykdom, det vil si sykdom i kransarteriene. Kransarteriene forsyner hjertemuskelen med blod. Koronar hjertesykdom vil si at det hoper seg opp fett og kalk i blodåreveggene. Dette kalles på folkemunne åreforkalkning og på fagspråket aterosklerose. Over tid fører denne sykdommen til forsnevring av blodårene. Dette er også tilstanden som fører til stabil angina.

Ved ustabil angina danner det seg i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Dette oppfatter kroppen som et lite sår, og reagerer med å forsøke og tette sprekken med en blodpropp. Slike blodpropper kalles tromboser på fagspråket, og de kan blokkere blodtilførselen til deler av hjertemuskelen. Hvis blodproppen vokser i størrelse, kan deler av hjertemuskelen trues av oksygenmangel. Om blodproppen tetter til blodåren helt vil man utvikle et hjerteinfarkt, og det kan skade hjertet permanent.

Symptomer på ustabil angina

Typisk for ustabil angina er at smertene i brystet:

  • Kommer plutselig

  • Blir verre over en kort periode

  • Kommer i hvile eller føles annerledes enn stabil angina

  • Blir ikke bedre ved hvile eller inntak av smertestillende

Det vanligste hovedsymptomet er sterke brystsmerter, men ustabil angina kan arte seg på ulike måter. Legenes utfordring er først å skille angina fra andre årsaker til brystsmerter. Deretter er utfordringen ofte å skille ustabil angina fra stabil angina. Hvis du ikke har hatt brystsmerter fra hjertet før, regnes det alltid som ustabil angina.

Ustabil angina varer ofte lenger enn stabil angina, som regel i mer enn 20 minutter.

Smertene kan komme i hvile og ofte hjelper ikke anginamedisinen nitroglyserin som vanlig. Brystsmertene regnes også som ustabil angina hvis de har en annen karakter eller er sterkere enn brystsmertene du er vant til.

Brystsmerter fra hjertet føles oftest midt i brystet. Folk beskriver dem ofte som klemmende, trykkende eller pressende som om en person sto på brystet eller grep det med en klo.

Smertene kan hos noen sitte andre steder enn midt i brystet, for eksempel i øvre del av magen. De kan også stråle ut i armene eller opp i kjeven og halsen.

Du får også ofte andre symptomer i tillegg til brystsmertene. Disse kan være kvalme eller oppkast, tung pust, kaldsvette, sterk tretthet eller angst.

Ved symptomer på ustabil angina bør du oppsøke sykehus så raskt som mulig, og det beste er ofte å ringe 113. Legene vil undersøke deg, blant annet med et elektrokardiogram (EKG). Blodprøver vil bli tatt for å se om det er et hjerteinfarkt.

Behandling med medisiner

Hvis du får behandling raskt, er sjansene gode for å unngå et hjerteinfarkt og permanente skader på hjertet. Du vil få øyeblikkelig hjelp på sykehuset, og det kan være aktuelt med et inngrep der legene åpner trange partier i kransarteriene.

Etter sykehusoppholdet vil du bli anbefalt legemidler som forminsker risikoen for senere hjerteinfarkt. Du bør også snakke med legen din om andre måter du kan holde hjertet friskt.

Akuttbehandling med medisiner mot ustabil angina

Når du får ustabil angina, vil du få flere medisiner, både tabletter og intravenøst (drypp rett inn i blodet). Medisiner virker ofte raskere og bedre når de gis intravenøst. I tillegg vil du få oksygentilførsel på maske eller nesekateter.

Du vil ofte få nitroglyserin for å få blodårene til vide seg ut. Dette avlaster hjertet slik at det trenger mindre oksygen. Nitroglyserin tas gjerne som en tablett du legger under tungen eller som en spray, men kan også gis intravenøst. Legemiddelet kan gi bivirkninger som hodepine, svimmelhet og rødming, men disse er vanligvis ikke alvorlige.

Du kan også få morfin intravenøst for å fjerne brystsmertene.

Den første medisinen du får for å forhindre blodproppdannelsen er acetylsalisylsyre. Den gis gjerne i form av en brusetablett. Det finnes mye forskning som viser hvordan acetylsalisylsyre minsker risikoen for infarkt og død ved ustabil angina. Du vil gjerne få rundt 300 milligram (mg) med en gang og deretter 75 mg hver dag. Acetylsalisylsyre kan gi bivirkninger, men fordelene er gjerne større enn ulempene ved ustabil angina. De vanligste bivirkningene er mageproblemer og blødninger.

I akuttfasen kan du også få betablokkere. Dette er medisiner som demper stressreaksjonen og hjerteaktiviteten. Dermed får hjertet hvile og det trenger mindre oksygen. Dette kan bidra til å fjerne brystsmertene. Betablokkere kan både tas som tabletter og intravenøst. Du vil sannsynligvis først få injeksjoner. Eksempler på betablokkere er atenolol, karvedilol og metoprolol.

Det finnes flere andre legemidler som kan redusere faren for hjerteinfarkt. De virker ved å fortynne blodet og forhindre at blodpropper i kransarteriene vokser.

Du vil sannsynligvis få klopidogrel, som ligner acetylsalisylsyre i virkning. Forskning viser at klopidogrel og acetylsyre tatt sammen reduserer faren for hjerteinfarkt. Klopidogrel øker imidlertid også faren for blødninger.

Hvis du får diagnosen ustabil angina, vil du sannsynligvis også få et lavmolekylært heparin. Dette legemiddelet er også blodfortynnende og settes med en sprøyte.

Andre blodfortynnende midler er også aktuelle, særlig hvis du er allergisk mot en av medisinene ovenfor.

Operasjon og langtidsbehandling

Såkalt perkutan koronar intervensjon (PCI), populært kalt blokking, er en operasjon der legene utvider trange blodårer. Dette bedrer blodtilførselen i hjertet og forhindrer infarkt. Du kan få tilbud om dette kort tid etter at du har hatt ustabil angina.

Under denne prosedyren lager legen et snitt i en lyskearterie og fører et bøyelig rør (kateter) inn i blodåren helt opp til hjertet. På kateteret sitter det en ballong som legen kan blåse opp og slik utvide blodåren på riktig sted. Deretter tas kateteret ut igjen. Noen ganger plasserer legen et lite metallrør, en såkalt stent, i kransarterien for å holde den åpen.

Alle operasjoner medfører en viss risiko. De siste studiene viser at risikoen for blødninger er omtrent dobbelt så stor ved PCI som ved vanlig behandling med legemidler.

Langtidsbehandling
Etter et anfall av ustabil angina, vil legen snakke om hvordan du kan bedre helsen og forhindre at sykdommen blir verre. Du vil sannsynligvis også få med deg mange legemidler fra sykehuset. Dette kan virke overveldende, og hvis du ikke får med deg all informasjonen, bør du snakker med fastlegen din. Legemidlene du vil bli anbefalt er:

  • Acetylsalisylesyre

  • En betablokker

  • Nitroglyserin

  • Et statin. Dette er kolesteroldempende legemidler. De har sannsynligvis også andre effekter som forhindrer hjerteinfarkt.

  • En ACE-hemmer. Dette er et blodtrykksregulerende middel. Det har sannsynligvis også andre virkninger som forhindrer hjerteinfarkt.

Du vil sannsynligvis måtte ta dem i flere måneder eller permanent.

Selvhjelp og veien videre

Legemidler er viktige, men vel så viktig er tiltak du kan gjøre selv.

  • Hvis du røyker, bør du forsøke å slutte. Røykingen påvirker blodårene og øker faren for åreforkalkning og blodproppdannelse. Derfor øker også risikoen for et hjerteinfarkt. Søk hjelp hos for eksempel fastlegen din.

  • Hvis du er overvektig, bør du forsøke å gå ned i vekt. Alle bør spise sunt. Du bør forsøke å spise "fem om dagen", altså fem måltider med frukt eller grønnsaker. Du bør også forsøke å spise minst ett måltid med fet fisk, for eksempel laks, i uken. Kutt ned på sukker og mettet fett.

  • Mosjon øker utholdenhet og styrke og får deg til å føle deg bra. Snakk med legen din om hvor mye trening som er bra for deg.

Trenger du mer hjelp og støtte?

Landsforeningen for hjerte- og lunges​yke (LHL)​ driver et nettverk med lokale hjertegrupper rundt om i landet.​

Hva vil skje videre?

Hvis du har hatt et anfall av ustabil angina, bekymrer du deg kanskje for fremtiden og om du vil få nye anfall eller hjerteinfarkt. De fleste kommer seg imidlertid, og kan med riktig behandling fortsette å gjøre de tingene de er glade i.

Du kan kjøre bil så lenge brystsmertene er under kontroll. Du er selv lovpålagt å være i helsemessig forsvarlig tilstand når du kjører bil. Snakk med legen din om førerkortbestemmelsene ved sykdom.

De fleste kan fortsatt ha sex, men hvis du tar nitroglyserin, må du ikke ta ereksjonsfremmende stoffer samtidig, for eksempel sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Ved hyppig angina vil man frarådes fra å fly.

Angina kan også påvirke arbeidskapasiteten. Det kan hende du må trappe ned på fysisk tungt arbeide eller unngå håndtering av farlige maskiner. Snakk med legen din om dette.

Brystsmerter kan påvirke livskvaliteten. Bekymringen kan bli så stor at du ikke får levd normalt. Hvis du blir plaget av angst eller depresjon bør du snakke med legen. Det finnes behandling som kan hjelpe.