Sykdom i dype vener (dyp venøs insuffisiens)

Sykdom i dype vener (dyp venøs insuffisiens) er en samlebetegnelse for tilstander som hindrer venenes transport av blod tilbake til hjertet. Blodet blir stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen, som kan føre til at du får hevelse, smerter når du beveger deg og leggsår.

Hva skjer i kroppen?

​Venene, som også kalles samleårer, transporterer blodet tilbake til hjertet fra resten av kroppen. For å sikre at blodet føres tilbake til hjertet mot tyngdekraften, har venene klaffer.

Vi har både dype og overfladiske vener. De dype venene er viktigst for transporten av blod tilbake til hjertet. Blir du syk eller har misdannelser i de dype venene, blir denne transporten av blod hemmet. Det kan være fordi klaffene ikke fungerer slik at blodet går begge veier (refluks), eller at venene er mer eller mindre tette (obstruksjon).

Når transporten av blod tilbake til hjertet hindres, vil blodet bli stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen på grunn av tyngdekraften.

Vener må ikke forveksles med pulsårer (arterier) som transporterer blodet ut til kroppen fra hjertet. Sykdommer i disse to ulike typene blodårer (vener og arterier) har ulike årsaker og symptomer.

Symptomer på sykdom i dype vener

​Sykdom i dype vener kan føre til at du får:

  • hevelse (ødem)
  • smerter i legger ved aktivitet (venøs klaudikasjon)
  • kroniske leggsår (venøse sår)
  • forandringer i huden (venøs dermatitt), inkludert pigmentering, væsking fra huden
  • følelse av spreng og tyngdefornemmelse

Hva forårsaker sykdom i dype vener?

Mange av de som har nedsatt funksjon i dype vener får dette etter at de har hatt blodpropp i dype vener (dyp venetrombose – DVT).

Litt under halvparten som har hatt DVT, får vedvarende symptomer i form av hevelse, smerter i legger ved aktivitet eller leggsår. Dette kalles posttrombotisk syndrom (PTS).

Noen utvikler nedsatt funksjon i veneklaffene av andre årsaker, og noen har medfødte misdannelser i dype vener.

Slik stilles diagnosen

​Sykdom i dype vener påviser vi ved undersøkelse med ultralyd av venøs sirkulasjon.

Videre utredning av sykdom i dype vener kan innebære blant annet:

  • måling av venetrykk
  • måling av blodstrømmen i venene
  • MR
  • CT
  • noen røntgenundersøkelser som er dynamiske (undersøkelser som fanger opp bevegelsen av blod i venene)

Behandling ved sykdom i dype vener

I Norge har Helsedepartementet opprettet en egen nasjonal tjeneste som skal tilby høyspesialisert utredning og behandling til pasienter med sykdom i dype vener (dyp venøs insuffisiens).

Tjenesten heter Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi, også kalt Norsk venøs insuffisiens (NOVI). NOVI er lokalisert ved Oslo universitetssykehus.

Det finnes ulike behandlingsmetoder avhengig av type sykdom i de dype venene:

  • Den grunnleggende behandlingen er å sørge for god kompresjon av beina ved å bruke en stram elastisk strømpe. Dette vil lindre plagene og hindre videre utvikling av sykdommen.
  • I noen tilfeller krever sykdommen kirurgisk behandling. Dersom tilstanden skyldes nedsatt funksjon i klaffene, eller ødelagte klaffer etter gjennomgått blodpropp, vil veneklaffene repareres når det er mulig, eller det lages nye klaffer i veneveggen hvis forholdene ligger til rette for det.
  • Ved tette vener kan behandlingen være plassering av stenter (rør av netting) i venene, eller åpning av det trange området kirurgisk. Det kan være aktuelt med kombinasjon av ulike behandlinger.

Behandling av sykdommer i overfladiske vener gjøres ved lokalsykehuset, og omtales gjerne som behandling av åreknuter.

Mer om behandlinger ved NOVI:

Forløp ved sykdom i dype vener

​Sykdom i dype vener kan være nokså stabilt, men vanligvis vil det forverres noe gjennom livet.

Ved bruk av stramme elastiske strømper kan sykdomsutviklingen bremses.

Ved hjelp av behandling vil vanligvis kroniske sår leges, og livssituasjonen til pasienter med langtkommen sykdom bedres.

Livsstilsfaktorer som aktiv livsstil og stabil og normal kroppsvekt vil være av betydning.

Noen typer av sykdom i dype vener vil kunne få normal sirkulasjon i venene ved behandling.

Å leve med sykdom i dype vener

De fleste pasientene med sykdom i dype vener vil kunne være yrkesaktive, og det er få eller ingen begrensninger i aktivitet og funksjon.

Det vil vanligvis være nødvendig å bruke stramme kompresjonsstrømper daglig. For pasienter med nedsatt funksjon av andre årsaker kan det være behov for assistanse til å få slike strømper av og på.

Noen aktiviteter som for eksempel svømming er spesielt gunstig fordi vannet gir et økt trykk mot beina og sørger for bedre venøs sirkulasjon og mindre hevelse. Aktiviteter som belaster leggmuskulatur er vanligvis også å anbefale fordi muskulaturen bidrar til å pumpe blodet tilbake mot hjertet.

I situasjoner med aktive venøse leggsår kan det være nødvendig med hyppig oppfølging og behandling inntil de gror.