Stabil angina pectoris (hjertekrampe)

Stabil angina pectoris kalles også hjertekrampe, og gir smerter eller ubehag i brystet når du får høy puls. Smertene varer oftest bare noen få minutter og forsvinner når du hviler eller tar anginamedisin. Gjør de ikke det, må du ringe 113 umiddelbart.

Stabil angina, eller stabile brystsmerter går gjerne over etter noen minutter.
Foto: Colourbox

​Årsaken til angina er ofte en kransarteriesykdom, også kalt koronar hjertesykdom. En arterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til kroppen, og en kransarterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til selve hjertemuskelen.

Ved koronar hjertesykdom bygger det seg opp fettstoffer og kalk inne i kransarteriene. Over tid blir arteriene for trange, og hjertet ditt får ikke nok blod når det arbeider hardt. Dette betyr at hjertemuskelen ikke får nok oksygen til å pumpe skikkelig. Dette kan føles ubehagelig «trangt» eller smertefullt i brystet.

Når du hviler, jobber ikke hjertet ditt så hardt. Hjertet får nok oksygen, og du kjenner ikke noe ubehag.

Symptomer på stabil angina

Det er viktig å vite hva som kjennetegner angina og hva som kan utløse et anfall. Ved stabil angina pectoris varer symptomene i mer enn to måneder, og følger som oftest et fast mønster som du vil lære å gjenkjenne.

Angina kjennes ulikt for ulike mennesker. Vanlige symptomer på stabil angina pectoris er

  • brystsmerter med følelse av vekt på eller press i brystkassen
  • smerter i nakken, kjeven eller bak i ryggen
  • smerter som stråler ut i én eller begge armer
  • tung pust og svette
  • sykdomsfølelse og tretthet

Noen ganger er åndenød det eneste symptomet.

Hva kan utløse et anginanfall?

Et anginaanfall kan utløses både av fysisk aktivitet og følelsesmessige reaksjoner, fordi det øker pulsen og får hjertet til å arbeide hardere. Du kan for eksempel få angina av å

  • gå i oppoverbakke
  • gå ute i kaldt vær
  • bli sint eller opphisset

Vanligvis går ubehaget over når du stopper opp og hviler. Det kan ta mellom ett til tre minutter. Det kan ta lengre tid før det går over om du har vært sint eller opprørt.

Dersom brystsmerten bare varer noen få sekunder eller er en gnagende verk som varer i timer, stammer de sannsynligvis ikke fra hjertet.

Når bør jeg kontakte lege?

​Hvis du får plager som gir mistanke om angina pectoris, bør du ta kontakt med fastlegen din.

Du bør også fortelle legen din om eventuelle forandringer i anginamønsteret, for eksempel hvis det føles annerledes enn vanlig eller du begynner å få ubehaget oftere.

Når bør jeg ringe 113?

En annen type angina kalles ustabil angina pectoris. Har du denne typen, kan du få symptomer når som helst, selv når du hviler. Det er ikke noe fast mønster på symptomene, og du kan ha sterke smerter som varer lengre enn normalt.

Ustabil angina gjør deg mer utsatt for hjerteinfarkt. Det er viktig at du ringer 113 straks hvis anginaen

  • varer lenger enn vanlig
  • kommer når du hviler
  • er verre enn vanlig
  • ikke går over, selv etter at du har tatt anginamedisin (nitroglyserin) under tungen tre ganger

Dette kan være tegn på ustabil angina eller hjerteinfarkt.

Behandling av stabil angina

Du må oftest ta legemidler for å lindre anginasmerter og forebygge hjerteinfarkt. En sunn livsstil virker også forebyggende.

Legemidler mot brystsmerter

Et legemiddel som heter nitroglyserin, ofte bare kalt «nitro», kan få smerten ved et anginaanfall til å gå over innen få minutter. Nitro tas som en smeltetablett eller nitrospray under tungen. Legemiddelet virker først og fremst ved å utvide venene, blodkar som fører blod tilbake til hjertet. Dermed blir blodet liggende igjen i venene og flyter ikke så raskt tilbake til hjertet. Hjertet trenger ikke jobbe så hardt, bruker mindre oksygen og du føler mindre smerte.

Du kan ha nitro i lommen og ta det hvis du får et anginaanfall. Du kan også bruke legemiddelet umiddelbart før du gjør noe som vanligvis fører til et anfall, som før du går en tur.

Nitroglyserin utvider også blodkarene i hjernen. Dette kan føre til en bankende hodepine som starter kort tid etter inntak.

Hvis du fortsatt har ubehag eller smerter i brystet etter å ha tatt tre doser nitroglyserin i løpet av 15 minutter, bør du ringe 113 straks. Det kan da være du får et hjerteinfarkt om kort tid.

Legemidler for å forebygge anginaanfall

Dersom anginaen din er plagsom, kan legen foreslå at du tar legemidler for å redusere antall anfall. Legemidlene gjør deg også mer utholdende og det tar lengre tid før du kjenner ubehag.

Betablokkere

Betablokkere er vanligvis førstevalget for å kontrollere angina, og reduserer også sannsynligheten for å få hjerteinfarkt eller slag. Eksempler på betablokkere er atenolol, karvedilol og metoprolol.

Betablokkere kan gi bivirkninger som tretthetsfølelse og svimmelhet når du reiser deg. Du får lettere kalde hender og føtter. Menn med ereksjonsvansker kan bli verre av betablokkerbehandling. Du bør ikke ta betablokkere hvis du har astma.

Kalsiumantagonist

Dersom du ikke tåler eller ikke kan ta betablokker, kan et alternativ være kalsiumantagonist. Kalsiumantagonister, også kalt kalsiumblokker, kan også gis som tilleggsmedikament i noen tilfeller. Kalsiumantagonister kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Eksempler er amlodipin, felodipin, nifedipin, diltiazem og verapamil.

Verapamil skal ikke kombineres med betablokker, og kan gi forstoppelse. Kalsiumblokkere kan i noen tilfeller forårsake rødme i ansiktet, hovne bein, svimmelhet når du reiser deg raskt, samt lavt blodtrykk.

Langtidsvirkende nitrat

Langtidsvirkende nitrater utvider blodkarene og kommer i tablettform og som plaster. De brukes gjerne som tilleggspreparat for pasienter som er mye plaget eller ikke kan ta betablokker eller kalsiumblokker.

Kroppen kan over tid venne seg til langtidsvirkende nitrater, noe som betyr at de slutter å fungere. For å unngå dette bør du ta nitrater kun deler av døgnet. Dersom du bruker nitratplaster bør det fjernes om natten. Langtidsvirkende nitrater kan forårsake hodepine, svimmelhet, besvimelse og rødme eller rød hud.

Legemidler for å forebygge hjerteinfarkt

Angina betyr at du har høyere risiko enn normalt for hjerteinfarkt eller slag. Det anbefales derfor behandling for å redusere risikoen. Forebyggende behandling inkluderer blodfortynnende, kolesterolsenkende og blodtrykkssenkende legemidler.

Blodfortynnende

Du vil sannsynligvis ta acetylsalisylsyre i en lav dose. 75 mg acetylsalisylsyre hver dag kan beskytte mot hjerteinfarkt. Acetylsalisylsyre gjør at blodet ikke levrer seg så lett, og forebygger dannelsen av en blodpropp som blokkerer arteriene.

Acetylsalisylsyre kan forårsake magesår eller blødninger hos noen. Hvis du har hatt magesår, må du kanskje ta et annet medikament i tillegg for å beskytte magen.

Kolesterolsenkende

Statiner senker kolesterolnivået i blodet, og beskytter mot hjerteinfarkt og slag. Eksempler på statiner er atorvastatin, pravastatin og simvastatin. De fleste tåler statiner godt, men noen får leverskade, muskelsmerter, muskelskader eller nyreskade. Du må følge med på blodprøver for å sjekke at leveren og nyrene fungerer som de skal.

Blodtrykkssenkende

Dersom blodtrykket er høyt, anbefales blodtrykkssenkende behandling. Tar du ACE-hemmer for å senke blodtrykket, kan det beskytte deg mot hjerteinfarkt eller slag. Eksempler er kaptopril, lisinopril og enalapril.

ACE-hemmere gir tørrhoste hos opptil en tredjedel av de som tar dem. Dersom du ikke kan ta en ACE-hemmer, kan legen foreslå et lignende medikament som kalles en angiotensin II-reseptorantagonist.

Annen behandling

Dersom din angina ikke kan kontrolleres tilfredsstillende av legemidler, kan det hende du trenger kirurgi for å få mer blod til hjertet.

Legen kan foreslå blokking av kransarteriene, såkalt perkutan koronar intervensjon/koronar angioplastikk, eller at andre blodårer flyttes til hjertet og erstatter kransarteriene, såkalt bypassoperasjon.

Perkutan koronar intervensjon brukes også i økende grad hos yngre pasienter og pasienter med ustabil angina og utbredt koronarsykdom. Ofte får man satt inn ett eller flere små rør (stenter) for å holde arterien åpen.

Hva kan jeg gjøre selv?

Dersom du har angina, kan du gjøre flere ting selv for å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Det kan også gi færre anginaanfall.

Hva er prognosen?

Angina øker faren for å få hjerteinfarkt. Dette kan forebygges ved å endre livsstil og følge behandlingen.

Noen mennesker med angina har bedre sjanse til å leve lenge enn andre. Kvinner har for eksempel bedre overlevelse enn menn. Andre eksempler er personer som

  • kan anstrenge seg en stund uten å få angina
  • har et normalt EKG
  • har lavt kolesterol og blodtrykk