Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Smerter i brystet – stabil angina

Angina pectoris betyr brystsmerter fra hjertet. Symptomene ved angina varierer, men felles for alle, er at smertene eller følelsen av tranghet i brystet forsvinner ved hvile eller bruk av anginamedisin.

Stabil angina, eller stabile brystsmerter går gjerne over etter noen minutter.
Foto: Colourbox

Årsaker til stabil angina

Folk får vanligvis angina fordi de har kransarteriesykdom, også kalt koronar hjertesykdom. En arterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til kroppen, og en kransarterie er en blodåre som fører oksygenrikt blod til selve hjertemuskelen. Ved koronar hjertesykdom bygger det seg opp fettstoffer inne i kransarteriene. Over tid blir arteriene for trange, og hjertet ditt får ikke nok blod når det arbeider hardt. Dette betyr at hjertemuskelen ikke får nok oksygen til å pumpe skikkelig. Dette kan føles ubehagelig ”trangt” i brystet eller smertefullt.

Mange faktorer fører til anginaanfall ved at de øker belastningen på hjertet. For eksempel:

  • Å gå i oppoverbakke

  • Å gå ute i kaldt vær

  • Å bli sint eller opphisset

Når du hviler, jobber ikke hjertet ditt så hardt. Hjertet får nok oksygen, og du kjenner ikke noe ubehag. Stabil angina har vanligvis et mønster. Du får det når hjertet jobber hardere enn vanlig, og det går bort hvis du hviler eller tar anginamedisin. Du lærer å gjenkjenne mønsteret. Legene sier at du har stabil angina når du har hatt disse symptomene i mer enn to måneder.

En annen type angina kalles ustabil angina. Har du denne typen, kan du få symptomer når som helst, selv når du er i hvile. Det er ikke noe fast mønster på symptomene, og du kan ha sterke smerter som varer lengre enn normalt. Har du ustabil angina, betyr det at du er mer utsatt for hjerteinfarkt, så det er viktig å få behandling raskt.

Symptomer på stabil angina

​Angina kjennes ulikt for ulike mennesker. Noen sier det føles som en vekt på brystet eller som et press i brystet. Du kan også kjenne det i nakken og kjeven eller ryggen. Smerten kan stråle ut i én eller begge armer. Du kan bli andpusten og svett, eller du kan føler deg syk eller utslitt. Noen ganger er åndenød det eneste symptomet.

Vanligvis går ubehaget over når du stopper opp og hviler. Det kan ta mellom ett til tre minutter. Det kan ta lengre tid før det går over om du har vært sint eller opprørt. Dersom brystsmerten bare varer noen få sekunder eller er en gnagende verk som varer i timer, stammer de sannsynligvis ikke fra hjertet.

Det er viktig å kjenne hvordan angina føles og hva som utløser angina. Du bør fortelle legen din om eventuelle forandringer i anginamønsteret, for eksempel hvis det føles annerledes enn vanlig eller du begynner å få ubehaget oftere.

Du bør tilkalle medisinsk hjelp straks hvis angina:

  • Varer lenger enn vanlig

  • Kommer når du hviler

  • Er verre enn vanlig

  • Ikke går bort, selv etter at du har tatt anginamedisin under tungen tre ganger.

Dette kan være tegn på ustabil angina, og du står da i fare for å få et hjerteinfarkt.

Behandling av stabil angina

Du må oftest ta legemidler for å kontrollere din angina og redusere sannsynligheten for et hjerteinfarkt. Det er også ting du kan gjøre selv for å forbedre sjansene for et langt og sunt liv.

Legemidler mot brystsmerter

Et legemiddel som heter nitroglyserin, ofte bare kalt "nitro", kan få smerten ved et anginaanfall til å gå over innen få minutter. Stoffet virker først og fremst ved å utvide venene, blodkar som fører blod tilbake til hjertet. Dermed blir blodet liggende igjen i venene og flyter ikke så raskt tilbake til hjertet. Hjertet trenger ikke jobbe så hardt, bruker mindre oksygen og du føler mindre smerte.

Du kan ha nitro i lommen og ta det hvis du får et anginaanfall. Du kan også bruke legemiddelet umiddelbart før du gjør noe som vanligvis fører til et anfall, som før du går en tur. Nitroglyserin utvider også blodkarene i hjernen. Dette kan føre til en bankende hodepine som starter kort tid etter inntak. Hvis du fortsatt har ubehag eller smerter i brystet etter å ha tatt tre doser nitroglyserin i løpet av 15 minutter, bør du tilkalle medisinsk hjelp straks. Det kan da være et hjerteinfarkt.

Legemidler for å forebygge anginaanfall

Dersom anginaen din er plagsom, kan legen foreslå at du tar legemidler for å redusere antall anfall. Legene er enige om at disse legemidlene kan gi færre anfall og gi mulighet for å anstrenge deg mer før du føler ubehag. Betablokkere er vanligvis førstevalget for å kontrollere angina. Betablokkere reduserer også sannsynligheten for å få hjerteinfarkt eller slag. Eksempler omfatter atenolol, karvedilol og metoprolol. Betablokkere kan gi tretthetsfølelse og svimmelhet når du reiser deg. Du får lettere kalde hender og føtter. Betablokkere gir noen ganger ereksjonsvansker. Du bør ikke ta betablokkere hvis du har astma.

Dersom du ikke tåler eller ikke kan ta betablokkere, kan legen foreslå en kalsiumantagonist. Kalsiumantagonister, også kalt kalsiumblokkere, kan også gis som tilleggsmedikament. Kalsiumantagonister kan redusere risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Eksempler er amlodipin, felodipin, nifedipin, , diltiazem og verapamil. Kalsiumblokkere kan forårsake rødme i ansiktet, hovne bein, svimmelhet når du reiser deg raskt, samt lavt blodtrykk. I en studie fikk 14 av 100 personer hovne ankler. Det er også sannsynlig at verapamil kan gi forstoppelse.

Langtidsvirkende nitrater utvider dine blodkar. De kommer i tablettform og som plaster. Kroppen kan over tid venne seg til langtidsvirkende nitrater, noe som betyr at de slutter å fungere. For å unngå dette tas nitrater kun deler av døgnet. Dersom du bruker hudplaster, tas det av om natten.

Langtidsvirkende nitrater kan forårsake hodepine, svimmelhet, besvimelse og rødme eller rød hud. En studie viste at rundt 13 av 100 personer fikk hodepine.

Legemidler for å forebygge hjerteinfarkt

Angina betyr at du har høyere risiko enn normalt for hjerteinfarkt eller slag. Legen din vil som oftest foreslå behandling for å redusere risikoen. Du vil sannsynligvis ta acetylsalisylsyre og et kolesterolsenkende statin hver dag. Dersom blodtrykket ditt er høyt, bør du som regel også ta et legemiddel for å senke det. En lav dose, 75 mg, acetylsalisylsyre hver dag kan beskytte mot hjerteinfarkt. Acetylsalisylsyre gjør at blodet blir tynnere, og forebygger at en blodpropp blokkerer arteriene. Acetylsalisylsyre forårsaker magesår eller blødninger hos noen. Hvis du har hatt magesår, må du kanskje ta et annet medikament i tillegg for å beskytte magen.      

Statiner senker kolesterolnivået i blodet, og beskytter mot hjerteinfarkt og slag. Legen ønsker at du skal ha et så lavt kolesterolnivå som mulig. Eksempler på statiner er atorvastatin, pravastatin og simvastatin. De fleste som tok statiner i forskningsstudier fikk ikke bivirkninger. Men noen mennesker får leverskade, muskelsmerter, muskelskader eller nyreskade. Du må følge med på blodprøver for å sjekke at leveren og nyrene fungerer som de skal.      

Tar du ACE-hemmer for å senke blodtrykket, kan det beskytte deg mot hjerteinfarkt eller slag. Eksempler er kaptopril og enalapril. ACE-hemmere gir tørrhoste hos opptil en tredjedel av de som tar dem. Dersom du ikke kan ta en ACE-hemmer, kan legen foreslå et lignende medikament som kalles en angiotensin II-reseptorantagonist.

Ting du kan gjøre selv

Dersom du har angina, kan du gjøre flere ting selv for å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Det kan også gi færre anginaanfall.

Annen behandling

Dersom din angina ikke kan kontrolleres tilfredsstillende av legemidler, kan det hende du trenger kirurgi for å få mer blod til hjertet.

Legen kan foreslå blokking av kransarteriene, såkalt koronar angioplastikk, eller at andre blodårer flyttes til hjertet og erstatter kransarteriene, såkalt bypassoperasjon.

Hva er prognosen?

Angina øker faren for å få hjerteinfarkt. Hvis du endrer livsstil og følger opp behandlingen, har du god sjanse for å leve med god helse.      

Noen mennesker med angina har bedre sjanse til å leve lenge enn andre. Dette gjelder kvinner, de som kan anstrenge seg en stund uten å få angina, de som ikke trenger kirurgi, de med et normalt EKG, og de med lavt kolesterol og blodtrykk. Én studie så på menn i alderen 42 til 65 år som nylig hadde blitt diagnostisert med angina. Fem år seinere var nesten 90 prosent av dem fortsatt i live.

Noen mennesker med angina har bedre sjanse til å leve lengre enn andre. Dette gjelder kvinner, de som kan anstrenge seg en stund uten å få angina, de som ikke trenger kirurgi, de med et normalt EKG, og de med lavt kolesterol og blodtrykknivå. Én studie så på menn i alderen 42 til 65 år som nylig hadde blitt diagnostisert med angina. Fem år senere var nesten 90 prosent av dem fortsatt i live.​