Mitralklaffprolaps

Mitralklaffprolaps betyr at en av hjerteklaffene ikke lukkes riktig. Ved mild grad gir det ingen plager og du trenger ikke behandling. Blir tilstanden mer alvorlig, kan det forårsake symptomer som rask hjerterytme, svimmelhet og tung pust.

Hva er mitralklaffprolaps?

Hjertet er delt inn i fire hjertekamre: to forkamre og to hovedkamre. Oksygenrikt blod fra lungene strømmer inn i venstre forkammer. Dette blodet pumpes gjennom mitralklaffen til venstre hovedkammer, og derfra ut til resten av kroppen hvor det leverer oksygen til kroppens celler.

Mitralklaffen sitter mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer. Klaffen (ventilen) hindrer blodet i å lekke tilbake til forkammeret når hovedkammeret trekker seg sammen. Hvis mitralklaffen ikke lukkes ordentlig, kan blodet lekke tilbake inn i forkammeret og videre inn i lungekretsløpet. Skjer dette i mild grad, gir det ingen plager. Blir det mer alvorlig, kalles det mitralklaffinsuffisiens, og kan gi symptomer.

Menn og kvinner har like stor risiko for å få mitralklaffprolaps, og det rammer om lag 2 av 100 personer.

Arvelige bindevevssykdommer, som for eksempel Marfans syndrom eller polycystisk nyresykdom, sigdcelleanemi og revmatisk hjertesykdom kan øke risikoen for mitralklaffprolaps.

Symptomer på mitralklaffprolaps

Mitralklaffprolaps gir sjelden symptomer. Når symptomer oppstår, er det vanligvis fordi blodet lekker tilbake til forkammeret og skaper høyere trykk. I alvorlige tilfeller kan blodet hopes opp bakover i lungekretsløpet. Da blir hjerteslagene mindre effektive og man kan bli tung i pusten.

Eksempler på symptomer er:

  • rask hjerterytme
  • uregelmessig hjerterytme
  • svimmelhet
  • tung pust
  • tretthet
  • brystsmerter
  • angst

Merker du noen av disse symptomene, vil de trolig begynne mildt og forverres gradvis. Oppsøk lege når de blir for plagsomme. Mistenker legen at du har mitralklaffprolaps, kan du henvises til ekko-dopplerundersøkelse av hjertet. Dette er en ultralydundersøkelse som er helt ufarlig og hjelper legen å se strukturene i hjertet, inkludert hjerteklaffene.

Behandling av mitralklaffprolaps

Generelt anbefales en livsstil med sunn kost og regelmessig mosjon. Røyking frarådes. De færreste med mitralklaffprolaps trenger behandling. Men blir tilstanden verre og du får plagsomme symptomer, vil du kanskje trenge legemidler eller en operasjon.

Legemidler

Hvis du får rask eller uregelmessig rytme, bør du kutte ned på koffein og alkohol for å se om dette hjelper.

Om dette ikke hjelper, kan legen forskrive en beta-blokker. Beta-blokker er en type legemidler som hjelper hjertet å slå saktere og med mindre kraft.

Har du hatt et hjerneslag, eller du har en hjertesykdom som kalles atrieflimmer, kan legen forskrive et blodfortynnende legemiddel. Dette reduserer sjansen for å få slag eller «drypp».

Mye brukte blodfortynnende legemidler er acetylsalicylsyre og warfarin. Skal du begynne på warfarin, må du følge legens anvisninger nøye og ta regelmessige blodprøver. Det finnes også andre blodfortynnende midler.

Kirurgi

Hvis blod lekker tilbake til forkammeret og dette er alvorlig, må du muligens operere mitralklaffen. Kirurgen vil først forsøke å reparere klaffen hvis dette er mulig. Alternativt vil klaffen erstattes med en kunstig ventil. Kunstige ventiler er laget av metall eller av animalsk vev (for eksempel hjerteklaff fra en gris).

Kirurgi skal både forhindre at hjertet blir svakt og redusere risikoen for å utvikle symptomer og komplikasjoner som kan følge av alvorlig stuvning (opphopning av blod).

Kirurgi på mitralklaffen er en stor operasjon. Du vil få narkose og sover under operasjonen. De fleste operasjonene utføres ved åpen kirurgi, når brystkassen er skåret åpen. Det tar lang tid å komme seg etter denne type kirurgi fordi brystbeinet trenger tid til å tilhele. Kikkhullskirurgi (også kalt torakoskopisk kirurgi) er mer skånsomt og utføres gjennom flere små snitt i stedet for ett stort ett.

Prognose ved mitralklaffprolaps

Utsiktene for personer med mitralklaffprolaps er veldig gode, og levetiden blir mest sannsynlig ikke redusert. De færreste med mitralklaffprolaps trenger behandling.

Komplikasjoner kan imidlertid oppstå, spesielt hvis du er middelaldrende eller eldre. Har du alvorlig lekkasje, vil du kunne få hjertesvikt, noe som betyr at hjertet pumper mindre effektivt. Kirurgi kan reparere klaffen slik at dette ikke skjer.

Ved mitralklaffprolaps er det en sjanse for at slimhinnen i klaffen kan bli infisert. Dette kalles endokarditt. For å forhindre dette, pleide leger å tilby antibiotikabehandling før tannlegeinngrep og enkelte medisinske prosedyrer. Men dette gjøres ikke lenger rutinemessig.