Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kolesterol og hjerte- og karsykdom

Kolesterol er en helt nødvendig byggesten for kroppen som den lager selv. Dårlig kolesterolbalanse derimot, kan øke faren for hjerteinfarkt og slag.

​Et sunt kosthold er bra for hjertet.

Foto: iStockphoto
​Det finnes bare én type kolesterol. Så hvorfor snakker leger ofte om godt og dårlig kolesterol? Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler.
  • Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, kaller leger det for "det dårlige kolesterolet". Det er fordi for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer.

  • Når det er bundet til HDL-molekylet kalles det for "det gode kolesterolet" fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.​​​​​​​​​​​​​​

God og dårlig kolesterol

Kolesterolnivå

Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god. LDL-kolesterolet ser ut til å kunne hope seg opp i blodårenes vegger. Dette skjer under en komplisert sykdomsutvikling der selve åreveggene blir betente.

Det er dette som tidligere ble kalt åreforkalkning og som på fagspråket kalles aterosklerose. Blodårene blir da trangere. Da kan du for eksempel få angina, altså brystsmerter, smerter i bena ved gange eller problemer med å få ereksjon fordi blodet ikke kommer ordentlig frem.

Hvis blodårene til slutt slår sprekker innvendig, vil kroppen oppfatte dette som små sår og reagere med å tette sprekken med en blodpropp. Dette kalles en trombose på fagspråket. Det er svært farlig fordi det kan tette blodårene helt. Hvis en blodåre til hjertemuskelen går tett, kan en del av hjertemuskelen dø. Det er dette som kalles et hjerteinfarkt.

HDL-fraktmolekylene ser ut til å frakte kolesterolet vekk fra blodårenes vegger. Dette reduserer aterosklerosen. Leger måler kolesterolet med enheten millimol per liter (mmol/l). De bruker sjelden enheten når de snakker med pasienter, og du vil for eksempel høre dem si at "kolesterolet er på 5,6 i dag".

For dem som har en viss risiko for hjerte- og karsykdom, er det ønskelig at det totale kolesterolet, altså det som er bundet til LDL og HDL til sammen, er under 5 mmol/l. LDL-kolesterolet (det "dårlige") bør være under 3 mmol/l mens HDL-kolesterol bør være over 1 mmol/l.

Dersom du ikke har andre risikofaktorer for hjerte- eller karsykdom som røyking, overvekt, diabetes eller familiemedlemmer med slike sykdommer, kan du imidlertid ganske trygt leve med høyere verdier.

I Norge sier Helsedirektoratets retningslinjer at et kolesterol på 8 mmol/l eller høyere vanligvis bør behandles uansett hvor sunn man er ellers. Det gjelder imidlertid ikke alltid kvinner som har gått gjennom overgangsalderen. Spør legen din om dette

Har du hatt slag eller hjerteinfarkt, vil legene ofte ønske å senke LDL- og totalkolesterolet til enda lavere verdier.

Symptomer på høyt kolesterol

​Høyt kolesterol gir normalt ikke symptomer. Det regnes oftest ikke som en sykdom i seg selv. Balansen mellom LDL- og HDL-kolesterol er imidlertid viktig for å unngå sykdom. Andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes er også viktige, og det er viktig at legene ser disse i sammenheng med kolesterolnivåene.

Slutter du å røyke er det for eksempel mindre viktig å være opptatt av kolesterolet enn hvis du røyker.

Du må ta en blodprøve for å få vite hvor høye kolesterolnivåer du har. Dette gjøres som oftest hos fastlegen din. Du kan da bli bedt om å komme fastende på legekontoret, det vil si at du ikke har spist på rundt 12 timer. Du kan drikke klare væsker. Vanligvis må du ta minst to tester for å være sikker på at resultatet er riktig.

Legene gjør ofte andre undersøkelser samtidig, som blodtrykks- og blodsukkermåling.

Tiltak for en sunnere kolesterolbalanse

​Det finnes flere veier mot en sunnere kolesterolbalanse. Du kan gjøre kostholdsendringer og foreta andre livsstilsendringer. Dersom dette ikke fører frem, kan du ta legemidler, men disse kan ha bivirkninger.

For leger er det ikke alltid enkelt å beslutte om du trenger behandling.

  • Legen kan gjøre en risikovurdering ut i fra bestemte tabeller.

  • Legen vil spørre deg om du røyker, om hvor mye og hvor lenge du har gjort dette.

  • Legen vil også spørre om andre sykdommer som diabetes og om andre i familien har fått hjerteinfarkt og slag, hvor gamle de da var og om disse hadde røykt.

  • Han vil også måle blodtrykket, veie deg og kan måle livvidden din, altså omkretsen rundt magen. Magefettet ser nemlig ut til å øke faren for hjerte- og karsykdommer spesielt mye.

Kostholdsendringer

Fettmengden du spiser kan påvirke kolesterolnivået i blodet ditt. Det betyr ikke at alt fett er dårlig for deg, men du bør tenke på hvor mye og hva slags fett du får i deg. De usunne fettypene kalles mettet fett og transfett. Mettet fett finnes i kjøtt og melkeprodukter.

Transfett finnes i en del hurtigmat og bakerivarer. Generelt sett er mettet fett mindre flytende i formen enn umettet eller flerumettet fett som er de sunnere fettypene. Umettet og flerumettet fett finnes for eksempel i matolje.

Det finnes noe forskning som viser at mindre inntak av mettet fett og transfett kan senke kolesterolnivået og forhindre hjerteinfarkt og slag.

En såkalt lavfettdiett inneholder mye grønnsaker og frukt, magert kjøtt, fisk og fugl. Du bør da unngå fettrike melkeprodukter. Du bør unngå sukkerholdige leskedrikker, søtsaker og spesielt hvite bakevarer. Du må holde deg til denne dietten i flere år.

Det finnes også noe forskning som antyder at en såkalt middelhavsdiett kan minske risikoen for nye hjerte- og karproblemer hos dem som allerede har hatt hjertesykdom. En middelhavsdiett inneholder mer frukt og grønnsaker, brød, pasta, poteter og olivenolje, men mindre kjøtt, smør og fløte.

Du må imidlertid huske at mengden mat du spiser er viktig uansett hvilken diett du følger. Selv en sunn diett kan gjøre deg overvektig hvis du spiser for mye av den. Overvekt øker risikoen for høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer.

Noen leger mener at fettet som finnes i fet fisk, omega-3, er bra for deg. Du kan kjøpe tran og andre fiskeoljetilskudd på matbutikken og apoteket. Det er imidlertid ikke nok forskning i dag til å fastslå om disse påvirker kolesterolet ditt.

Andre livsstilsendringer

Det finnes flere ting du kan gjøre i tillegg til kostholdsendringer for å få ned kolesterolet.

Bruk av legemidler ved høyt kolesterol

Statiner er de mest effektive legemidlene hvis omlegging av kostholdet og vektreduksjon ikke fører frem. De mest brukte statinene i Norge er simvastatin og atorvastatin. Hvorvidt legen anbefaler deg en slik medisin kommer igjen an på hvor stor totalrisiko du har for hjerte- og karsykdom.

Jo høyere risiko du har, jo mer effektive er statiner i å forhindre sykdom. Dersom det i utgangspunktet er lite sannsynlig at du vil få et hjerteinfarkt eller slag i fremtiden, er det ofte liten vits i å bruke legemidler for å senke kolesterolet.

Legen din skal kunne gi deg et anslag for hvor mange prosent risiko du har for å dø av hjerte- og karsykdom innen ti år. Du bør også spørre legen din om hvor mye mindre denne risikoen blir hvis du bruker statiner. Da kan du selvstendig ta stilling til om du vil ta medisiner – ofte resten av li​vet – mot høyt kolesterol.

Har du allerede hatt et hjerteinfarkt eller slag, vil det være mer sannsynlig at legemidler kan forlenge livet ditt. For de med hjertesykdom kan statininntak over fem år redusere risikoen for å dø av et hjerteinfarkt med 25-50 prosent. Dette gjelder både menn og kvinner.

Man kan anslå hvor effektive statiner er, ved å se på hvor mange som må ta legemidlene for at én skal unngå et dødelig eller ikke-dødelig hjerteinfarkt eller slag. Én studie viste for eksempel at 83 pasienter som ikke hadde hatt hjerteinfarkt fra før, måtte ta legemidlene for at én av dem skulle unngå et nytt hjerteinfarkt i løpet av tre år.

En annen studie viste at 34 personer som allerede hadde hatt et hjerteinfarkt eller slag, måtte ta behandling for at én av dem skulle unngå et infarkt i løpet av fem år. De fleste vanlige bivirkningene av statiner er forbigående og ufarlige. Det kan være svimmelhet, hodepine, utslett, diaré, magesmerter, forstoppelse og mye luft ​i magen.

Statiner kan også gi alvorlige bivirkninger, men de er sjeldne. Leveren kan skades, og du må ta regelmessige blodprøver for å sjekke at dette ikke skjer. Noen får muskelsmerter, og i verste fall kan statiner gi muskelskade som igjen kan føre til nyresvikt.

Omtrent en av 250 pasienter vil kunne utvikle sukkersyke i løpet av fem år på grunn av statiner.

To andre legemiddelgrupper, fibrater og resiner, kan også brukes i behandlingen, men de er oftest ikke like effektive som statiner. Ezetimib er et nyere legemiddel som gjør at kroppen ikke tar opp så mye kolesterol fra maten. Det tas oftest sammen med et statin. Det brukes av og til hos folk som har arvelig forhøyet kolesterol.

Hva vil skje videre?

Dersom du har høyt kolesterol og en viss risiko for hjerte- og karsykdom vil reduksjon av kolesterolnivået vanligvis være en god idé. Med mindre dårlig kolesterol i blodbanen får du lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Det er imidlertid galt å skjære alle over én kam. Din risiko for hjerte- og karsykdom avhenger av flere ting enn kolesterolet. For eksempel:
  • høyt blodtrykk

  • andre i familien med hjerte- og karsykdom

  • røyking og diabetes kan gjøre det viktigere med lavt kolesterol.

Hvis du ellers er ganske frisk, kan det være lite å vinne på å senke kolesterolet. Legen din skal kunne fortelle deg omtrent hvor høy risiko du har for hjerte- karsykdom, og hvor mye denne prosenten kan senkes ved behandling.

Leger anbefaler som regel livsstilsendringer i rundt et halvt år før du eventuelt får legemidler. Har du allerede har hatt et slag eller hjerteinfarkt, vil du som regel bli anbefalt legemidler med en gang.