Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Høyt blodtrykk

De fleste som har høyt blodtrykk, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er heller ingen sykdom i seg selv, men det øker risikoen for flere sykdommer, blant annet hjerteinfarkt og slag.

Høyt blodtrykk brukes om blodtrykket.
Foto: Colourbox

Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon. Når legen måler blodtrykket ditt, måler de hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet og hvilken situasjon du er i. Når gjennomsnittstrykket er forhøyet kalles det hypertensjon.

Leger bruker to tall når de måler blodtrykk, for eksempel 140 over 90. Det første tallet kalles overtrykket eller det systoliske blodtrykket. Dette trykket angir når hjertet slår, det vil si trykkbølgen som kan kjennes som pulsslag i blodårene. Det andre tallet kalles undertrykket eller det diastoliske blodtrykket. Dette er trykket i blodårene mellom pulsslagene. Er overtrykket over 140 eller undertrykket er over 90 har du høyt blodtrykk. Blodtrykket må være forhøyet over tid, og derfor måler legene oftest flere ganger før du får diagnosen.

Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen, og hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene (karskade). Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeforandringer og nyreskade.

Risikoen for høyt blodtrykk øker med alderen, hvis du arvelig disponert, er gravid eller overvektig, ikke trener, røyker, spiser usunt eller lever et stressende liv.

Symptomer på høyt blodtrykk

De fleste merker ingen ubehag ved høyt blodtrykk. Hodepine, tretthet, svimmelhet og tendens til neseblødninger kan være symptomer, særlig ved svært høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk oppdages som oftest på en tilfeldig blodtrykkskontroll.

For å vite sikkert om du har høyt blodtrykk må du måle det, ofte flere ganger. Leger bruker som regel en oppblåsbar mansjett rundt overarmen og et stetoskop som registrerer lydene fra pulsåren når den åpnes og lukkes. Blodtrykket bør helst måles på begge armer. De som er spente ved blodtrykksmåling på legekontoret kan få forbigående høyt blodtrykk.  Dette kalles «kontorblodtrykk», og det er et usikkert utgangspunkt for behandling.

Ved grenseblodtrykk, kontorblodtrykk eller ved store variasjoner kan man måle 24-timers blodtrykk. Da har man en blodtrykksmansjett på seg, og det blir gjort hyppige målinger gjennom døgnet.

Grensene for hva man kaller høyt blodtrykk ligger lavere ved 24-timers blodtrykksmåling og ved nyresykdom.

Et annet alternativ er å måle flere hjemmeblodtrykk med eget blodtrykksapparat.​​​

Behandle høyt blodtrykk

Dersom blodtrykket ikke er svært høyt eller du har stor risiko for sykdom fra før, er endringer i livsstil den første og beste behandlingen av høyt blodtrykk.Har du behov for legemidler, vil du ofte trenge flere typer samtidig.

​​​​​​Livsstilstiltak

Det finnes flere ting du selv bør gjøre for å redusere blodtrykket.

Røyke mindre​​

Røyking er svært skadelig for helsa, spesielt hvis du i tillegg har et høyt blodtrykk. Røyking kan øke blodtrykket med 10 enheter. Ved å slutte å røyke kan du for eksempel redusere overtrykket fra 150 til 140. Det kan bety at du ikke trenger å ta legemidler og slipper mulige bivirkninger. Det kan være vanskelig å slutte å røyke, men det er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge hjerteinfarkt, kreft og slag. Spør gjerne legen om råd om røykeslutt.

Mange ønsker hjelp til å slutte å røyke eller snuse. Du kan få råd på telefon og chat, bruke app og nettsider eller få tips av andre som har klart det. Du kan også snakke med helsepersonell eller gå på kurs.

Gå ned i ve​​kt

Dersom du er overvektig, vil vektnedgang ofte gi blodtrykksnedgang. Selv et par kilo mindre kan ha innvirkning på blodtrykket. Vektreduksjon gjør også at blodtrykksmedisinene virker bedre. Går du ned i vekt, er det gode muligheter for at du kan redusere dosene og dermed unngå mulige bivirkninger. Noen kan slutte helt med blodtrykksmidler.

Dersom du skal gå ned i vekt må du spise færre kalorier enn kroppen forbruker. Dette kan være en krevende læringsprosess der du må endre vanene du har hatt i flere år.

Trening og mosjon tre til fem ganger i uken gir også bedre sjanser for å redusere blodtrykket. Slutter du å mosjonere, kan blodtrykket gå opp igjen. Treningen bør være tilpasset alder og form.​

Spise mindre salt

Du bør også kutte ned på salt i maten. Dette kan redusere blodtrykket ytterligere. De fleste av oss spiser mer salt enn vi behøver. Ferdigmat bidrar med hele 70–80 prosent av saltet i kostholdet vårt. Her får du tips til hvordan du kan redusere saltinntaket.

Drikke mindre kaffe eller brus​

Vær oppmerksom på at mye koffeinholdig drikke og høyt inntak av lakris kan øke blodtrykket.

Spise mindre mettet fett​​​

En diett med lite mettet fett er vist å kunne senke blodtrykket. Dietten består av mat som inneholder mindre mettet fett av typen smør, ost og fløte, mye grønnsaker og frukt (hvis ikke frukten er for søt), små mengder melkeprodukter og helkornsprodukter som grovt brød og fisk, fugl og nøtter. Unngå farseprodukter, sukkertøy og produkter med tilsatt sukker. Mange lettprodukter kan lure deg ved å inneholde lite fett, men mye sukker.

Drikke mindre alkohol​​

Har du et stort alkoholforbruk, kan redusert inntak senke blodtrykket.

​​Legemidler

​Det finnes flere legemidler som kan senke blodtrykket. De fleste fungerer omtrent like godt. Mange må ta flere enn én medisin for å få trykket ned på et akseptabelt nivå. Snakk med legen om hvilke legemidler som passer best for deg. Det er vanlig å kontrollere blodtrykksbehandlingen minst en gang i året hos fastlegen. Da er det lurt å ta med en prøve av morgenurinen. På legekontoret kan man både sjekke urinen og ta blodprøver.

Her er de hyppigst brukte hovedgruppene av blodtrykksmedisiner og noen eksempler fra hver gruppe.

  • ​Vanndrivende (diuretika): Bendroflumetiazid og hydrolortiazid.

  • ACE-hemmere: Kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril.

  • A2- blokkere (angiotensin II-reseptorantagonister): Kandesartan, losartan og valsartan.

  • Kalsiumblokkere (kalsiumantagonister): Nifedipin og amlodipin.

  • Beta-blokkere (adrenerge beta-reseptorantagonister): Propranolol, timolol, atenolol, bisoprolol og metoprolol.

  • Alfa-blokkere (Alfa-1-reseptorantagonister ): Doxazosin, terazosin

Det finnes mye forskning som viser at disse legemidlene kan redusere blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt og slag og de virker på forskjellige måter. Den siste forskningen kan tyde på at beta-blokkere ikke virker like godt som de andre gruppene. Derfor velger leger ofte de andre gruppene først. Alfa-blokkere blir brukt som tilleggsbehandling.

Ved forbigående sykdom med kraftig oppkast og/eller voldsom diaré bør man ikke ta blodtrykksmidler, men du bør ikke slutte permanent med legemidler uten å snakke med lege først.

De fleste finner fram til blodtrykksmedisiner som ikke gir plagsomme bivirkninger. Om du får bivirkninger bør du drøfte dette med legen. Kanskje kan du skifte til et annet legemiddel, endre dosen eller ta bort det bort.

Her er noen av de vanligste bivirkningene av blodtrykksmedisiner:

  • ​Diuretika: Svimmelhet, kvalme, ereksjonsvansker, muskelkramper, tørste og behov for å late vannet oftere.

  • ACE-hemmere: Tørrhoste, svimmelhet (spesielt i starten) og økt risiko for nyresvikt.

  • AT2-blokkere: svimmelhet.

  • Kalsiumkanalblokkere: Hodepine, svimmelhet, hovne ankler, hjerterytmeforstyrrelser og rødming.

  • Beta-blokkere: Tretthet, kvalme, ereksjonsvansker, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og kalde hender og føtter. I for store doser kan hjerterytmen bli for lav. Astma kan bli verre og betablokker frarådes vanligvis. Betablokker i små doser kan bedre hjertesvikt, men i større dose kan det bidra til forverring av hjertesvikt.

  • Alfa-blokkere: Blodtrykksfall, hodepine og hovne ankler.

Alle blodtrykksmedisiner kan i for store doser føre til blodtrykksfall. Eldre mennesker kan få blodtrykksfall når de reiser seg. Da kan de bli svimle og falle. Eldre med falltendens bør få måle blodtrykket stående.​

Prognose

Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, og ut fra blodtrykket alene er det vanskelig å angi prognosen. Prognosen er avhengig av

  • ​hvor høyt blodtrykket er

  • hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk

  • om du har andre helseproblemer

  • om du har andre risikofaktorer for alvorlig sykdom, som røyking, diabetes, høyt kolesterol eller nyresvikt

  • om du endrer livsstil og følger opp den medisinske behandlingen legen har bedt deg om å følge 

De viktigste helseproblemene som kan komme av høyt blodtrykk, er hjerteinfarkt, slag og nyresvikt. Langt fra alle med høyt blodtrykk får disse problemene. Høyt blodtrykk kommer ikke over natten. Dette gir deg oftest en del tid til å få blodtrykket ned. Nesten alle klarer å senke det ved å endre livsstil eller ved å ta legemidler.