De aller fleste med hypertrofisk kardiomyopati behandles med betablokker. Betablokker er en hjertemedisin som reduserer hjertefrekvensen og stabiliserer hjerterytmen. Det er veldig viktig at du husker å ta tablettene hver dag. Under behandling med betablokker vil du få redusert makspuls og hvilepuls, og noen opplever redusert fysisk yteevne i en periode, men denne tar seg vanligvis opp igjen i løpet av cirka to uker.
Hvis du har obstruktiv eller labil-obstruktiv HCM, kan du i tillegg få gradient-reduserende behandling, det vil si behandling som reduserer omfanget av fortykkelsen. Her er det to muligheter, enten septum-ablasjon med alkohol eller en form for åpen hjertekirurgi kalt myektomi. Legene vil avgjøre hvilken metode som passer best for deg.
Septum-ablasjon med alkohol
Septum‐ablasjon med alkohol er en behandling der legen sprøyter en liten mengde alkohol inn i en blodåre som forsyner den fortykkede hjerteskilleveggen med blod. Legen påfører derved under kontrollerte betingelser et lite infarkt i den delen av hjerteskilleveggen som har blitt for tykk. I dette område dannes etter hvert et lite område med arrvev som gjør at hjerteskilleveggen skrumper. På denne måten blir romforholdene bedre når blodet skal pumpes ut i hovedpulsåren og utløpshinderet avtar.
Myektomi
Myektomi er et hjertekirurgisk inngrep der kirurgen opererer bort en liten bit av det mest fortykkede området av hjerteskilleveggen.
Hjertestarter
Alle pasienter med HCM skal undersøkes med tanke på om det er økt risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, og om det er aktuelt å operere inn en hjertestarter (ICD). En hjertestarter er en kontinuerlig rytmeovervåker som kan avlevere livreddende sjokk ved en eventuell hjertestans. Om du trenger en hjertestarter eller ikke, vurderes ut fra bestemte kriterier, blant annet ut fra
- om du har besvimt eller ikke
- om det er tilfeller med plutselig og uventet død i familien
- resultater fra 24‐timers EKG-undersøkelse, arbeidsbelastningstest og ekkokardiografiundersøkelse
- tykkelsen på hjertemuskelen
Av og til må legene også gjøre en MR‐undersøkelse av hjertet før de tar den endelige avgjørelsen.