Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Arvelig dilatert kardiomyopati

Dilatert kardiomyopati er en hjertemuskelsykdom der hjertets kamre utvider seg samtidig som muskulaturen svekkes. Det påvirker hjertets evne til å pumpe blod, og kan på sikt føre til hjertesvikt, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Ved arvelig dilatert kardiomyopati skyldes sykdommen en genfeil som nedarves fra mor eller far.

Årsaker til arvelig dilatert kardiomyopati

​I de fleste tilfellene av dilatert kardiomyopati klarer man ikke å finne noen spesifikk årsak til sykdommen. Disse tilfellene går under fellesbetegnelsen idiopatisk dilatert kardiomyopati. Av disse tilfellene blir genfeil påvist hos cirka 30 prosent.

Selv om genfeil ikke er påvist, kan man ikke utelukke arv som årsak. I dag er det kun mulig å teste noen få kjente gener, og det er trolig mange ukjente genfeil som kan knyttes til arvelig dilatert kardiomyopati.

Lamin-genfeil og dilatert kardiomyopati

I Norge er den vanligste genfeilen som blir påvist ved denne sykdommen lamin-genfeil, som fører til at cellene produserer defekt lamin. Lamin er et protein som finnes i alle cellene i kroppen. Ved defekt lamin erstattes muskelcellene i hjertet med arrvev, som ikke har evne til å trekke seg sammen slik muskelcellene gjorde. Resultatet blir en utvidelse av hjertekamrene og et hjerte med redusert evne til å pumpe blod.

Arvelig dilatert kardiomyopati arter seg ganske likt uavhengig av hvilken genfeil det er som forårsaker den. Ved titin, troponin og andre kjente genfeil knyttet til dilatert kardiomyopati likner både arvemønster, symptomer og sykdomsforløp . Derfor vil denne artikkelen hovedsakelig beskrive arvelig dilatert kardiomyopati forårsaket av genfeil som gir defekt laminprotein.

Symptomer på arvelig dilatert kardiomyopati

Hjertesykdom forårsaket av lamin-genfeil kan vise seg på flere måter:

  • Blokkeringer i hjertets ledningssystem – atrioventrikulært blokk
    Dette symptomet er mer vanlig ved lamin-genfeil enn ved de andre kjente genfeilen, og kan gi lav puls, slapphet, svimmelhet og eventuelt besvimelser.
  • Forkammerflimmer – atrieflimmer      
    Ved artieflimmer kan du kjenne symptomer som hjertebank, uregelmessig og rask puls samt svimmelhet, brystubehag og tung pust.
  • Nedsatt hjertepumpefunksjon – hjertesvikt
    Symptomer på hjertesvikt er nedsatt fysisk yteevne og at du blir mer tungpustet ved aktivitet. Du kan også bli tretthet og få hevelser i beina.
  • Alvorlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans – ventrikulær tackykardi
    Gir akutt tung pust, hjertebank, svimmelhet og eventuelt bevissthetstap. Denne type hjerterytmeforstyrrelse kan føre til hjertestans og umiddelbar behandling er nødvendig.

Det er dessverre ingen regel for hvilke av disse tilstandene den enkelte person med lamin-genfeil opplever og i hvilken rekkefølge. Alderen for start av sykdom er også forskjellig, selv om alle er født med samme genfeil.

Ofte starter tapet av celler i områder hvor det elektriske ledningssystemet i hjertet ligger. Defekter i hjertets elektriske system fører til at man får blokkeringer i hjerterytmen, samt raske hjerterytmeforstyrrelser i tidlig fase av sykdommen.

Når oppstår symptomene?

Typisk ser vi at blokkeringer og forkammerflimmer oppstår tidlig, det vil si fra tenårene til 30-årene. Mange får en pacemaker på grunn av blokkering i ung alder eller bruker medikamenter mot rask forkammerflimmer. Pumpefunksjonen avtar ofte i noe eldre alder, men kan også oppstå tidlig.

Første symptom kan være hjertestans

Uheldigvis kan alvorlige hjerterytmeforstyrrelser være første tegn til sykdom. I meget sjeldne tilfeller er første tegn til sykdom hjertestans med fare for død. Dette understreker hvor viktig det er å finne ut om du har genfeilen hvis lamin-genfeil er kjent i familien.

Hvilken utredning blir gjort?

Dersom du har symptomer, sykehistorie eller familiehistorie som kan gi mistanke om arvelig dilatert kardiomyopati, blir du henvist til en kardiolog (hjertelege).

Dilatert kardiomyopati utredes med en kombinasjon av

  • EKG: hjerterytmeregistrering
  • 24-timers EKG-registrering: Båndspiller-EKG som registrerer hjerterytmen over 24 timer. Kan fange opp blokkeringer, forkammerflimmer og tilløp til alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
  • Ekkokardiografi: Hjerteultralyd for å se på hjertets pumpekraft.
  • MR-undersøkelse: Her kan størrelsen og pumpekraften vurderes og eventuelt arrdannelse i hjertet påvises.
  • Nevrologisk undersøkelse: Fordi skjelettmuskulaturen ofte er påvirket, vil du ved påvist eller mistenkt lamin-genfeil bli undersøkt av nevrolog.

Gentesting og genetisk veiledning

Hos personer som har fått påvist hjertesykdom og hvor det er mistanke om arvelig dilatert kardiomyopati, vil det bli tatt en gentest for å undersøke om det foreligger en genfeil i gener som fører til dilatert kardiomyopati, inkludert lamin-genet. Til gentesting tar du en vanlig blodprøve som blir sendt til genetisk analyse.

Dersom testen påviser en genfeil, kan nære slektninger få tilbud om å teste seg for denne genfeilen. Det er den enkelte pasient som selv må informere sine slektninger om muligheten for at de kan ha en genfeil.

Genetisk veiledning før gentesten gjennomføres

I henhold til norsk lov skal slektningene få genetisk veiledning ved en av de regionale medisinsk-genetiske avdelingene eller av kompetent kardiolog før gentesten foretas.

Ved genetisk veiledning vil du få informasjon om alle aspekter ved arvelig dilatert kardiomyopati, og du kan på bakgrunn av denne informasjonen ta stilling til om du ønsker å la deg teste eller ikke. Genetisk veiledning er også viktig for å få vite hva en mutasjon kan bety for deg, for eksempel med tanke på forsikring. Det tar cirka 2-4 uker å få svar på en gentest.

Hva skjer om jeg får påvist genfeil?

Dersom du har fått påvist samme genfeil som en slektning som har sykdommen, vil du bli henvist til hjertespesialist for oppfølging. Ikke alle med genfeil utvikler sykdommen, men det er svært vanskelig å forutsi hvem dette gjelder. Derfor skal alle med genfeil undersøkes av kardiolog og gå til regelmessige kontroller.

Hvordan arves lamin-sykdom?

Sykdommen har autosomal dominant arvegang. Det betyr at hvis én av foreldrene har lamin-genfeil, er det 50 prosent sannsynlighet for at hvert barn arver sykdommen. Derfor vil det i en søskenflokk på fire statistisk være to som har arvet sykdommen. De som ikke har arvet sykdommen, kan heller ikke føre sykdommen videre til sine barn.

Lamin-genfeil rammer like mange kvinner som menn. Fordi ikke alle som har genfeilen blir syke, kan man ikke utelukke at man har genfeil selv om både mor og far er friske.

Hvorfor er det viktig å ta gentest?

Genene og eventuelle genfeil er man født med og disse vil man bære med seg i alle kroppens celler hele livet. Selve genfeilen kan ikke kureres per i dag, og derfor ser mange ikke hensikten med å teste seg.

Likevel er det anbefalt at alle familiemedlemmer tar gentest fordi: 

  1. De slektningene som ikke har genfeilen (negativ gentest) kan man med sikkerhet utelukke at får sykdommen i fremtiden. Personen trenger ikke kardiologisk oppfølging og han/hun vil ikke føre noen genfeil videre til sine barn.
  2. De slektningene som har genfeilen, må følges opp med jevnlige kontroller for å fange opp tegn til sykdom. Behandling kan forebygge farlige hjerterytmeforstyrrelser og bedre leveutsiktene.

Alvorlige rytmeforstyrrelser og hjertestans kan forekomme uten tidligere tegn til sykdom hos familiemedlemmer. Hvis du går til regelmessige kontroller med hjerterytmeregistreringer etter påvist genfeil, har man mulighet til å fange opp endringer i hjertets elektriske system. Da kan plutselig hjertedød forbygges med medisiner og eventuelt hjertestarter.

Behandling av dilatert kardiomyopati

​Behandlingen av arvelig dilatert kardiomyopati avhenger av om genfeilen gir hjertesykdom eller ikke. Hvis kun genfeil er påvist mens alle undersøkelser hos kardiolog er normale, trenger du ingen behandling. Det er likevel viktig med regelmessige kontroller hos kardiolog, inkludert rytmeregistreringer, for å oppdage eventuell sykdomsutvikling tidlig.

Behandling ved blokkeringer

Pacemaker er ofte nødvendig ved påviste blokkeringer.

Behandling ved rask forkammerflimmer

Rask forkammerflimmer krever behandling med medikamenter for å redusere pulsen. Blodfortynnende tabletter er ofte nødvendig. Man kan av og til gjøre ablasjon av hjerteforstyrrelser, det vil si at en kirurg prøve å brenne bort ledningsbaner som opprettholder rytmeforstyrrelsene.

Behandling ved symptomer på hjertsvikt

Ved tegn til hjertesvikt er hjertesviktmedikamenter god behandling for å gjøre deg mindre tungpustet og øke livskvaliteten. Medisinene bedrer også sykdomsforløpet på sikt. Hjertemuskelsykdommen utvikler seg ofte over tid med økende tap av pumpefunksjon. Hjertesviktpacemaker eller mekanisk hjertepumpe kan bli aktuelt. For noen er hjertetransplantasjon den endelige behandlingen.

Behandling ved hjerterytmeforstyrrelser

Ved hjerterytmeforstyrrelser kan medikamenter stabilisere hjerterytmen og redusere risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Siden risikoen for hjertestans ikke er ubetydelig, må en stor andel av pasienter med påvist lamin-genfeil få implantert en hjertestarter (ICD). Den avleverer elektrisk sjokk ved en eventuell hjertestans. Dette kan være livreddende behandling.

Råd om livsførsel ved påvist genfeil

​Vær oppmerksom på nye plager og symptomer som kan være relatert til hjertet. Hvis du merker endringer, må du raskt ta kontakt med fastlege eller hjertespesialist som følger deg opp.

Det er viktig å fortelle fastlegen at du har en genfeil som kan gi dilatert kardiomyopati. Da kan han eller hun være oppmerksom i forbindelse med oppfølging og behandling, og raskt henvise videre dersom du utvikler symptomer og tegn som kardiologen bør vite om.

Unngå konkurranseidrett og hard fysisk trening

Pasienter med lamin-relatert sykdom frarådes å drive idrett på konkurransenivå eller ekstremsport. Hard fysisk trening over mange år kan fremskynde sykdomsutviklingen og forverre hjerterytmeforstyrrelser. 

Svangerskap ved arvelig dilatert kardiomyopati

Du bør få ekstra veiledning og oppfølging hvis du planlegger et svangerskap. Har du blitt gravid tilbyr kardiologisk og gynekologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, svangerskapsoppfølging for de som ønsker det.

Hvordan går det?

De fleste med påvist lamin-genfeil vil oppleve hjertesykdom i løpet av livet. Likevel er det stor variasjon i sykdomsbildet; fra uttalt sykdom i ung alder til at du kun får behov for en pacemaker i høy alder. Ved uttalt sykdom kan hjertetransplantasjon bli nødvendig.

På grunn av øket risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans ved arvelig dilatert kardiomyopati, er gentesting og regelmessig kardiologisk oppfølging meget viktig.