Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp som dannes i en av hjertets blodårer. Tilstanden er alvorlig og det er viktig å komme raskt til sykehus.

Hjerteinfarkt kommer av for lite oksygen til hjertet.
Foto: Colourbox

Hvordan oppstår et hjerteinfarkt?

Hjertet pumper blodet med oksygen og næringsstoffer rundt om i kroppen. Hjertet er laget av muskelvev og trenger selv god blodtilførsel for å pumpe. Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en av blodårene som fører blod til hjertemuskelen din (kransarteriene). En del av hjertet får dermed ikke nok oksygentilførsel. Dette gir ofte kraftige brystsmerter og åndenød. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil en del av hjertet dø. Det er det døde hjertevevet som utgjør selve infarktet.

Du kan få akutt behandling på sykehus for å åpne opp blodkaret og få blodtilførselen i gang igjen. Dette gjøres med legemidler eller ved et inngrep som kalles angioplastikk, eller "blokking". Disse behandlingene kan hindre eller begrense skaden på hjertet. Deretter overvåker legene deg nøye for komplikasjoner, for eksempel uregelmessig hjerterytme eller problemer med hvor godt hjertet pumper (hjertesvikt).

Dersom en stor del av hjertemuskelen er blitt skadet, klarer ikke hjertet å pumpe like godt som tidligere. Dette kalles akutt hjertesvikt, og man er mest utsatt for dette de første timene etter infarktet. Da er det viktig å få intensiv behandling på sykehuset.

I løpet sykehusoppholdet vil legene gjøre flere tester for å kartlegge hva som er skjedd. De vil undersøke hvilken del av hjertet ditt som har blitt skadet og hvor mye. Hvis alt går bra, vil du sannsynligvis kunne dra hjem rundt en uke etter hjerteinfarktet.

Hvem rammes av hjerteinfarkt?

Et plutselig hjerteinfarkt er en stor omveltning i livet, spesielt hvis du var ved god helse på forhånd. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor du fikk et hjerteinfarkt, men gjennom forskning har man utpekt en rekke risikofaktorer for å utvikle en hjerte-karsykdom. Det er mer sannsynlig at du får problemer hvis blodårene er trange på grunn av fettavleiringer i blodåreveggene. På fagspråk heter dette aterosklerose – på folkemunne kalles det åreforkalkning. Dette rammer hyppigst eldre mennesker.

Har du åreforkalkning i arteriene som fører blod til selve hjertemuskelen, kalles det koronar hjertesykdom. Du kan ha hatt slik hjertesykdom i mange år uten å vite det. Et hjerteinfarkt kan være det første tegnet på sykdommen.

Hjerteinfarkt rammer menn to til tre ganger hyppigere enn kvinner. Kvinner får hjerteinfarktet ofte senere i livet enn menn. Hjerteinfarkt før overgangsalderen er svært sjelden hos kvinner.

Det er mer sannsynlig at du får et hjerteinfarkt hvis du røyker, har diabetes, har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i blodet, er overvektig, eller trener lite.

Har du flere i nær familie med hjerteinfarkt før de fylte 60 år, kan dette øke risikoen for at du rammes. Samtidig er det viktig å huske på at ovennevnte risikofaktorer ikke sikkert forutsier at man kommer til å få et hjerteinfarkt. Det finnes også eksempler på det motsatte, det vil si at individer med lav antatt risiko likevel får et hjerteinfarkt.

Etter hjerteinfarktet

Når du kommer hjem fra sykehuset, kan du gradvis starte prosessen mot et normalt liv. Bor du alene, kan det hjelpe å ha noen hos deg et par uker slik at du får tilpasset deg. Mange engster seg for hva man kan og ikke kan gjøre, men du vil gradvis merke at du klarer å gjøre mer uten å bli sliten og andpusten.

Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etter et hjerteinfarkt. Dersom du er motløs og trist i lang tid bør du snakke med legen. Opplever du å bli deprimert etter et hjerteinfarkt, er det viktig å søke profesjonell hjelp. De fleste som får et ukomplisert hjerteinfarkt, kan gå tilbake til sitt vanlige aktivitetsnivå i løpet av seks uker, men noen trenger lenger tid.

Mange steder har hjertegrupper med et rehabiliteringsprogram. Dette er programmer der helsepersonell med spesialopplæring støtter deg i tilfriskningsfasen. Før du forlater sykehuset kan du snakke med legen om du kan delta i et slikt program.

Behandling av hjerteinfarkt

Det er mange gode behandlingsformer som reduserer risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt.

Legemidler

Etter et hjerteinfarkt vil du sannsynligvis dra hjem fra sykehuset med flere nye legemidler. De legemidlene du mest sannsynlig får utskrevet, er oppført nedenfor. For noen holder det å ta legemidler i noen måneder, andre trenger dem livet ut.

Acetylsalisylsyre gjør at blodet blir mindre klebrig, og minker risiko for blodproppene som forårsaker hjerteinfarkt. Forskning viser at en liten dose acetylsalisylsyre hver dag reduserer risikoen for å få et hjerteinfarkt med en tredjedel. Hvis du er allergisk overfor acetylsalisylsyre eller ikke kan ta det av andre grunner, kan legen forskrive et annet legemiddel som forhindrer blodpropp, som for eksempel klopidogrel eller dipyridamole.

Acetylsalisylsyre kan forårsake halsbrann og magesmerter, og fordi blodet blir mindre klebrig, kan du blø lenger enn vanlig. Det er en liten risiko for at du kan få magesår.

En betablokker gir langsommere puls og svakere hjerteslag. Fordi hjertet ikke arbeider så hardt, trenger det mindre oksygen. Dette reduserer risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt. Det er mange forskjellige typer. Noen vanlige er atenolol, karvedilol og metoprolol. En betablokker reduserer blodtrykket og kan gi tretthet og svimmelhet. Noen menn opplever at betablokkade gjør det vanskelig for dem å få ereksjon. Betablokkere kan også forverre enkelte lungesykdommer. Hvis du har astma eller kols, må legen din få beskjed før du begynner med betablokker.

Statiner (eksempelvis atorvastatin, pravastatin eller simvastatin) reduserer mengden fettstoffer i blodet og risikoen for hjerteinfarkt hos folk flest. De med størst risiko for et nytt hjerteinfarkt synes å ha mest nytte av statiner. De fleste får ikke bivirkninger av statiner, men noen kan få muskelsmerter eller muskelskade. Gi beskjed til legen din dersom du får muskelsmerter når du tar statiner.

ACE-hemmere (eksempelvis kaptopril eller enalapril) er spesielt nyttige ved hjertesvikt og forbygging av et nytt hjerteinfarkt. Disse stoffene kan gi bivirkninger. ACE-hemmere kan gi tørrhoste. De kan av og til føre til lavt blodtrykk og noen ganger nyreproblemer. Hvis du er plaget av bivirkninger bør du snakke med legen din. Det kan hende du kan bytte til et annet legemiddel eller en lavere dose.

Annen behandling

Mange pasienter med hjerteinfarkt får utført et inngrep som kalles angioplastikk (blokking). Ved angioplastikk føres et tynt rør med en tom ballong inn i en blodåre i lysken og opp til den tette kransarterien. Når ballongen er på riktig sted, fylles den, og arterien utvides. Så blir den er tatt ut igjen. 

Noen ganger kan en liten metalltube, en såkalt stent, bli satt inn for å holde arterien åpen. Dette kalles ofte "stenting". Angioplastikk kan gjøres akutt i stedet for å løse opp blodproppen med legemidler. Hvis det ikke skjer akutt, og testene etterpå viser at hjertets kransarterier er innsnevret, kan du få utført angioplastikk på et senere tidspunkt. Dette kan redusere risikoen for brystsmerter, angina og nytt hjerteinfarkt. Blokking kan også utføres hvis du får brystsmerter etter at du har kommet hjem fra sykehuset.

Kombinasjon av blodplatehemmer og acetylsalisylsyre vil ytterligere hemme dannelsen av blodpropper i blodårene til hjertemuskulaturen, og redusere risikoen for hjerneslag. Clopidogrel, prasugrel og ticagrelor er legemidler som kalles blodplatehemmere.

Selvhjelp

Før du forlater sykehuset er viktig at du forstår hva som har skjedd med deg. Snakk med legene om hjerteinfarktet, testresultatene og legemidler. Å lære om hjerteinfarkt og behandlingen er en viktig del av tilfriskningsprosessen og reduserer risikoen for fremtidige problemer. Sykehuslegene, fastlegen din og spesialsykepleiere kan alle bidra med informasjon.

Hvis du røyker bør du prøve å slutte. Røyking innsnevrer blodårene og øker sannsynligheten for et nytt hjerteinfarkt. I dag finnes det flere måter å stumpe røyken på. Snakk gjerne med fastlegen din. Du klarer kanskje ikke å slutte ved første forsøk, men det er viktig at du fortsetter å prøve. Det kan redde livet ditt.

Fysisk aktivitet forbedrer utholdenhet og styrke og gjør at du føler deg vel. Mosjon og trening over tid gir forbedret hjertefunksjon. Det kan også hjelpe deg å gå ned i vekt hvis du trenger det.

En fysioterapeut eller et hjerterehabiliteringsteam kan hjelpe deg å sette sammen et trygt øvelsesprogram. Mange kan etter noen uker fortsette å trene trygt på egenhånd.

Blir du med på hjertetrening og hjertegrupper (hjerterehabiliteringsprogram), kan det hjelpe deg med å komme i form og gjøre endringer i kosthold og livsstil som reduserer risikoen for et nytt hjerteinfarkt.

Du kan også lære å håndtere stress eller depresjon. Forskning viser at mennesker som overlever et hjerteinfarkt og deretter gjennomfører et hjerterehabiliteringsprogram har økt sannsynlighet for å leve lenger. Alle er forskjellige, så rehabiliteringsteamet på sykehuset vil planlegge et program som passer for deg. Det kan vare i seks uker, seks måneder eller lenger. Du må forplikte deg til å ta aktivt del i programmet for at det skal fungere ordentlig.

Prognose

Hvor godt du kommer deg etter et hjerteinfarkt avhenger av hvor mye hjertevev som er blitt skadet. Det avhenger også av hvor godt du følger behandlingsopplegget og klarer å legge om til en sunnere livsstil.

Noen som har hatt hjerteinfarkt får brystsmerter, også kalt angina, og føler seg kortpusten fra tid til annen. Angina kommer når hjertet ditt trenger mer oksygen, for eksempel når du trener eller går ut i kulden. Såkalt stabil angina går over når du hviler. Legen kan forskrive legemidler mot angina.

Åndenød og kort pust kan bety at hjertet ditt ikke pumper så godt som før hjerteinfarktet. Om lag 60 av 100 personer som har hatt hjerteinfarkt, sier de av og til blir kortpusten. Om lag en tredjedel sier de føler seg deprimerte. Det finnes behandling og hjelp mot depresjon.

Det er fire faktorer som vektlegges når man skal forutsi hvordan det vil gå etter et hjerteinfarkt:

  • Pumper hjertet ditt effektivt?
  • Hvor er hjertet ditt skadet? Infarkt som gir skader på forsiden av hjertet, er farligere enn de som berører baksiden eller spissen.
  • Hva var blodtrykket ditt og hvor fort slo hjertet da du ble innlagt på sykehus? Hvis du hadde lavt blodtrykk, og hjertet slo raskt, har du sannsynligvis hatt et alvorlig hjerteinfarkt.
  • Alder? Jo eldre du er, desto mer sannsynlig er det at hjerteinfarktet var alvorlig. To tredjedeler av de som dør av koronar hjertesykdom, er 75 år eller eldre.

Husk at du har overlevd et hjerteinfarkt. Nå har du sjansen til å gjøre forandringer som gir deg best sjanser for et langt og sunt liv.

Hvor kan jeg få mer hjelp?