Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Aortastenose – trang aortaklaff

Tranghet i aortaklaffen er enten medfødt eller ervervet i løpet av livet. Innsnevringen fører til ekstra belastning for hjertet fordi det må pumpe mot en "flaskehals". Tilstanden kalles aortastenose.

​​​​​​​​​​​​​​​Tre til åtte prosent av alle medfødte hjertefeil er av typen trang aortaklaff. I Norge fødes det årlig rundt ti barn med denne tilstanden. Noen ganger er trang aorta en del av en større, mer komplisert hjertefeil. Det er tre til fem ganger flere gutter enn jenter som har denne hjertefeilen.

Symptomer på trang aortaklaff

​Et nyfødt barn med trang aortaklaff vil utvikle symptomer på hjertesvikt med:
  • dårlig trivsel

  • dårlig matlyst

  • pustebesvær

Dersom det ikke er så trangt hender det at diagnosen ikke stilles før senere i livet. Av og til oppdager man ikke hjertefeilen før en er voksen.Vanlige symptomer hos eldre barn og voksne er bilyd over hjertet ved vanlig legeundersøkelse. Hos noen pasienter kan besvimelse eller nesten besvimelse være først symptom på trang aortaklaff. Redusert fysisk kapasitet er også vanlig.

Hvordan stilles diagnosen?

Hos det nyfødte barnet får en mistanke om at noe er galt dersom barnet er slapt, puster fort og spiser dårlig. Senere i livet kan en få mistanke om trang aortaklaff dersom det høres en suselyd ved lytting på hjertet. Ekkokardiografi vil som oftest avklare diagnosen. 

Behandling av trang aortaklaff

​Det er flere behandlingsalternativ som er aktuelle. Det avhenger først og fremst av hvor trangt det er gjennom aortaklaffen. I nyfødtperioden kan en forsøke å utvide klaffen ved å blåse opp en ballong mellom klaffene. Denne gjør at det blir bedre plass. Dette gjøres ved at en fører et langt plastrør (kateter) fra lysken og opp til hjertet. Dette kalles hjertekateterisering. 

Andre ganger er det bedre å operere. Dersom det gjøres første leveår er det mest vanlig å bare skjære i aortaklaffene for at disse skal åpne seg mer. Senere vil det som regel bli nødvendig å skifte ut hele aortaklaffen, eller prøve å reparere den.

Hos barn, ungdom og unge voksne setter man inn en ventil laget av metall. Den kan en i beste fall ha resten av livet. Noen ganger er det nødvendig å skifte den ut dersom den var liten da den ble satt inn. Når en har en mekanisk ventil må en bruke blodtynnende medisiner resten av livet for å unngå blodpropp.

Det er også mulig å sette inn en såkalt biologisk ventil. Den kommer da fra et dødt menneske eller et dyr. Da trenger man ikke å bruke blodtynnende medisin. Slike biologiske ventiler varer bare i 5 til 15 år og må skiftes flere ganger dersom en setter det inn på et ungt menneske. Det er derfor mest vanlig å bruke det hos personer over 70 år.

Oppfølging og kontroller​

Litt avhengig av hvor trang klaffen er så går de fleste til kontroll en til to ganger i året når de er barn og en gang i året senere. I kontrollene inngår vanlig medisinsk undersøkelse, måling av BT , EKG og ultralydundersøkelse av hjertet. Ca hvert 3-5 år skal pasienten testes på tredemølle for å se hvordan hjertet og lunger fungerer under belastning.​

Spesielle hensyn/gode råd

​Fysisk aktivitet og sport

Generelt er fysisk aktivitet sunt også for pasienter med trang aortaklaff. En bør unngå typiske kraftidretter som styrkeløft/bodybuilding og idretter med veldig høy intensitet/påkjenning. Det anbefales å ikke drive konkurranseidrett etter 13-14 års alder i idretter med høy intensitet/påkjenning.

Prevensjon, graviditet, fødsel og arvelighet 

Pasienter med trang aortaklaff kan bruke prevensjon på lik linje med friske. Dersom det foreligger behandlingskrevende høyt blodtrykk bør valg av prevensjon diskuteres med legen som kontrollerer hjertet. Selv om de aller fleste svangerskap og fødsler hos pasienter med trang aortaklaff forløper uten problem, er det viktig at den legen som kontrollerer hjertet får beskjed ved eventuell graviditet.

Spesielle forholdsregler vil da kunne iverksettes om nødvendig. Pasienter med trang aortaklaff har omkring fem prosent risiko for å få barn med hjertefeil, særlig dersom det er mor som har AS. I befolkningen generelt er det litt mindre enn en prosent av nyfødte barn som har medfødt hjertefeil.

Yrkesvalg

Det er få begrensninger i valg av yrke for pasienter med AS. En bør unngå yrker hvor en befinner seg mye i høyden/risiko for å falle ned. Særlig gjelder dette dersom en bruker blodtynnende medisiner.

Endokardittprofylakse 

Alle som har trang aortaklaff skal ha endokardittprofylakse resten av livet.​​