Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Lekkasje i hjerteklaffene

Hjerteklaffene er ventiler som gjør at blodet strømmer riktig vei gjennom hjertet. Ved en lekkasje strømmer en del av blodet som ble pumpet ut, tilbake. Dette øker blodmengden som hjertet må pumpe ut for å forsyne kroppen med nok blod.

Lekkasje i aortaklaffene

​Lekkasje gjennom aortaklaffen innebærer at blod lekker gjennom hjerteklaffen som ligger mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren (aorta). Lekkasje gjennom aortaklaffen kalles aortainsuffisiens.

Lekkasje gjennom aortaklaffen kan være medfødt, utvikles etter giktfeber  eller infeksjon i hjertet, eller utvikles med alderen. Hos enkelte pasienter er det en utvidelse av hovedpulsåren som medfører lekkasjen. 

Symptomer på lekkasje gjennom aortaklaffen

Lekkasje gjennom aortaklaffen gir vanligvis bare symptomer når den er betydelig. Vanlige symptomer er da økende tungpustenhet og redusert anstrengelsesevne.

Slik oppstår lekkasje i aortaklaffen

Medfødt aortainsuffisiens skyldes feilaktig utvikling av aortaklaffen i fosterlivet. Dels kan klaffen være lekk i seg selv, dels er en slik klaff mer utsatt for slitasje og ødeleggelse (degenerasjon) med lekkasje. 

Rheumatisk aortainsuffisiens skyldes en immunologisk reaksjon på infeksjonen giktfeber. Dette medfører forkalkning og stivere klaffeseil som kan lekke. Infeksjon i hjertet (endokarditt) kan skade aortaklaffen og medføre lekkasje. 

Lekkasje gjennom aortaklaffen som utvikles med alderen kalles degenerativaortainsuffisiens. Denne typen skyldes mange faktorer som samlet medfører økende forkalkning av aortaklaffen og lekkasje. Den degenerative formen er langt den vanligste, og forekomsten øker med alderen.

Hvordan stilles diagnosen?

Aortainsuffisiens kan ofte høres med et stetoskop. Nærmere undersøkelse utføres med ekkokardiografi. Informasjon om lekkasjens størrelse kan man også få ved hjertekateterisering.

Lekkasje i mitralklaffen

​Lekkasje gjennom mitralklaffen innebærer at blod lekker gjennom hjerteklaffen som ligger mellom venstre forkammer og hovedkammer. Lekkasje gjennom mitralklaffen kalles mitralinsuffisiens.

Lekkasje gjennom mitralklaffen kan:

  • være medfødt

  • utvikles etter giktfeber eller infeksjon i hjertet

  • utvikles med alderen

  • oppstå som konsekvens av skadet hjertemuskulatur som ved et infarkt eller kardiomyopati

Symptomer ved lekkasje i mitralklaffen

Lekkasje gjennom mitalklaffen gir vanligvis bare symptomer når den er uttalt. Vanlige symptomer er økende tungpustenhet og redusert anstrengelsesevne. Enkelte får også rytmeforstyrrelser i hjertet, som atrieflimmer.

Slik oppstår lekkasje gjennom mitralklaffen

Medfødt mitralinsuffisiens skyldes feilaktig utvikling av mitralklaffen i fosterlivet. Dels kan denne være lekk i seg selv, dels er en slik klaff mer utsatt for slitasje og nedbrytelse med lekkasje.

Rheumatisk mitralinsuffisiens skyldes en immunologisk reaksjon på infeksjonen giktfeber. Dette medfører forkalkning og stivere klaffeseil som kan lekke.

Infeksjon i hjertet (endokarditt) kan skade mitralklaffen og medføre lekkasje.

Lekkasje gjennom mitralklaffen som utvikles med alderen kalles degenerativ mitralinsuffisiens. Denne typen skyldes mange faktorer som samlet medfører økende forkalkning av mitralklaffen og lekkasje.

Lekkasje gjennom mitralklaffen kan oppstå etter et infarkt eller kardiomyopati. Dette kalles sekundær mitralinsuffisiens. Sekundær mitralinsuffisiens oppstår når hjertemuskelvev skades slik at mitralklaffen ikke fungerer normalt.

Slik stilles diagnosen

Lekkasje gjennom mitralklaffen kan ofte høres med et stetoskop. Presis undersøkelse utføres med ekkokardiografi. Informasjon om lekkasjens størrelse kan man også få ved hjertekateterisering med angiografi.

Behandling av lekkasje i hjerteklaffene

​​Lekkasje i hjerteklaffene av betydning følges med regelmessige kontroller ved ultralyd av hjertet inntil det er tegn til påvirkning av hjertet og/eller pasienten utvikler symptomer. Det kan da bli aktuelt å bytte ut klaffen med en kunstig hjerteklaff.

Dette gjøres vanligvis ved såkalt åpen hjerteoperasjon. I enkelte tilfelle kan den skadete klaffen repareres (klaffeplastikk). For enkelte pasienter kan det være aktuelt med medikamentell behandling en periode før operasjon.

Forløp ved lekkasje gjennom hjerteklaffene

Mange aortainsuffisienser endres lite over tid. Andre utvikler seg raskere og må opereres.

Å leve med sykdommen

Pasienter med lekkasje gjennom hjerteklaffene skal leve mest mulig normalt. De følges med kontrollopplegg. Pasienter med kunstig hjerteklaff skal informeres om antibiotikaprofylakse mot endokarditt. Etter operasjon vil det være et tilpasset kontrollopplegg. Pasienter med mekanisk kunstig hjerteklaff må bruke blodfortynnende behandling med Marevan.