Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Fallots anomali (dobbel hjertefeil)

Fallot er en kombinasjon av to feil: En stor åpning i veggen mellom de to hjertekamrene, og en innsnevring i utløpet fra høyre hjertekammer til lungepulsåren.

​​​​​​​Ved et stort hull i veggen oversvømmes lungene. Innsnevringen bremser denne store blodmengden, og det så godt at en del av blodet i stedet renner gjennom hullet ut av det høyre hjertekammeret og til aorta (hovedpulsåren) uten først å ta veien gjennom lungene. Slik blandes blått blod til kroppens røde, og pasienten kan få et mer eller mindre uttalt blåskjær i huden (cyanose). ​​​

Dette skjer i hjertet

​På grunn av innsnevringen får lungene for lite blod. Det betyr en redusert blodmengde tilbake til venstre hjertekammer, som derfor blir dårlig trent. Jo trangere innsnevringen er, jo mindre går til lungene og venstre hjertekammer. Slik får kroppen stadig mer blått blod, som blandes med stadig mindre rødt. Altså: jo blåere barn, jo mindre blod går til lungene og jo trangere er innsnevringen.

Trykket er likt i begge hjertekamrene, altså er høyre kammer trykkbelastet. Slike belastninger tåles godt ganske lenge. Når trykket er forhøyet, blir muskelen i veggen tykkere. Det er en helt normal reaksjon fra en muskel: å bli tykkere hvis man trener den opp. Innsnevringen beskytter lungen, og gir normalt arterietrykk.

Gradering

Det er altså graden av innsnevring som bestemmer graden av feil. Hullet må  være så stort at veggen ikke lenger greier å holde forskjellig trykk i hjertekamrene. Det inntrer litt før hullet er så stort som hovedpulsårens åpning. Det er en direkte sammenheng mellom barnets farge og forsnevringen: jo trangere den er, jo blåere blir barnet.

Symptomer på fallots anomali

Alle har symptomer, men de kan være så lette at vi ikke oppdager dem. Pasientene orker mindre enn de ellers ville ha gjort. Hos noen pasienter kan innsnevringen knipe seg akutt sammen og kortvarig redusere blodmengden til lungene betydelig. Pasienten kan da få et anfall der han blir blek eller blå-blek ("surmelkfarget") og helt eller nesten besvimer.

Etterpå er han ofte slapp og vil sove. Et slikt anfall er urovekkende og bør føre til umiddelbar tilbakemelding til kontrollerende leger. I de fleste tilfeller bør det føre til omgående behandling, enten med medisiner eller med operasjon.

Hvordan stilles diagnosen?

Som enhver hjertefeil kartlegges også denne med en såkalt klinisk undersøkelse: Samtale med pasient/foreldre, mål av lengde og vekt samt blodtrykk, man teller respirasjonen, kjenner etter pulsene, hjertets aktivitet, leverens størrelse og lytter etter hjertetonene, ekstratoner og bilyder.

Man trenger dessuten et EKG, et røntgenbilde av hjertet og en ekkoundersøkelse. Man vil nok også som oftest foreslå å gjøre en hjertekateterisering en eller flere ganger.

Behandling av fallots anomali

​Feilen behandles ved en såkalt «åpen» hjerteoperasjon, der man benytter hjerte-lunge-maskinen for å tilføre organismen oksygenrikt blod mens kirurgen arbeider inne i hjertet. Kirurgen vil rette på begge feil samtidig.

Det hender at det kan være lurt å anlegge en «shunt» som første inngrep. Det er et rør som settes mellom hovedpulsåren til kroppen og lungens pulsåre for å øke blodstrømmen til lungene, bedre blåfargen og trene opp venstre hjertekammer til å tåle mer normalt volum. Det er en såkalt «lukket» operasjon (fordi man ikke åpner hjertet) uten hjerte-lunge-maskin.

Utsikter på lang sikt

Innsnevringen og lungepulsårens anatomi er av betydning for utsiktene. Om klaffens funksjon kan bevares, er det gunstig på lang sikt. Hullet blir som regel helt eller nesten helt tett. Utsiktene er derfor ganske gode. De ting som kontrolleres i forløpet etter operasjonen, er i første rekke høyre hjertekammers funksjon og hjerterytmen.

​Å leve med sykdommen

Pasienter med Fallots anomali bør i prinsippet behandles som friske barn. De vil kanskje orke mindre enn andre barn. De merker selv hvor mye de orker. Etter en reparasjon av feilen regner vi med at pasienten vil ha en yteevne nærmest på høyde med andre. Vi må også være klar over at per definisjon orker halvparten av alle friske barn mindre enn gjennomsnittet.

Noen kan ha nedsatt toleranse for lav eller høy temperatur, men friske barn sier fra når de fryser. Hjertebarn er ikke annerledes. Noen faste temperaturgrenser kan ikke angis. Ved stor varme er det enda viktigere enn for andre barn å sørge for at barn med Fallots anomali får i seg nok væske.