Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Dyp venetrombose (blodpropp)

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i bena. Dersom deler av proppen løsner og føres med blodstrømmen til lungene, kan det være livstruende. Legemidler kan forebygge dette og forhindre nye blodpropper.

Hva er dyp venetrombose?

​Når en blodpropp dannes i en dyp vene, kalles det dyp venetrombose (DVT). Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige, fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene. Blodpropp i lungene heter lungeemboli, og det kan være en farlig tilstand.

Symptomer på blodpropp

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Dyp venetrombose (DVT) gir oftest ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret, og det oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker ikke noe til dette.

Dersom en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, får du tung pust, rask puls og/eller brystsmerter, og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form. Dette kalles lungeemboli.  Lungeemboli gir ikke alltid sterke symptomer, og derfor kan det være vanskelig å oppdage denne komplikasjonen.

Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT (computertomografi) av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. 

Dyp venetrombose kan også skyldes en annen medisinsk tilstand. Hvis det er mistanke om en bakenforliggende årsak, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

Behandling ved blodpropp

Den vanligste akuttbehandlingen ved dyp venetrombose i Norge er blodfortynnende legemidler (koagulasjonshemmere). De  kan løse opp blodproppen og forhindre ny blodproppdannelse. Dette er legemidler som skal:

  • Forebygge og løse opp blodproppen
  • Forhindre at blodproppen utvikler seg til lungeemboli
  • Redusere sjansene for tilbakefall

Herparin og warfarin er blant de vanligste legemidlene som blir brukt i behandling mot blodpropp. Det er imidlertid kommet en rekke nye legemidler på markedet som behandlende lege vil vurdere som mulige alternativer.  

Noen blodfortynnende må gis på sykehus, enten i form av injeksjoner eller som intravenøs behandling. Ofte kan det være nok med en behandling på sykehus, hvor du får opplæring i hvordan du kan gjøre det hjemme. Noen trenger imidlertid hjelp av en hjemmesykepleier etter utskrivelse.

Et vanlig behandlingsforløp er ofte injeksjonsbehandling eller intravenøs behandling på sykehus, etterfulgt av injeksjonsbehandling hjemme i ca 47 dager. Du starter omtrent samtidig med blodfortynnende tabletter som du må ta i minst tre måneder.  

Andre årsaker til sykehusinnleggelse kan være at du har:

  • Stor hevelse og smerter
  • Ikke mulighet til å sette injeksjonene hjemme
  • Andre sykdommer som krever at du følges opp av sykehuspersonell når du starter med blodfortynnende. Eksempler på dette kan være at du nylig har hatt slag eller har en leversykdom.

Blodfortynnende kan gi uønskede blødninger, som for eksempel at man får lettere blåmerker, blør neseblod og det kan komme blod i urinen eller i avføringen. Opplever du unormale blødninger, må du kontakte lege straks.  

Legen kan da regulere behandlingen eller gi deg legemidler som stopper blødningen.

Bruker du warfarin, er det noen forhåndsregler du må ta. Det er for eksempel viktig å vite at bruk av andre legemidler, alkohol og noen matvaresorter påvirker effekten av warfarin. Du må også ta regelmessige blodprøver for å være sikker på at du buker riktig dose.

Gravide skal ikke bruke warfarin, og det vanligste alternativet for gravide er heparin. Planlegger du å amme, finnes det en type heparin som er trygg å bruke.

Andre råd ved dyp venetrombose

​Elastiske kompresjonsstrømper

Spesialstrømper som kalles kompresjonsstrømper kan muligens forebygge blodpropper. Noen får hevelser, sår i huden eller vevsskader etter å ha hatt DVT. Elastiske støttestrømper kan forebygge disse problemene. Ved bruk av kompresjonsstrømper viser studier at andelen som får slike problemer halveres fra 4 av 10 til 2 av 10.

Det kan være aktuelt å bruke kompresjonsstrømper i flere år etter en DVT. De kjøpes på apoteket eller hos bandagist. Det er viktig å få riktig størrelse.

Fysisk aktivitet

Gåturer anbefales som god trening for personer med DVT. Gange kan bidra til å redusere DVT-symptomene og problemer forårsaket av posttrombotisk syndrom.

Blodpropp og lange reiser

Det finnes noe forskning som viser at langdistansereiser øker risikoen for blodpropp. Dette er fordi du ofte sitter stille over lengre tid. En studie anslo at 1 av 100 får symptomer på blodpropp etter lengre flyturer.

Dersom du er i risikogruppen for å få DVT anbefales det å strekke på beina og gå litt i midtgangen under reisen dersom den varer over fire timer. For denne gruppen kan det også være aktuelt å bruke tilpassede støttestrømper med 15 til 30 mm Hg trykk ved anklene. Strømpene som anbefales bør gå til opp til under knærne.

Blodfortynnende legemidler før reisen anbefales som regel ikke lenger.

Prognose ved blodpropp

​Prognosen er delvis avhengig av hvor blodproppen sitter. Blodpropper som sitter over kneet er farligere enn de som sitter under. Oppfølging hos lege uken etter diagnosen er aktuelt for å sjekke om blodproppen har spredt seg over knenivå.