Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Blodpropp i bena (dyp venetrombose)

Dyp venetrombose er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest bena. Du får ikke alltid symptomer av dyp venetrombose, men noen kan oppleve hevelse og smerter i leggen eller låret. Dyp venetrombose kan behandles med blodfortynnende legemidler.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Dyp venetrombose (DVT) kalles også dyp venøs trombose. Venene er de blodårene som fører blodet fra ulike deler av kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som finnes rett under huden. Dyp venetrombose er når det dannes en blodpropp i en dyp vene.

Denne tilstanden oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne.

Årsaker til blodpropp

​I mange tilfeller er årsakene til blodpropp ukjent. En rekke faktorer øker risikoen. Medfødte og arvelige egenskaper i blodet kan gjøre at det levrer seg lettere. Blodpropp kan også være en bivirkning av medisiner, spesielt p-piller og hormonerstatning (hormonsubstitusjonsbehandling).

Sykdommer som gir betennelse i kroppen, øker også risiko for blodpropp. Det samme gjør traumer, altså større skader på kroppen, barnefødsler og større operasjoner. Lammelser og det å være immobil over lengre tid, som ved svært lange flyreiser eller under sykeleie, øker også risikoen.

Symptomer

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Dyp venetrombose (DVT) kan gi hevelse og smerter i leggen eller låret. Det er sjelden med DVT på begge sider samtidig, men det forekommer. Benet kan bli rødt og varmt. Det er mulig å ha DVT uten symptomer.

Når en blodpropp løsner og setter seg fast i lungene, kan det være livstruende. Dette kalles lungeemboli. Det gir tung pust og/eller brystsmerter og i alvorlige tilfeller hoster du opp blod og blir i svært dårlig form.

Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Utredning kan omfatte blodprøver, ultralyd og røntgen, og CT (computertomografi) av lungene hvis legene mistenker lungeemboli. Hvis diagnosen er DVT og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.

Behandling med legemidler

​​Den vanligste akuttbehandlingen ved ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​dyp venetrombose (DVT) i Norge er fraksjonert heparin, på engelsk low molecular weight heparin (LMWH). Dette er legemidler som hemmer blodlevringen (koagulasjonen).

Legemiddelnavnene er dalteparin og enoksaparin. Disse legemidlene gis som injeksjoner i underhudsfettet over flere dager. Du kan selv sette injeksjonene hjemme, eventuelt få hjelp av hjemmesykepleien. Å ligge på sykehus er ikke alltid nødvendig.

Warfarin startes ofte opp parallelt med injeksjonene. Warfarin er et blodfortynnende middel, og det tar noen dager før det begynner å virke. Når det virker, kan du slutte med heparin.

Det finnes lite forskning på warfarin og blodpropp. I en studie av høy kvalitet spredte blodproppen seg over kneet hos bare 4 av 100 når de tok warfarin i tillegg til heparin. Til sammenligning spredte blodproppen seg over kneet hos 30 av 100 når de kun tok heparin.

Etter en førstegangs DVT anbefaler leger oftest bruk av warfarin fra seks uker til ett år for å forebygge en ny blodpropp. Ved ny blodpropp tyder dette på høy risiko for blodproppdannelse, og warfarinbehandling anbefales da over lengre tid.

En risiko med blodfortynnende behandling er blødninger. Ved blødning, kan et annet legemiddel forsøkes. Ved behandling med warfarin må det tas regelmessige blodprøver for å vite hvilken dose som er riktig å ta. Virkningen av warfarin påvirkes av andre medisiner, alkoholforbruk, kosthold og andre medisinske tilstander. Det anbefales å snakke med legen om dette.

Nylig har det kommet et alternativ til heparin og warfarinbehandlingen. Rivaroksaban tas som tabletter og de virker like bra. Man slipper å ta hyppige blodprøvekontroller (INR), men de kan gi økt blødningsfare. Noen studier viser at risiko for blødninger er mindre med rivaroksaban enn warfarin.

Ved graviditet kan ikke warfarin brukes. Ved DVT under graviditeten, er det aktuelt med henvisning til en spesialist.

Råd om andre måter å behandle dyp venetrombose

​Elastiske kompresjonsstrømper

Noen får hevelser, sår i huden eller vevsskader etter å ha hatt DVT. Elastiske støttestrømper kan forebygge disse problemene. Ved bruk av kompresjonsstrømper viser studier at andelen som får slike problemer halveres fra 4 av 10 til 2 av 10.

Det kan være aktuelt å bruke kompresjonsstrømper i flere år etter en DVT. De kjøpes på apoteket eller hos bandagist. Det er viktig å få riktig størrelse.

Reiseråd og blodpropp

Det finnes noe forskning som viser at langdistansereiser øker risikoen for blodpropp. Dette er fordi du ofte sitter stille over lengre tid. En studie anslo at 1 av 100 får symptomer på blodpropp etter lengre flyturer.

Dersom du er i risikogruppen for å få DVT anbefales det å strekke på beina og gå litt i midtgangen under reisen dersom den varer over fire timer. For denne gruppen kan det også være aktuelt å bruke tilpassede støttestrømper med 15 til 30 mm Hg trykk ved anklene. Strømpene som anbefales bør gå til opp til under knærne.

Blodfortynnende legemidler før reisen anbefales som regel ikke lenger.

Hva vil skje videre?

​Prognosen er delvis avhengig av hvor blodproppen sitter. Blodpropper som sitter over kneet er farligere enn de som sitter under. Oppfølging hos lege uken etter diagnosen er aktuelt for å sjekke om blodproppen har spredt seg over knenivå.

Uten behandling får 1 av 10 lungeemboli som følge av DVT. Lungeembolier, det vil si blodpropper som løsner og føres til lungene, kan være dødelige. Behandling kan imidlertid forebygge dette.​