Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Atrieflimmer

Atrieflimmer kan være skremmende, særlig den første gangen. Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet ”raser avgårde”. Anfallet kan gå over av seg selv, eller du kan trenge behandling.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Ved arterieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Noen opplever at arterieflimmeret kommer og går.

Hjerterytmen styres av elektriske signaler fra en "pacemaker" i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god behandling for å forhindre dette.​​

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet  ”raser avgårde”. Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (tlf 113). Det kan være tegn på et hjerteinfarkt.

På sykehuset vil det bli gjennomført en EKG-undersøkelse,  en test som viser hvordan hjertet slår. Det kan også være aktuelt å gjøre et ekkokardiogram, som ved hjelp av ultralyd lager et bilde av hjertet ditt.​

Behandling av atrieflimmer

​Behandlingen av atrieflimmer vil avhenge av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har.

Har du nylig fått atrieflimmer, trenger du kanskje legemidler for å få hjertet tilbake i normal rytme. Er du over en viss alder eller du har hatt arterieflimmer over tid, er det mer sannsynlig at du trenger et legemiddel som bremser pulsen. Får du kun anfall av og til, kan det være du ikke trenger medikamentell behandling. Det kan likevel være lurt å unngå alkohol og kaffe for å redusere anfallene.

Noen trenger akutt behandling på sykehus for å få rytmen raskt tilbake til normalen. I slike tilfeller gis legemidler, vanligvis ved injeksjoner, eller elektrosjokkbehandling.

Behandling av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (antiarytmisk behandling)

Det finnes to behandlingsmåter for å få hjerterytmen normal igjen (sinusrytme). Behandlingen omfatter rytmeregulerende legemidler eller elektrisk behandling. Blant legemidlene er flekainid, amiodaron og propafenon de mest vanlige. De aller fleste som bruker disse legemidlene får normal hjerterytme i løpet av én til 24 timer. Men legemiddelvirkningen går ofte over.

Flekainid og amiodaron kan føre til at blodtrykket faller for mye, og forårsaker svimmelhet. Antiarytmika kan også gjøre hjerterytmen verre, spesielt hvis du har en hjertesykdom. De blir derfor sjelden gitt til pasienter som har annen hjertesykdom.

Elektrosjokkbehandling av hjertet kan gi omslag til normal hjerterytme. Legen gir hjertet et svakt strømstøt. Elektrosjokkbehandling utføres på sykehus, og du vil få full narkose først. Men det er begrenset med forskning som viser hvor god effekten er. Behandlingen fører ofte til andre, mer alvorlige, og unormale hjerterytmer. Noen mener at behandling med elektriske støt fungerer best hos de som har hatt atrieflimmer i en kort tid.

Kateterablasjon (radiofrekvens kateterablasjon) er en annen elektrisk behandling som gis ved atrieflimmer. En tynn ledning føres inn i en vene ved nakken eller lysken og videre forsiktig frem til hjertet. Radiobølger gjennom ledningen kan da varme opp små områder av hjertet for å bryte rytmeforstyrrelsen.

Behandling for å hindre blodpropp

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få blodpropp. Årsaken er at atrieflimmer hindrer blodet å strømmer jevnt gjennom hjertet. Dersom det danner seg en blodpropp i hjertet, er det en sjanse for at den løsner og forårsaker et hjerneslag. Derfor er det vanlig at man også får blodfortynnende medisiner for å forhindre blodpropp.

Dersom du har økt risiko for å få et slag, må du sannsynligvis ta ett av følgende legemidler: apixaban, rivaroxaban, dabigatran eller warfarin. Legemidlene reduserer risikoen for å få slag med rundt to tredjedeler. Bruker du warfarin må du ta regelmessige blodprøver for å sjekke om du tar riktig dose. Dersom dosen er for høy, øker blødningsrisikoen.

Får du elektrosjokk for å få hjerterytmen tilbake til normalen, anbefales det ofte i kombinasjon med et legemiddel for å forebygge blodpropp. Legemiddelet heparin er ofte brukt i behandlingen.

Behandling for å redusere pulsen (frekvensregulerende behandling)

Det finnes tre typer legemidler som normalt brukes til å bremse ned hjertet. Vanligvis prøver man en betablokker eller kalsiumblokker. Begge fungerer godt for å redusere pulshastigheten.

Eksempler på betablokkere er metoprolol, bisoprolol, atenolol, og propranolol. Betablokkere kan ha bivirkninger som gjør at du føler deg svimmel eller trøtt, og astmatikere kan bli verre i pusten.

Eksempler på kalsiumblokkere inkluderer verapamil og diltiazem. Verapamil gir oftere lavere blodtrykk enn diltiazem. Dette kan gjøre at du føler seg svimmel.

Dersom betablokkere eller kalsiumblokkere ikke virker, kan legen foreslå at du tar digoksin i tillegg. Digoksin kan bidra til å roe ned hjertet ditt, men for noen bremser digoksin hjertet alt for mye. Det fungerer ikke så godt som diltiazem. Dessuten virker det ikke hvis du trenger behandling for å redusere hjertefrekvensen under trening.

Hvordan går det med meg?

Mer enn halvparten av de som får kortvarig atrieflimmer får sin normale hjerterytme tilbake innen det er gått to dager, uten behandling. Men for noen mennesker er det en kronisk tilstand.

Atrieflimmer øker din risiko for å få hjerneslag, men behandling kan hjelpe å redusere denne risikoen.

Se ventetider og velg behandlingssted

​Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.