Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Åreforkalkning i halskar (carotisstenose)

Åreforkalkning i halskarene, eller carotisstenose, øker sjansen for å få hjerneslag. Du vil vanligvis få tilbud om forebyggende behandling.

Foto: Doug Olson / Mostphotos

Hva er carotisstenose?

Carotisarteriene er viktige halspulsårer som forsyner oksygenrikt blod til størsteparten av hjernen. Du kan føle pulsen i disse arteriene med fingrene på hver side av halsen, like under kjeven.

Når halskarene forsnevres på grunn av fettavleiringer i karveggen (åreforkalkning), kalles det carotisstenose. Dette øker risikoen for hjerneslag. 

Risikofaktorer for å utvikle carotisstenose er sammenfallende med risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karlidelser. Eksempler på risikofaktorer er:

  • alderdom
  • røyking
  • annen hjertesykdom
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol

Legen kan lytte på halskarene dine for å avdekke trange kar.

Hvis du har hatt slag eller drypp, vil halskarene sannsynligvis bli undersøkt med ultralyd. Dette er en undersøkelse som viser hvordan blodet strømmer gjennom halspulsårene og om blodårene er trange.

Undersøkelsen er ufarlig, men det kan ta opptil 45 minutter før du blir ferdig.

Symptomer på carotisstenose

​De færreste som har avleiringer (plakk) i halskarene har symptomer. Ofte oppdages ikke tilstanden først etter et hjerneslag eller et lite drypp.

Et slag skjer vanligvis raskt og ofte uten forvarsel. Symptomer på slag kan være:

  • svakhet eller nummenhet på den ene siden av kroppen
  • svimmelhet og problemer med å gå
  • den ene siden av ansiktet kan henge
  • synsforstyrrelser, eller problemer med å snakke eller svelge
  • besvimelse
  • sterk hodepine

Symptomene på et drypp er sammenfallende med et hjerneslag, men de varer ikke så lenge. Varigheten kan variere mellom noen få minutter til 24 timer. Ved mistanke om slag, må du ringe 113 så raskt som mulig. Det er viktig å få medisinsk hjelp med en gang, selv om symptomene blir borte.

Om lag 10 av 100 personer som har et slag dør av det, men mange lever et normalt liv etterpå. 

Behandling av carotisstenose

Mange finner ut at de har carotisstenose etter at de har hatt et slag eller et drypp. Men det er mye du kan gjøre for å forebygge nye slag.

Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket og kolesterolnivået, og forbedre helsen generelt. Legemidler bidrar også.

Hvis du røyker, anbefales det sterkt at du prøver å slutte. Røyking skader blodårene og øker risikoen for hjerneslag. Er du overvektig kan du prøve å gå ned i vekt ved hjelp av et sunnere kosthold og fysisk aktivitet. 30 minutters aktivitet hver dag anbefales alle, selv om man er normalvektig.

Selv om du ikke mister mye vekt med økt aktivitet, er det mange helsemessige fordeler ved regelmessig mosjon, spesielt for hjertet og blodårene.

Hvis du har hatt et slag, kan det ligge noen begrensninger på hvordan du bør trene. Snakk om dette med legen din, og bli enige om et realistisk treningsprogram du kan starte med.  

Samtidig som det er viktig å holde seg aktiv, er det viktig å spise riktig. Prøv å spise minst fem porsjoner grønnsaker og frukt hver dag og unngå for mye salt, sukker, animalsk fett, og bearbeidet mat i kostholdet. Drikker du jevnlig alkohol, bør du prøve å redusere inntaket.

Hvis du har en annen medisinsk tilstand, som for eksempel hjerteproblemer, er det viktig at du prøver å holde sykdommen under kontroll.

Bruk av legemidler

Det vanligste legemiddelet mot carotisstenose er acetylsalisylsyre (blodfortynnende), men ikke alle kan bruke dette. Alternativt bruker noen klopidogrel eller tiklopidin.

Mange har også behov for kolesterol- og blodtrykksenkende legemidler. Begge disse kan forebygge hjerneslag. 

Kirurgisk behandling

Hvis forsnevringen av halskaret er svært alvorlig, eller du har hatt slag eller drypp, kan kirurgi være løsningen. Det finnes to typer kirurgiske behandlinger å velge mellom.

Ved carotisendarterektomi åpner man arterien i det trange partiet og renser ut fettavleiringer i åreveggen. Denne prosedyren kan gjøres i narkose, det vil si at du sover under operasjonen. Noen kirurger foretrekker å bruke lokalbedøvelse, noe som betyr at du er våken. Slik kan legen sjekke om hjernen reagerer på endringer i blodstrømmen under operasjonen.

De fleste komme seg helt etter noen dager etter operasjonen, men ingen kirurgiske inngrep er helt uten risiko. Diskuter derfor fordeler og mulige ulemper med kirurgen, før du bestemmer deg.

Den andre typen inngrep du kan få utført kalles stenting. Dette gjøres i områder som ikke er tilgjengelig for carotisendarterektomi, eller for de som tidligere har fått behandling, men har fått tilbakefall.

Ved stenting setter kirurgen inn et lite rør inne i halspulsåren hvor det er trangt. Dette stabiliserer åreveggen. Selve inngrepet er lite, men prosedyren i seg selv innebærer risiko for blodpropp og hjerneslag. Derfor må mulige ulemper veies opp mot fordelene.

Hva vil skje videre?

​Carotisstenose øker risikoen for slag og drypp, men ved hjelp av behandling og livsstilsendring kan du redusere risikoen betydelig. Utvalgte pasienter får tilbud om kirurgi. Vellykket carotisendarterektomi forebygger effektivt hjerneslag.