Abdominalt aortaaneurisme

Dersom karveggen i hovedpulsåren i magen er svak, kan den begynne å bule ut og forårsake en utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme). Er aneurismet stort kan det være svært farlig.

Abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren (aorta) i magen. Aorta er hovedarterien som forsyner kroppen med blod. Den er omtrent like tykk som en hageslange og går fra hjertet ned gjennom brystet og magen før den forgrener seg i mindre pulsårer.

Vi vet ikke nøyaktig hva som gjør at aortaveggen svekkes, men risikoen er høyere for: 

  • Menn. De har fire til seks ganger høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme enn kvinner.
  • Eldre. Disse aneurismene er uvanlige hos mennesker under 55 år. Risikoen øker med alderen. Opptil 10 av 100 menn i alderen 65 til 79 har abdominalt aortaaneurisme.
  • Røykere. Risikoen for å ha abdominalt aortaaneurisme øker jo lenger du har røkt.
  • Mennesker med slektninger med aneurismer, det vil si ett eller flere nære familiemedlemmer med aortaaneurisme.

Abdominale aortaaneurismer har en tendens til å bli større over tid. De fleste vokser sakte, men noen øker i størrelse ganske plutselig. Hvis et aneurisme er lite når det oppdages, kan det være at det aldri vokser seg stort nok til å forårsake problemer. Store aneurismer kan imidlertid være farlige, siden arterieveggen blir satt på strekk. Dersom veggen i aorta blir svært svak, kan den briste og forårsake massiv indre blødning. Dette er dødelig for rundt 90 av 100 personer.

Symptomer på abdominalt aortaaneurisme

​Du vil sannsynligvis ikke merke noen symptomer hvis du har abdominalt aortaaneurisme, men noen får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismet snart kan briste.

De to vanligste måtene et abdominalt aortaaneurisme blir oppdaget på er:

  • Et tilfeldig funn. Abdominale aortaaneurismer blir noen ganger funnet gjennom tester gjort av andre årsaker, som for eksempel en ultralydundersøkelse. De kan også oppdages under en rutinemessig fysisk undersøkelse når en lege kjenner på magen, hvis pasienten er tynn og aneurismet er stort. Hvis legen mistenker et aneurisme, vil du henvises til en ultralydundersøkelse.
  • Gjennom screening. Siden eldre menn har høyere risiko for å få abdominalt aortaaneurisme, anbefales det i noen land å undersøke menn mellom 65 og 75 år. I andre land undersøkes kun menn i samme aldersgruppe som røyker. Dette kalles screening. Kvinner og yngre menn tilbys også noen ganger undersøkelse hvis leger mener at de har en økt sjanse for et aneurisme (for eksempel hvis de har nære familiemedlemmer med aneurisme).

Hvis du er diagnostisert med abdominalt aortaaneurisme, vil legen måle hvor stort det er under ultralydundersøkelsen. Et aneurisme er ansett som stort hvis det er:

  • Over 5,5 cm i diameter for menn.
  • Over 5 cm i diameter for kvinner.

Behandling av abdominalt aortaaneurisme

Hvis aneurismet er lite og ikke forårsaker noen symptomer er det liten risiko for at det brister, og legen vil derfor anbefale observervasjon i stedet for operasjon. Hvis aneurismet er stort, forårsaker symptomer eller vokser raskt vil du sannsynligvis bli anbefalt kirurgi.

Observasjon

Under observasjon er det vanlig med ultralydundersøkelse for å sjekke størrelsen på aneurismet og veksthastigheten.

Hvor ofte du blir skannet, avhenger av hvor stort aneurismet er. Dersom aneurismet er veldig lite, trenger du kanskje bare ultralyd hvert annet eller tredje år, men hvis det er større, kan legen anbefale ultralyd hver sjette eller tolvte måned.

Når du er under observasjon, er det viktig med:

  • Røykeslutt. Røyking er knyttet til raskere aneurismevekst. Å slutte å røyke kan bidra til å bremse denne veksten.
  • Blodtrykkskontroll. Dersom blodtrykket er høyt, bør det senkes med blodtrykkssenkende legemidler.  
  • Kolesterolkontroll. Det er vanlig å senke kolesterolet med statiner.

Kirurgi

Reparasjoner for abdominale aortaaneurismer tar sikte på å styrke delen av aorta som buler, for å hindre at den sprekker. Det finnes to typer reparasjoner, og begge kan fungere godt.

  • Endovaskulær reparasjon. Denne operasjonen plasserer et kunstig stykke arterie, et graft inne i aneurismet. "Endovaskulær" betyr at operasjonen gjøres gjennom blodårene ved hjelp av små verktøy og kameraer. En kirurg gjør små kutt i lysken for å nå store blodårer. Kirurgen fester graftet til et tynt rør. Han bruker røntgenstråler til å lede graftet gjennom blodårene og inn i aneurismet. Når graftet er på riktig sted, fester kirurgen det med små kroker eller pinner.
  • Åpen reparasjon: I en åpen aneurismereparasjon åpner kirurgen buken for å komme til aorta direkte. Kirurgen åpner deretter aneurismet og syr inn et graft. Aneurismet blir deretter lukket med graftet innsydd.

Endovaskulær reparasjon er en nyere type operasjon, men det blir stadig vanligere siden det er en mindre operasjon med raskere rekonvalesens. I noen tilfeller beveger imidlertid graftet seg eller lekker etter en endovaskulær reparasjon, noe som krever en ny operasjon. Som et resultat, anbefaler leger at de har regelmessig skanning, som for eksempel ultralyd eller CT-skanning for å sjekke disse reparasjonene. Dette betyr vanligvis én skanning etter en måned og én etter 12 måneder etter reparasjonen, og deretter hvert femte år.

Regelmessige skanninger er vanligvis ikke nødvendig etter en åpen reparasjon.

Både endovaskulære og åpne reparasjoner kan noen ganger forårsake alvorlige komplikasjoner, som for eksempel hjerte- og karproblemer, blødninger og infeksjoner. For å forebygge hjerte- og karproblemer, kan legen anbefale å ta betablokkere i dagene fram til operasjonen. Du vil også sannsynligvis bli gitt antibiotika under og etter operasjonen for å forhindre infeksjon.

Prognose ved abdominalt aortaaneurisme

​Abdominale aortaaneurismer gir sjelden komplikasjoner, men hvis et aneurisme sprekker er sjansene for overlevelse små. Derfor er det viktig å oppdage disse aneurismene tidlig. Du vil få hjelp av legen med oppfølging og vurderinger.