Trigeminusnevralgi (ansiktssmerter)

Trigeminusnevralgi er en svært smertefull tilstand som rammer ansiktet. Det finnes ingen helbredende kur, men legemidler eller kirurgi kan ofte gi lindring.

Kvinne med smerter i ansiktet.
Foto: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

Trigeminusnevralgi er anfall av plutselige, korte anfall av sterke smerter i ansiktet. De påvirker vanligvis bare den ene siden av ansiktet, og de vender stadig tilbake. Smerten kommer fra trigeminusnerven som leder impulser fra ansiktet til hjernen.

Normalt vil denne nerven kun sende smertesignaler til hjernen hvis den provoseres, som for eksempel å bli slått i ansiktet. Har du trigeminusnevralgi kan smerten oppstå tilfeldig uten grunn.

Trigeminusnevralgi ser ut til å være spesielt vanlig hos personer med multippel sklerose. Den er også mer vanlig hos personer over 50 år og rammer kvinner oftere enn menn.

Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker trigeminusnevralgi. Smertetilstanden kan ha flere ulike årsaker, men den vanligste ser ut å være små blodkar i ansiktet som presser på trigeminusnerven. Dette kalles vaskulær kompresjon av trigeminusnerven.

Symptomer på trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi er svært smertefullt. Smerten kan vare fra noen få sekunder til et par minutter om gangen, og påvirker vanligvis bare den ene siden av ansiktet.

Symptomer

  • Plutselig, sterk, stikkende smerte i ansiktet. Noen pasienter beskriver det som følelsen av et elektrisk støt.

  • De fleste føler smerte i eller rundt kinnet, eller kjeven.

  • Smerter kan også forekomme i de nedre øyelokkene, nesen, leppene og tannkjøttet. Noen føler smerte rundt øyet eller i pannen, men dette er mindre vanlig.

Smerteanfall kan komme uten forvarsel, men kan også bli utløst av å snakke, spise og drikke, pusse tennene, barbering, børsting av håret, at man snur seg mot vinden eller andre bevegelser.

Anfallene kan komme rett etter hverandre, eller de kan komme og gå. Noen har en serie av smertefulle anfall som varer i flere uker, men smertene kan også være fraværende i lang tid.

Det finnes ingen test for å påvise trigeminusnevralgi. Diagnosen settes på bakgrunn av en undersøkelse av ansiktet og spørsmål om smertene. Du må kanskje undersøkes for andre sykdommer.

Hvis legen ikke er sikker på diagnosen, må du bli henvist til en MR-undersøkelse. Undersøkelsen kan avdekke om du har blodårer som trykker på trigeminusnerven. En MR-undersøkelse kan også utelukke en mer alvorlig årsak til smertene.

Behandling av trigeminusnevralgi

Det finnes flere forskjellige behandlingsformer for trigeminusnevralgi. Du vil trolig bli tilbudt et legemiddel først. Har du dårlig effekt av behandlingen, kan operasjon være et alternativ.

Bruk av legemidler

Epilepsilegemiddelet karbamazepin gir god smertelindring hos 3 av 4 pasienter og er ofte førstevalgsbehandling ved trigeminusnevralgi. Man starter med en lav dose og øker dosen i samråd med lege til man oppnår effekt uten for mange plagsomme bivirkninger. Vanlige bivirkninger er trøtthet, svimmelhet og treg mage. Kontakt lege for råd dersom du får utslett, da noen kan få en farlig allergisk reaksjon av legemiddelet.

Legemiddelet okskarbazepin virker like effektivt som karbamazepin og kan være nyttig hos pasienter med manglende effekt av karbamazepin.

Baclofen er et annet legemiddel som kan forsøkes, og det finnes også andre.

Kirurgi

Den vanligste operasjonen for å behandle trigeminusnevralgi er mikrovaskulær dekompresjon. Forskning viser at mange har god effekt av operasjonen.

Hensikten med operasjonen er å hindre omkringliggende blodårer å trykke på roten av trigeminusnerven. Operasjonen kan utføres uten sykehusinnleggelse, i lokalbedøvelse.

Mikrovaskulær dekompresjon er imidlertid en stor operasjon. Den kan forårsake komplikasjoner som tap av hørsel på det ene øret, svake ansiktsmuskler, nummenhet i ansiktet og dobbeltsyn.

Det finnes andre metoder enn mikrovaskulær dekompresjon som kan forsøkes. Stereotaktisk kirurgi bruker strålebehandling for å døyve smerten, men har sannsynligvis dårligere effekt enn mikrovaskulær dekompresjon.

En metode kalt nerveblokade kan se ut til å ha effekt. Ulempen er at smertene ofte kommer tilbake i løpet av noen år.

Ballongkompresjon av nerven innebærer å sette inn og blåse opp en liten ballong under huden nær nerven. Inngrepet stopper nerven fra å jobbe. Metoden ser ikke ut til å fungere like bra som mikrovaskulær dekompresjon, men den kan ha færre bivirkninger.

Perifer nevrektomi innebærer å fjerne en del av nerven, men har ikke like god effekt som noen av de andre teknikkene. Inngrepet kan forårsake tap av følelse i deler av ansiktet og anbefales sannsynligvis bare i de tilfellene hvor annen behandling ikke har hatt ønsket effekt.

Alle metodene innebærer risiko for komplikasjoner. Rådfør deg derfor med lege om de ulike alternativene, hvor godt egnet de er for deg og hvor sannsynlig det er å få komplikasjoner.

Dette kan du selv gjøre

Du har kanskje lagt merke til at enkelte faktorer kan trigge smerteanfallene, som for eksempel å spise eller å børste håret.

For å unngå de utløsende faktorene kan du forsøke å:

  • Unngå å sitte i trekk fra et klimaanlegg
  • Beskytte ansiktet med et skjerf når du går ut i kaldt vær
  • Unngå svært varme eller svært kalde drikker eller mat
  • Bruke et sugerør. Da unngår du å få varm eller kald drikke på det området av munnen som gir smerte
  • Bruke de smertefrie periodene til å spise

Det er ikke overraskende at mange mennesker som har langvarige smerter blir deprimerte. Kjenner du deg deprimert bør du snakke med legen din. Det finnes flere gode behandlinger mot depresjon.

Hva vil skje videre?

Du kan ha lange perioder uten smerter. Men, ettersom du blir eldre, kan trigeminusnevralgianfallene komme hyppigere og bli mer smertefulle. De smertefrie intervallene kan bli kortere, og noen kan få kroniske smerter. Behandlingsvalg avhenger av hvor alvorlig pasienten er plaget, og ny forskning bringer stadig frem forskjellige alternativer.